Du er her

Ulik organisering av bypakker

To norske bypakker, Miljøpakken i Trondheim-regionen og Buskerudbyen i Buskerud, gir på hver sin måte viktige innspill til utfordringen med å redusere utslipp fra transport, fastslår artikkelforfatteren.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av ANDERS TØNNESEN
Forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og doktorgradsstipendiat i Tempo-prosjektet. I doktorgradsprosjektet analyserer han areal- og transportutvikling gjennom dybdestudier i Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn.
ato@toi.no

Myndighetene har gjennom flere år vektlagt bypakker i areal- og transportutvikling i større norske byregioner. Bypakkene kan beskrives ut fra tre karakteristika:

  • Hvilke type tiltak som inngår
  • Hvilke finansieringskilder som inngår
  • Hvilke aktører som er involvert

I artikkelforfatteren Anders Tønnesens doktorgradprosjekt har søkelyset vært rettet mot reduksjon av klimagassutslipp fra transport, som er ett av målene for de norske bypakkene.
Illustrasjon fra miljopakken.no.

Sistnevnte illustrerer nettverksdimensjonen knyttet til bypakker. Måten offentlige myndigheter og private aktører er involvert på varierer imidlertid, og dette gjør sammenligning av bypakker relevant.

I et pågående doktorgradsprosjekt har en studie av bypakkene i Buskerud og i Trondheim-regionen avdekket klare forskjeller i nettverksorganisering. I prosjektet har søkelyset vært rettet mot reduksjon av klimagassutslipp fra transport, som er et ett av målene for bypakkene.

I Miljøpakken vektlegges samarbeid mellom et lite antall svært koordinerte nettverksdeltakere. Trondheim er eneste kommune, mens Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune er de to andre kjernedeltakerne.

Til sammenligning involverer bypakken kalt Buskerudbyen langt flere aktører, deriblant næringslivsrepresentanter og fem kommuner.

I intervjuer vektlegger representanter fra begge bypakkene egen organisering som formålstjenlig for å redusere klimagassutslipp fra transport.

Vurdering av effekter av nettverkssamarbeid kompliseres av at denne typen samarbeid produserer svært forskjellige typer resultater, hvorav ikke alle er like lette å måle. Sammenligning og vurdering av Miljøpakken og Buskerudbyen kompliseres også av at de er i forskjellige faser hva gjennomføring angår og at effektene av endel tiltak først gjør seg gjeldende på lengre sikt. Noen tanker knyttet til organisering og langsiktig måloppnåelse kan likevel gjøres.

En tydelig forskjell mellom bypakkene er deres ulike styrker. Miljøpakkens styrke knytter seg til rask implementering, en god finansiell grunnmur, samt vilje til også å innføre bilrestriktive virkemidler. Buskerudbyens styrke, på den annen side, knytter seg til samordningen av et spekter av kommuner og statlige etater. Dens styrke ligger også i involveringen av aktører utenfor offentlig sektor, blant disse næringslivsrepresentanter. Dette er en viktig kobling, da sentrumsnæringens vitalitet er en grunnleggende forutsetning for kompakte og klimavennlige byer. 

Både Miljøpakken og Buskerudbyen gir viktige innspill til spørsmålet om hvordan utslipp fra transport skal reduseres. Dermed blir den langsiktige utfordringen for begge bypakkene en speiling av hva den andre har fått til:

Vil Miljøpakken ha en bred nok tilslutning lokalt og i regionen til å redusere utslippene i et lengre perspektiv? Vil Buskerudbyen på lang sikt ha en effektiv nok organisering, og vil viljen til å gjennomføre vanskelige tiltak være stor nok?

Sist, men ikke minst, siden begge bypakkene inneholder store veiprosjekter, vil framtidige transportmønstre også avhenge av hvordan tiltak for vei, kollektiv, gange og sykkel vektlegges og balanseres mot hverandre. 

TEMPO står for Transport and Environment – Measures and Policies: et KMB-prosjekt under RENERGI-programmet i Norges forskningsråd. TEMPO tar sikte på å utrede hvilke tiltak og virkemidler som mest effektivt kan redusere drivhusgassutslippene fra norsk samferdsel. Utviklingen i TEMPO-prosjektet vil ventelig gi gode innblikk i konflikten mellom transport og klima og hva som gjøres for å løse den. Samferdsel har invitert medarbeidere i TEMPO til løpende å redegjøre for utviklingen.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS