Totalt sett burde ca. 1 % av førerne ha latt bilen stå på grunn av bruk av trafikkfarlige stoffer,» skriver artikkelforfatterne i denne oppsummeringen av foreløpige resultater fra en omfattende veikantundersøkelse. De presenterer tall for legemidler, narkotika og alkohol i innhentede spyttprøver.
| Hallvard Gjerde er seniorforsker i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Terje Assum er forsker II ved Transportøkonomisk institutt |
AV HALLVARD GJERDE OG TERJE ASSUM
Som en del av den europeiske veikantundersøkelsen DRUID samlet Folkehelseinstituttet fra april 2008 til mars 2009 inn over 9000 spyttprøver fra norske motorførere i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Utrykningspolitiet (UP).
Prøvene ble samlet inn på Østlandet, Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. Totalt avga 94 % av de spurte førerne spyttprøver som ble analysert med henblikk på ca. 30 ulike rusmidler og trafikkfarlige legemidler.
Foreløpige tall viser at det ble påvist trafikkfarlige stoffer i 6,7 % av spyttprøvene, i de aller fleste tilfellene små mengder som ikke ville føre til økt ulykkesrisiko.
Det ble funnet trafikkfarlige legemidler i 4,5 % av prøvene, narkotika i 2,0 % og alkohol over 0,2 ‰ i 0,3 % av prøvene. Det er altså mindre promillekjøring i Norge nå enn på 80-tallet, da 0,3 % av førerne hadde mer enn 0,5 ‰.
Det vanligst forekommende trafikkfarlige legemiddelet var sovemiddelet zopiklon, som blant annet finnes i preparatet Imovane. Ellers var beroligende stoffer og sterke smertestillende stoffer vanlig. Av narkotiske stoffer, ble cannabis påvist oftest (1,2 %), dernest kokain (0,5 %) og amfetaminer (0,5 %). Blant menn under 35 år var ca. 5 % av spyttprøvene positive på narkotiske stoffer.
I forhold til TEST-prosjektet som ble gjennomført 3 år tidligere, var det en ca. tredobling av forekomsten av kokain. Det var også en økning i antall spyttprøver som inneholdt cannabis-stoffer, men denne økningen skyldtes hovedsakelig at prøvetakingsutstyret som ble benyttet for spytt i DRUID var bedre; det ga færre falskt negative prøver for cannabis enn det som ble benyttet i TEST-prosjektet. Når det gjelder trafikkfarlige legemidler, er resultatene ganske like i de to studiene. Totalt sett burde ca. 1 % av førerne ha latt bilen stå på grunn av bruk av trafikkfarlige stoffer.
Det nye med DRUID i forholt til TEST er at også Vestlandet, Midt- Norge og Nord-Norge ble med i studien, og resultatene viser store forskjeller mellom ulike deler av landet (se figur 1).
Analyse av spyttprøvene viste funn av trafikkfarlige legemidler i 5,2 % av prøvene fra Østlandet, men 3,6 - 3,8 % i prøvene fra andre landsdeler. Det var høyest forekomst av narkotiske stoffer i spyttprøver fra Østlandet, slike stoffer ble funnet i hele 2,5 % av prøvene. På Vestlandet og i Midt-Norge var bare rundt 1 % positive på narkotika, mens det i Nord-Norge var ca. 2 % positive prøver på narkotiske stoffer.
Det var også forskjeller mellom tettsteder og landsbygd (figur 2).
Det ble funnet narkotiske stoffer i 2,6 % av spyttprøvene fra Stor- Oslo, i 2,3 % av prøvene fra tettsteder utenfor Oslo og i 1,4 % av prøvene tatt utenfor tettsteder. For legemidler var det liten forskjell, mellom 4,3 % og 4,8 %. Det ser også ut til å være noe mer promillekjøring i Oslo-området enn på landsbygden, men forskjellene var små.
Resultatene som presenteres her er foreløpige. Etter korrigering i forhold til normaltrafikk (såkalt vekting) vil tallene bli noe annerledes, men trendene forventes å bli de samme. Endelig rapport vil bli tilgjengelig i løpet av 2010.
| Hallvard Gjerde er seniorforsker i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Terje Assum er forsker II ved Transportøkonomisk institutt |
AV HALLVARD GJERDE OG TERJE ASSUM
Som en del av den europeiske veikantundersøkelsen DRUID samlet Folkehelseinstituttet fra april 2008 til mars 2009 inn over 9000 spyttprøver fra norske motorførere i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Utrykningspolitiet (UP).
Prøvene ble samlet inn på Østlandet, Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. Totalt avga 94 % av de spurte førerne spyttprøver som ble analysert med henblikk på ca. 30 ulike rusmidler og trafikkfarlige legemidler.
Foreløpige tall viser at det ble påvist trafikkfarlige stoffer i 6,7 % av spyttprøvene, i de aller fleste tilfellene små mengder som ikke ville føre til økt ulykkesrisiko.
Det ble funnet trafikkfarlige legemidler i 4,5 % av prøvene, narkotika i 2,0 % og alkohol over 0,2 ‰ i 0,3 % av prøvene. Det er altså mindre promillekjøring i Norge nå enn på 80-tallet, da 0,3 % av førerne hadde mer enn 0,5 ‰.
Det vanligst forekommende trafikkfarlige legemiddelet var sovemiddelet zopiklon, som blant annet finnes i preparatet Imovane. Ellers var beroligende stoffer og sterke smertestillende stoffer vanlig. Av narkotiske stoffer, ble cannabis påvist oftest (1,2 %), dernest kokain (0,5 %) og amfetaminer (0,5 %). Blant menn under 35 år var ca. 5 % av spyttprøvene positive på narkotiske stoffer.
I forhold til TEST-prosjektet som ble gjennomført 3 år tidligere, var det en ca. tredobling av forekomsten av kokain. Det var også en økning i antall spyttprøver som inneholdt cannabis-stoffer, men denne økningen skyldtes hovedsakelig at prøvetakingsutstyret som ble benyttet for spytt i DRUID var bedre; det ga færre falskt negative prøver for cannabis enn det som ble benyttet i TEST-prosjektet. Når det gjelder trafikkfarlige legemidler, er resultatene ganske like i de to studiene. Totalt sett burde ca. 1 % av førerne ha latt bilen stå på grunn av bruk av trafikkfarlige stoffer.
Det nye med DRUID i forholt til TEST er at også Vestlandet, Midt- Norge og Nord-Norge ble med i studien, og resultatene viser store forskjeller mellom ulike deler av landet (se figur 1).
Analyse av spyttprøvene viste funn av trafikkfarlige legemidler i 5,2 % av prøvene fra Østlandet, men 3,6 - 3,8 % i prøvene fra andre landsdeler. Det var høyest forekomst av narkotiske stoffer i spyttprøver fra Østlandet, slike stoffer ble funnet i hele 2,5 % av prøvene. På Vestlandet og i Midt-Norge var bare rundt 1 % positive på narkotika, mens det i Nord-Norge var ca. 2 % positive prøver på narkotiske stoffer.
Det var også forskjeller mellom tettsteder og landsbygd (figur 2).
Det ble funnet narkotiske stoffer i 2,6 % av spyttprøvene fra Stor- Oslo, i 2,3 % av prøvene fra tettsteder utenfor Oslo og i 1,4 % av prøvene tatt utenfor tettsteder. For legemidler var det liten forskjell, mellom 4,3 % og 4,8 %. Det ser også ut til å være noe mer promillekjøring i Oslo-området enn på landsbygden, men forskjellene var små.
Resultatene som presenteres her er foreløpige. Etter korrigering i forhold til normaltrafikk (såkalt vekting) vil tallene bli noe annerledes, men trendene forventes å bli de samme. Endelig rapport vil bli tilgjengelig i løpet av 2010.
