Av Harald Aas

Forslag om å åpne kollektivfeltene for kameratkjøring har vært møtt med protester fra kollektivselskapene samt miljøbevegelsen. I Trondheim har man siden mai i år høstet erfaring med ”sambruksfelt” ved å gå i motsatt retning: I stedet for å åpne opp et kollektivfelt for kameratkjøring og dermed overføre rettigheter fra kollektivtrafikken til privatbilene, har man reservert høyrefeltet i Elgeseter gate, som er byens innfartsåre fra syd, for busser, drosjer og biler med 2 eller flere personer (2+). Matpakkerkjørerne er fortrengt til venstrefeltet. Dermed har man forbedret fremkommeligheten for kollektivtrafikken samtidig som man belønner kameratkjøring, sier prosjektleder Torbjørn Haugen ved SINTEF som har stått for gjennomføring av forsøket i samarbeid med Statens vegvesen. Forsøket startet 9. mai i år og så langt er erfaringene positive. Sambruksfeltet har en lengde på omkring en kilometer.

Rushtidstoppene fjernet
- Det var mange som var skeptiske da vi satte i gang forsøket. I Europa er det kun Leeds, Madrid og Stockholm har erfaring fra liknende sambruksfelt, og mange så for seg kaos i oppstartfasen, sier Haugen. På forhånd gjennomførte han detaljerte simuleringer av trafikkbelastningen. Simuleringene viste at et sambruksfelt ville gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken uten at øvrig trafikk ville påføres dramatiske endringer i reisetid. Før- og etterregistreringer viser også at forsøket har vært en suksess, og har bekreftet resultatene fra simuleringene.

- Kjørehastigheten for de som benytter sambruksfeltet er meget god og stabil over hele døgnet. I den sterkest belastede perioden i morgenrushet er tidsbesparelsen opp til 2,5- 3 minutter. Det vil si at kjøretiden halveres på den aktuelle strekningen. Maksimal reisetid i det andre feltet er ikke blitt vesentlig lengre enn i førsituasjonen, men rushperioden har blitt noe lengre om morgenen, sier Haugen.

Flere kjører sammen
Andelen biler med 1 eller flere passasjerer har økt fra
30% til 34%, mens andelen biler uten passasjerer har sunket tilsvarende fra
70% til 66%.

Før forsøket startet viste tellinger i morgenrushet at omtrent 70 prosent av bilistene kjørte alene i morgenrushet og i 28 prosent av bilene var det to personer. Kun i to prosent av bilene var det tre eller flere personer. Etter at sambruksfeltet ble etablert er andelen som kjører alene sunket til ca 66 prosent, mens andelen biler med to personer har steget tilsvarende med omkring 4 prosentpoeng. Dette betyr at omkring 100 biler nå har to personer i stedet for en inn til byen om morgenen, sier Haugen. Han skulle gjerne ha sett at forsøket hadde omfattet en enda lenge strekning. Dette hadde ikke gitt noen vesentlig endring i avviklingssituasjonen, men da hadde muligens motivasjonen til kameratkjøring vært enda sterkere.

Sambruksfeltet er foreløpig et forsøksprosjekt fram til mai 2002 og et samarbeid mellom SINTEF, Statens vegvesen, Trondheim kommune og Politiet som har skiltmyndighet. Da forsøket skulle etableres ville de kommunale politikere at sambruksfeltet skulle gis en enda sterkere miljøprofil ved at kun privatbiler med tre eller flere personer (3+) skulle få lov til å bruke feltet. Dette ville ha vært et sterkt incentiv for folk til å kjøre sammen. Både Statens vegvesen og SINTEF, som hadde gjort modellberegningene, advarte imidlertid mot dette alternativet fordi beregningene viste at det ville skape betydelige trafikkproblemer, mer utslipp av CO2 (økt drivstofforbruk), CO, HC og NOx, og dårligere trafikksikkerhet.

Før sambruksfeltet ble etablert fordelte trafikken seg med 48 prosent av bilene i venstre felt og 52 prosent i høyre felt. Etter etableringen går 66 prosent av trafikken i venstrefeltet og 34 prosent i høyrefeltet, noe som har vist seg å gi en svært bra utnyttelse av vegkapasiteten og økt fremkommeligheten for kollektivtransporten. - Dersom vi kun skulle ha tillatt privatbiler med tre eller flere personer å bruke sambruksfeltet, ville med dagens trafikkfordeling kun to prosent av privatbilene kunne bruke feltet, sier Haugen. Dette ville opplagt skapt store køer. I dag har han inntrykk av at bilistene stort sett er fornøyd.

- Så langt vi har registrert har ikke forsøket i Elgeseter gate ført til mindre trafikk totalt sett. Vi var redd for at sambruksfeltet, og da særlig om det hadde blitt en 3+ løsning, skulle føre til større belastning på småveger i området. Dette ville være sterkt uønsket både ut fra miljø- og trafikksikkerhetssynspunkt, men det har ikke skjedd.

Informasjonskampanjer
Selve etableringen av sambruksfeltet har vært en stor informasjonsutfordring for Vegkontoret i Sør-Trøndelag. I tillegg til informasjonskampanjer er sambruksfeltet merket med skilt og etter hvert ble det også malt ”Buss, Taxi, 2+” i vegbanen.
- I dag er det omkring 10-15 prosent av bilene som kjører i feil felt. Bøtene for å kjøre i feil felt er på 2500 kroner, men hittil har ikke politiet bøtelagt noen. Det er imidlertid gjennomført kontroller hvor trafikanter som kjører alene i sambruksfeltet er blitt stoppet og informert om reguleringen. I forsøket man har gjennomført i Leeds og Stockholm gjaldt reglene for sambruksfeltet kun i rushtiden, mens det i Elgeseter gate gjelder hele døgnet, sier Haugen. Utgangspunktet for dette var at man mente det var enklere for trafikantene å forholde seg til regelendringen dersom den gjaldt hele døgnet.

Vegdirektoratet fornøyd
- Vi mener fordelen for de som kjører i sambruksfeltet er klart større enn ulempene for dem som nå må kjøre i venstrefeltet. Derfor konkluderer vi med at forsøket er vellykket, sier senioringeniør Snorre Lægran ved Miljø og samfunnsavdelingen i Vegdirektoratet. Forsøket er finansiert gjennom Vegdirektoratets Etatsprogram Kollektivtransport.

- En grunn til at dette har slått så positivt ut er at hele 60 prosent av personene som bruker Elgeseter gate i rushperioden om morgenen er busspassasjerer. Bussene representerer imidlertid bare omkring fem prosent av kjøretøyene. Ved å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken har vi gjort at svært mange kommer hurtigere fram, sier Lægran. Liknende sambruksfelt som i Trondheim planlegges også i Kristiansand og i Bergen.

Steinar Simonsen som har vært kontaktperson ved Vegkontoret i Sør-Trøndelag er også svært godt fornøyd med sambruksfeltet: - Beregningene viser blant annet at antallet "persontimer" (tidsforbruk multiplisert med antallet personer) i morgenrushet er redusert med hele 20%. Dette har selvsagt sin årsak i at det er mer enn 75% av det totale antallet personer som benytter sambruksfeltet, altså busstrafikantene og personene i biler med 2 eller flere personer i.

Vegkontorene invitert
I Nasjonal transportplan står det at man skal gjøre forsøk med å åpne eksisterende kollektivfelt for kameratkjøring. - Vi er i ferd med å følge opp dette og har nylig sendt brev til alle vegkontorene hvor vi ber dem gi tilbakemelding om de har kollektivfelt som de mener egner seg som sambruksfelt. Forutsetningen er at kollektivtrafikken ikke blir forsinket ved slike prøveprosjekter, sier Lægran. I slike konverterte kollektivfelt vil man kreve minimum tre personer i bilen for at man skal få bruke feltet, ikke minimum to slik som i Trondheim. Vegkontorene er også bedt om å gi tilbakemelding på om det er veger med to felt i hver retning hvor det ene feltet kan gjøres om til sambruksfelt. Fristen for respons fra vegkontorene er 1. november.