Et mulig tiltak mot ungdomsulykkene: gradert førerkort fra 17 1/2 år

AV TORKEL BJØRNSKAU OG KLAUS OTTERSEN

At ungdom har høy risiko for å bli skadet eller drept i trafikken, er velkjent. Dette er blant de evige sannheter, og en rekke tiltak, først og fremst opplæring, er iverksatt for å redusere problemet.

Hva som er mindre kjent, er at ungdoms risiko for skader og død varierer sterkt mellom trafikantgrupper; nesten ingen blir skadet eller drept som syklister, få som fotgjengere, men relativt mange på moped, MC og i bil.

For å vurdere hvor utsatt de ulike gruppene er, benyttes ofte ulike mål på risiko, som antall drepte eller skadde per førerkort eller per kjørt kilometer. Gjennom Statens vegvesens forskningsprogram om høyrisikogrupper i trafikk er det beregnet slike risikotall for ulike grupper av trafikanter, blant andre unge bil-og motorsykkelførere (Bjørnskau mfl. 2010).

På bakgrunn av data fra midt på 1990-tallet har Fridulv Sagberg dokumentert at unge bilførere har svært høy risiko de første månedene etter at de har fått førerkort, og at denne risikoen halveres etter 9–10 måneder (Sagberg 2000). Data fra Statens vegvesens høyrisikoprogram viser at risikobildet var det samme i 2008, jf. figur 1.

Figur 1. Risiko for trafikkuhell for bilførere (inklusive materielle skader) per millioner kjørte kilometer fordelt på måneder etter avlagt førerprøve.. Kilde: Bjørnskau 2008; Backer-Grøndahl 2010.

Unge MC-førere ekstremt utsatt
Selv om risikoen for unge bilførere er høy, er det mange ganger farligere for ungdom å kjøre motorsykkel enn å kjøre bil, jf. figur 2. En undersøkelse av risiko med motorsykkel (Bjørnskau mfl. 2010) viser at MC-førere har mye høyere risiko enn bilførere, men også at forskjellen i risiko er større for ungdom enn for middelaldrende.

For aldersgruppen 18–24 år er motorsykkel mer enn åtte ganger så farlig som bil, for aldersgruppen 25–34 år er det sju ganger så farlig; for aldersgruppen 50–64 er det fire ganger så farlig og, endelig, for gruppen over 65 år er det omtrent tre ganger så farlig. Men 16–17 åringene på lett MC har tre–fire ganger så høy risiko som MC-førere på 18–24 år, og 28 ganger så høy risiko som bilførere på 18–24 år!

Bilulykker er det største ulykkesproblemet for ungdom, målt i omfang, men om man ser på risikoen for den enkelte ungdom som er ute på veien, er det mange ganger farligere å kjøre motorsykkel. Og, som det fremgår av figuren, ungdom på 16–17 år har ekstremt høy risiko på lett motorsykkel.

Figur 2. Skadde eller drepte førere av motorsykkel og bil per million kjøretøykilometer fordelt på alder og kjøretøy. Skadetallene for motorsykkel er gjennomsnitt av tre år 2006-2008. Kjøretøykilometer er fra 2007-2008. Kilde: TØI rapport 1075/2010.

I Samferdsel nr. 1, 2011, peker Fridulv Sagberg på to viktige tiltak for å redusere antall ulykker med unge bilførere; gradert førerkort, dvs. førerkort med restriksjoner på kjøring (tidspunkt, passasjerer), og økt mengdetrening før avlagt førerprøve. Begge disse tiltakene har dokumentert ulykkesreduserende effekt (Elvik mfl. 2009, Gregersen 1997, Sagberg 2000), og de fører til at den høye risikoen med en gang man kjører på egen hånd, reduseres.

Privat øvelseskjøring er som kjent innført, men gradert førerkort er vanskelig å innføre i Norge. Det møter motstand fordi mange 18-åringer har legitimt behov for å kjøre til og fra jobb, også på nattestid.

Forsøk med kombinasjoner av tiltak
For ungdom mellom 16 og 18 år er alternativet til kollektivtransport sykkel, moped og lett motorsykkel. For mange ungdommer i denne alderen er sykkel et lite aktuelt alternativ. For å stimulere til å velge bort de farligste kjøretøyene (lett MC) og redusere antall ungdommer som blir skadet og drept, kan en idé være å innføre forsøk med en pakke med tiltak. Tre elementer i en slik pakke kan være:

1. Stimulere til økt mopedkjøring fremfor kjøring med lett motorsykkel
2. Stimulere til økt mengdetrening med bil
3. Gjøre det mulig å erverve gradert førerkort for bil ved 17 ½ år.

1. Moped er et rimeligere alternativ enn lett motorsykkel, og ulykker med moped er gjennomgående mindre alvorlige enn ulykker med lett motorsykkel. Lavere kostnader gjør også at mange velger moped framfor lett MC. Et problem i dag er imidlertid EU-kravet om 45 km/t som maks. tillatt hastighet for moped. Ungdom (og deres foreldre) opplever at 45 km/t er for sakte og gir dårlig kjøreopplevelse (kommer bare opp i 3. gir), og trimming er dessverre blitt svært vanlig. Trimming er veldig enkelt, og trimmede mopeder kan fort komme opp i 75 km/t. Hvis myndighetene hadde økt tillatt hastighet til 55 km/t for moped, ville kanskje mange godtatt dette og latt være å trimme mopeden. Mopeden ville vært et gunstigere transportmiddel, bedre egnet i spredtbygde områder, og flere ville (kanskje) ha valgt moped fremfor lett motorsykkel.

2. Mengdetrening med bil fra 16 år gir meget god effekt. Det viser både norske og svenske studier. I tillegg til å få mye kjøreerfaring og bedre tekniske ferdigheter, styrker mengdetrening forståelsen av samhandlingen mellom ulike trafikantgrupper. Begge disse momentene – manglende tekniske ferdigheter og manglende forståelse av samhandling – er viktige bidrag til at unge bilførere har høyere risiko enn eldre bilførere. Problemet i dag er at få trener så mye at det blir særlig mengde (km) av det. Myndighetene har lagt til rette for mengdetrening ved å tillate privat øvelseskjøring fra fylte 16 år, men det finnes ingen aktive stimulanser for å øke mengdetreningen. Hva med et pakketilbud der myndighetene tilbyr at teoriprøven for bilførerkort kan avlegges ved fylte 16 år, og at prøven for et gradert førerkort kan avlegges i en alder av 17 ½ år – betinget av hyppig øvelseskjøring i mellomtiden?

3. Gradert førerkort er benyttet med suksess i andre land. Ved å tilby dette fra 17 ½ år vil det oppleves som en positiv stimulering, og det vil trolig være politisk langt mer spiselig enn gradering fra 18 år. Forskning viser at ungdom er mer risikoutsatt på visse tider av døgnet/uka og at passasjerer kan ha negativ innvirkning. Med mye trening i trygge omgivelser, med trygge passasjerer (foreldre) og med gradert førerkort der man har restriksjoner på førerretten, vil en oppnå en utvidelse av perioden der unge førere «passes på» i trafikken. Forhåpentlig kan det både bidra til å redusere den høye risikoen de i dag har med en gang de kjører på egen hånd, og bidra til å flytte ungdomstrafikken over på tryggere kjøretøy.

Ut fra det vi i dag vet om risiko og effekter av tiltak, er det all grunn til å tro at et slikt kombinasjonstiltak vil redusere antall skadde ungdommer i trafikken. Det vil føre til at de sikrere transportmidlene (bil, moped) framstår som mer attraktive enn de usikre (lett MC) og til at unge bilførere får erfaring over lengre tid i trygge omgivelser. Det vil kunne redusere ulykkestallet både for unge MC-førere og for unge bilførere.

Forslag: Prøv det i deler av landet

Men, vi vet ikke om det virker før vi har prøvd det ut. Et problem i Norge (og i mange andre land) er at svært mange tiltak, som endringer i føreropplæring mv., gjennomføres over hele landet på én og samme tid, noe som gjør det vanskelig å evaluere dette på en god måte.

Vi foreslår derfor at man prøver ut et slikt pakketiltak med gradert førerkort osv. i noen fylker eller regioner slik at man kan bruke andre fylker/regioner som kontroll. Da vil man ha gode muligheter for måle om tiltaket har effekt.

Referanser
Backer-Grøndahl, A. (2010). Ungdom, utvikling og ulykker. TØI rapport 1088/2010, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Bjørnskau, T. (2008). Learning the rules of the road – do violations necessarily increase the risk of young drivers? International Conference of Traffic and Transport Psychology, September 2008, Washington D.C.

Bjørnskau, T., Nævestad T-O., Akhtar J. (2010). Trafikksikkerhet blant mc-førere. En studie av risikoutsatte undergrupper og mulige tiltak. TØI rapport 1075/2010, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R., Høye, A., Vaa, T., Sørensen M. (2009). The handbook of road safety measures. Second edition, Emerald.

Gregersen, N.P. (1997). Utvärdering av 16-årsgräns för övningskörning. VTI-rapport 418, Väg-och Transprotforskningsinsitutet, Linköping.

Sagberg, F. (2000). Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven. TØI rapport 498/2000, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Sagberg, F. (2011). Mange alvorlige ulykker med unge menn bak rattet: Mer kjøretrening og gradert førerkort kan redusere risikoen. Samferdsel nr. 1, 4–5.