Du er her

Edruelige regnestykker

Trygve Hegnar og Øystein Stray Spetalen har fått betydelig medieoppmerksomhet omkring sitt regnestykke om hva elbilsatsingen koster det norske samfunnet – eller, rettere sagt, den norske staten. De hevder at hver Tesla Model S som selges i Norge, koster oss ca. én million kroner i avgiftstap. Når vi har fått 50 000 elbiler på vegene, vil skattetapet følgelig være 50 milliarder kroner ...

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

TEMPOs prosjektleder, Lasse Fridstrøm, er definitivt ikke enig med Øystein Stray Spetalen og Trygve Hegnar om hva elbilsatsingen koster den norske staten. Illustrasjonsfoto: Tesla Motors Norway.

Av LASSE FRIDSTRØM
Prosjektleder for TEMPO
lef@toi.no

Hva kan Hegnar og Spetalen ha hatt innabords da de klekket ut dette? Med de regneferdighetene de to herrene her har lagt for dagen, er det ikke lett å skjønne hvordan de har kunnet bygge seg opp to av landets største personlige formuer.

Det samlede provenyet fra engangsavgiften på biler er ca. 21 milliarder kr per år. Om vi også tar med årsavgiften, omregistreringsavgiften og vegbruksavgiften på drivstoff, kommer vi opp i ca. 50 milliarder.

50 000 elbiler vil eventuelt utgjøre ca. 2 prosent av den norske bilparken. Et grovt, men mer edruelig anslag over tapte avgiftsinntekter ville da kanskje være 2 prosent av provenyet, m.a.o. 1 – én – milliard per år?

Om vi til nød skal regne litt mer nøyaktig, og si at staten går glipp av 5,5 prosent av engangsavgiften, svarende til elbilenes andel av nybilsalget i 2013, pluss 2 prosent av årsavgiften, omregistreringsavgiften og vegbruksavgiften, svarende til de 50 000 elbilenes andel av bilparken, så kommer vi opp i et samlet provenytap på 1,75 milliarder. Regner vi også med momsfritaket på elbiler, blir summen i overkant av 2 – to – milliarder. Ikke 50.

Mens noen samfunnsaktører altså inntar en litt vel pessimistisk holdning til ’det grønne skiftet’, kan det også være grunn til å advare mot en overdreven optimisme.

Det laboratoriemålte, gjennomsnittlige CO2-utslippet for nye personbiler i Norge var 177 g/km i 2006. I 2013 hadde det falt med drøyt 30 prosent, til 123 g/km. Nedgangen de to siste år skyldes i stor grad at nullutslippsbilene i 2012–13 for første gang oppnådde en anselig markedsandel.

Så lenge utslippet fra nye biler går nedover, vil det samme gjelde bilparkens gjennomsnittlige utslipp. Men det tar tid. Norske personbiler lever i gjennomsnitt i ca. 17 år, og de største bilene lever lengst. Nedgangen i bilparkens gjennomsnittlige utslipp henger derfor ca. 10 år etter nedgangen for nye biler.


Beregnet utvikling i norske personbilers CO2-utslipp 2013–2030.
Kilde: Fridstrøm et al. (2013).

Dette er illustrert i vedstående diagram, der vi har simulert utviklingen fram til 2030, under forutsetning av at trenden i retning av stadig flere lavutslippsbiler fortsetter. Den nederste, lilla kurven viser det uveide gjennomsnittet for nye biler, slik utslippet måles ved EUs typegodkjenning. Kurven går raskt nok ned til at en når målet om maks 85 gram CO2 per kilometer i 2020. Den grønne kurven er et veid gjennomsnitt av nye biler, som tar hensyn til at store biler kjøres mer enn små. Den røde kurven viser tilsvarende gjennomsnitt regnet for hele bilparken. Den øverste blå kurven tar også hensyn til avviket mellom utslippet i virkelig trafikk og laboratorieverdiene som ligger til grunn for typegodkjenningen.

Selv om vi skulle lykkes med å nå 85-gramsmålet i 2020, slik utslippet måles i laboratoriet, vil det reelle, gjennomsnittlige CO2-utslippet fra den norske bilparken dette året være så høyt som 170 g/km. I 2030 vil det være kommet ned i ca. 130 g/km.

Hvor langt ned kan vi komme i 2050? Svaret kommer på TEMPO-konferansen 17.–18. juni. Velkommen! 

Litteratur
Fridstrøm L, Østli V, Johansen K W (2013): Vrakpant som klimatiltak. TØI-rapport 1292.

Hegnar T (2014): Elbilen koster staten titalls milliarder. Finansavisen 4.2.2014. Tilgjengelig her

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS