Illustrasjonsfoto: Jens Kr. Steen Jacobsen |
Artikkelforfatterne er henholdsvis forsker og forskningsleder for reiseliv på Transportøkonomisk institutt (TØI) |
AV EIVIND FARSTAD OG PETTER DYBEDAL
Samferdsels redaksjon gjør oppmerksom på at den her omtalte Gjesteundersøkelsen er blitt gjennomført av TØI siden starten i 1994
Rett etter påske kom rapporten for Gjesteundersøkelsen 2011, den siste av en serie årlige rapporter om undersøkelsene blant utenlandske turister, som ble påbegynt i 1994.
Undersøkelsen dekker alle utenlandske turister i Norge, dvs. både ferie- og fritidsreisende og yrkesreisende, overnattingsgjester og dagsbesøkende. Den baserer seg på et utvalg på ca. 12 000 intervjuer av utlendinger per år, kombinert med oppgaver over trafikktall fra trafikkselskapene, flyplassene, Statens vegvesen, Tollvesenet og politiet mfl.
Reiselivet – hvem, hva, hvor
Oppdragsgiver har de senere år vært reiselivsavdelingen ved Innovasjon Norge, men resultatene fra undersøkelsen har betydelig allmenn interesse ut over reiseliv og turisme. Samferdsel og persontransport er viktige komponenter for nær sagt all reiselivsaktivitet i Norge. Gitt Norges beliggenhet i Europa og landets langstrakte geografi, sier det seg selv at velfungerende samferdsel er helt avgjørende for et konkurransedyktig reiseliv i Norge.
Tilsvarende er også turismeaktivitet svært viktig som kundegrunnlag for transportaktørene og samferdselssektoren for øvrig. For eksempel kan turisme bidra til at rutetilbud og annen transportinfrastruktur (for eksempel Hurtigruten, enkelte flyplasser, togstrekninger, fergeruter, nasjonale turistveger, osv.) kan opprettholdes til glede for befolkningen ellers. Oppdatert og detaljert kunnskap om turismetrafikkstrømmer til og i landet er derfor viktig for både transportsektoren og samferdselsmyndighetene i Norge.
I et samferdselsperspektiv er det for eksempel interessant at luftfarten har vært en av driverne for turisme til Norge fra utlandet (figuren). I perioden 2001 til 2011 finner vi en økning på hele 111 prosent i antall overnattingsgjester som kommer med fly, mens antallet bilturister økte med 41 prosent og antallet fergereisende med 27 prosent.
Figur 1. Utenlandsk forretnings- og ferietrafikk i Norge i perioden 2001– 2011
etter transportmåte for overnattingsgjester. Tusen ankomster.
Et annet eksempel på viktig informasjon er den geografiske fordelingen av trafikkstrømmene inn og ut av landet. Tabellen nedenfor viser at grenseovergangene på Østlandet er dominerende når det gjelder turismerelatert biltrafikk. Hele 81 prosent av utenlandske bilturister i sommersesongen brukte en av grenseovergangene på Østlandet ved utreise fra Norge.
Tabell 1. Utenlandske kjøretøy som bruker en av vegovergangene på reisen
ut av Norge etter utreisested. Sommersesongen 2011. Prosent.
Østlandet er viktig som landsdelsreisemål i seg selv, og har den høyeste andelen av utenlandske gjestedøgn (37 prosent) i sommersesongen, sammenlignet med Vestlandet (28 prosent) og Nord Norge (14 prosent). Likevel kommer betydningen av Østlandet og transportinfrastrukturen i landsdelen enda tydeligere frem når man ser på hvilke steder de ferierende har besøkt i Norge. Tre av fire ferieturister oppgir å ha besøkt ett eller flere steder på Østlandet i løpet av sommerferien. 53 prosent har vært innom Oslo på veien, tilsvarende tall er for eksempel 28 prosent for Bergen, 18 prosent for Trondheim og ni prosent for Tromsø.
Resultatene fra Gjesteundersøkelsen viser også at de nasjonale turistvegene er viktige for bilturistene til Norge. Nesten 50 prosent av de utenlandske bilturistene i sommersesongen hadde kjennskap til de nasjonale turistvegene i Norge, mens 43 prosent oppga at de hadde kjørt langs en nasjonal turistveg i løpet av norgesbesøket. Resultatene viser også som tidligere år at turistene gjennomgående er (overraskende) godt fornøyd med veg- og kjøreforhold i Norge. Generelt vurderer over 60 prosent veg-og kjøreforholdene å være svært gode eller ganske gode, og bare ca. 10 prosent i gjennomsnitt anser disse å være dårlige eller svært dårlige.
Kunnskapsgrunnlag forsvinner
Mye av kunnskapsgrunnlaget om turisttrafikken vil nå falle bort fordi Innovasjon Norge fra og med 2012 erstatter Gjesteundersøkelsen med en langt mer begrenset form for statistikk. Mens Gjesteundersøkelsen omfattet alle typer turister til Norge, uavhengig av overnattingsform og transportmåte, begrenser Innovasjon Norges nye opplegg seg til å innhente informasjon fra de turistene som overnatter i bedrifter som inngår i Statistisk sentralbyrås statistikksystem.
Gjesteundersøkelsens tall for 2011 viser at disse turistene står for knapt en fjerdedel av alle utenlandske overnattinger og godt under halvparten av overnattinger i betalte overnattingsformer. Man mister data om alle som benytter privat innkvartering og ikke minst data fra den omfattende kommersielle sektoren som består av utleide fritidsboliger, seksjonerte hoteller, leilighetskomplekser, hyttelandsbyer, rorbuanlegg og liknende.
Innovasjon Norges nye undersøkelse er basert på et opplegg VisitDenmark har benyttet. Men i Danmark dekker bedriftene i statistikken vel 90 prosent av de kommersielle overnattingene, mot altså under halvparten i Norge. Og da blir utgangspunktet et ganske annet.
Det hører med til historien at World Tourism Organisation (UNWTO) anbefaler at undersøkelser blant utenlandske turister gjennomføres på grensen ved utreise, fordi undersøkelser foretatt ved kommersielle overnattingsanlegg (som erstatning for grenseundersøkelser) har betydelige begrensninger med hensyn til allmenn gyldighet og representativitet. Land med mange turister – som Storbritannia, Irland, Frankrike, Spania og Italia – baserer seg for øvrig på grenseundersøkelser.
Nedleggelsen av Gjesteundersøkelsen innebærer at man ikke lenger får et helhetsbilde av utenlandsk turisttrafikk til Norge. Man mister totaloversikten over nasjonalitetsfordeling, antall gjestedøgn, geografisk fordeling av reisestrømmer, fordeling på overnattingsmåte, varighet av oppholdet, etc. Man mister også informasjonen om dagsbesøk, bobilturisme, turbusser etc.
Innovasjon Norges nye utvalgsundersøkelse vil i prinsippet kunne omfatte mange av de samme variablene som Gjesteundersøkelsen, men resultatene vil ikke kunne gjøres gjeldende for andre turister enn de som overnatter i de kommersielle bedriftene som omfattes av SSBs overnattingsstatistikk.
Et skritt i feil retning…
Heldekkende kunnskaper om antall utenlandske turister, hvordan de reiser og hva de er interessert i, er svært viktig for både næringsliv og forvaltning på ulike nivåer. Slike data er sentrale for en rekke planleggings- og analyseformål, for eksempel for å vurdere grunnlaget for investeringer, utbygging av samferdsels-infrastruktur, turismens økonomiske betydning, effekter av markedsføring og – ikke minst – for å identifisere sentrale utviklingstrekk i turistenes etterspørsel.
I lys av den nye reiselivsmeldingens budskap om at mer detaljert kunnskap om turiststrømmene i Norge er en viktig forutsetning for å lykkes, fortoner den foreliggende omleggingen av statistikken seg som et skritt i feil retning.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen