Hovedflyplassen gir betydelige ringvirkninger på Øvre Romerike

Av Sverre Strand

Hva slags virkninger?
I undersøkelsen kunne det vært ønskelig å identifisere og måle alle virkninger som flyplasslokaliseringen har hatt, men dette er i praksis meget vanskelig. Det skyldes at virkninger av samfunnsmessig betydning ikke bare omfatter bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi, men også de mange andre kvantitative og kvalitative aspekter disse to begrepene ikke dekker.

Helheten er nemlig denne, og kanskje enda mer:
Tomte- og eiendomspriser, kjøre- og tidskostnader i tilbringersystemet og for selve flytrafikken, pendlings- og flyttekostnader for flyplasstilknyttet sysselsetting, flytting av eksisterende aktivitet for Luftfartsverket og flyselskaper, driftsinntekter og driftsutgifter/kostnader for Luftfartsverket, NSB, Vegdirektoratet og Forsvaret; flystøy, utslipp fra fly, utslipp fra overflatetransport, trendbrudd i utbygging av kommunal infrastruktur; lokalt nærmiljø, boligekspropriasjon og flytting, ”ny” avstand mellom flyplass og bosted for attraktiv arbeidskraft, ulykker, bosettingsmønster samt nærings- og sysselsettingsutvikling.

Ulike kategorier virkninger
Virkninger kan kategoriseres på en rekke forskjellige måter, og mulighetene for begrepsforvirring er i høy grad til stede. Vi har valgt å skille mellom fire forskjellige typer:

Direkte virkninger defineres som sysselsetting, inntekt/verdiskapning, produksjon og skatteinngang som i sin helhet eller i det vesentligste kan knyttes til driften av flyplassen. Indirekte virkninger defineres som tilsvarende virkninger generert av de direkte virkningene og nedfelt i økonomien som underleverandører av varer og tjenester. Induserte virkninger defineres som tilsvarende virkninger generert av forbruket av inntektene i de direkte og indirekte virkningene, og omfatter m a o alle slags bedrifter og tjenester. Katalytiske virkninger defineres som tilsvarende virkninger av en økonomisk utvikling generert av flyplassbetinget tilgjengelighet til markedet, for eksempel verdiskapning som en følge av at bedriften har gode kommunikasjoner med utlandet via flyplassen.

Hovedvekt på direkte virkninger
I undersøkelsen har vi måtte begrense oss og derfor konsentrert oss om å kartlegge de direkte virkningene så grundig som mulig. Men vi har også forsøkt å tallfeste noen virkninger innen de andre virkningskategoriene, selv om ingen av dem er kartlagt i sin helhet.

Med bakgrunn i litteraturstudier og tilsvarende undersøkelser fra andre flyplasser, formulerte vi noen, i hvert fall i formen, enkle spørsmål om sysselsetting og økonomi. Spørsmålene stilte vi til en rekke virksomheter direkte eller indirekte forbundet med driften av flyplassen.

Sysselsetting
Direkte sysselsettingsmessige virkninger av virksomheter direkte knyttet til driften av flyplassen (det vil si flyselskaper og tilknyttede tjenester, offentlige myndigheter og tjenester, handelsvirksomhet av forskjellige slag og andre tjenester) utgjør i dag til sammen ca 12 200 ansatte med ca 10 500 årsverk. Dette er nesten 20% flere enn det den gamle flyplassen på Gardermoen og flyplassen på Fornebu hadde til sammen.

Etter at hovedflyplassen flyttet til Gardermoen har mange ansatte i flyplassrelatrert virksomhet flyttet etter, men mange har også blitt. I bostedssammenheng finner vi i dag to omtrent like store tyngdepunkter. Det er Romerike og Oslo/Asker/Bærum, hver med en andel av de ansatte på 35-40%. Øvre Romerikes andel alene, med stor konsentrasjon til Ullensaker, er ca 30%. Dette er resultatet av en utvikling der Oslo/Asker/Bærums andel er halvert i forhold til da Fornebu var hovedflyplass, mens Øvre Romerikes andel er mangedoblet.

Økonomiske virkninger
Virksomheter direkte knyttet til flyplassen på Gardermoen står samlet for en omsetning ca 18 milliarder kroner. Av dette er ca 3,8 milliarder kroner lønn. Når disse lønnsinntektene forbrukes til skatter, sparing og vanlig forbruk, tilsvarer de ifølge beregningene ca 2 200 årsverk i salg- og tjenestevirksomheter. Forutsetter vi at forbruket fordeler seg geografisk på samme måte som de ansattes bosted, kan det bety at 6-700 av disse årsverkene er lokalisert til Øvre Romerike.

Leverandørstrukturen er en annen indikator på den geografiske fordelingen av virkninger. En kartlegging av den viser at Oslo er adresse for over 40% av leverandørbedriftene, noe som også var tilfelle før flyplassen flyttet. Ullensaker er det andre helt dominerende tyngdepunkt i så måte, med en andel på 25%.

Innovasjon Gardermoen
Indirekte virkninger er nøyaktig like reelle og viktige virkninger som direkte virkninger, selv om de generelt er vanskeligere både å identifisere og tallfeste.

Innovasjon Gardermoen (IG) er en interesseorganisasjon for flyplassregionens bedrifter, med ca 230 medlemmer i dag. Disse bedriftene kan klassifiseres etter sitt forhold til flyplassen. Omkring halvparten er i større eller mindre grad leverandører til flyplassen eller flyplassbedrifter, 20 prosent satser på å utnytte veksten i befolkningen og næringslivet som flyplassen bidrar til og omkring 30 prosent begrunner sitt lokaliseringsvalg ut fra tilgjengelighet og fysisk nærhet til flyplassen.

På tilsvarende måte som vi beregnet den økonomiske betydningen av bedrifter som var direkte knyttet opp til flyplassen, har vi også beregnet verdien av den flyplassavhengige delen for bedrifter som har en mer indirekte tilknytning. Nøkkelbegrepet er her grad av flyplassavhengighet slik de selv vurderer den, oppgitt som andel av bedriftens omsetning.

Vi har funnet at i gjennomsnitt er IG-bedriftenes avhengighetsgrad i dag, slik de altså selv vurderer den, ca 20%. Et bilde på hva dette betyr, er at de til sammen tilsvarer en 100% flyplassavhengig bedrift med en omsetning på ca 2,9 milliarder kroner fordelt på ca 1500 årsverk, hvorav ca 1 000 på Øvre Romerike.

Framtidsperspektivet belyses ved at ca 55% av bedriftene mener flyplassens betydning vil bli større enn i dag og ca 45% mener den vil forbli som i dag. Det betyr at praktisk talt ingen mener flyplassens relative betydning for dem vil bli mindre.

Flypassasjerenes forbruk
En viktig indirekte virkning av flyplassen er det beløpet flypassasjerene legger igjen under sine besøk i Oslo og Akershus. Dette beløpet er beregnet til ca 9 milliarder kroner årlig, som kan tilsvare ca 6 000 årsverk i virksomheter som leverer varene og tjenestene. Det aller meste, kanskje 8 milliarder, legges igjen i Oslo.

Romeriksregionen er altså nå, som før, mindre sentral som besøkssted enn som for eksempel leverandørsted. Men befolknings- og næringslivsutviklingen på Romerike viser at potensialet også når det gjelder slike virkninger er betydelig.

Totale virkninger
Samlet har vi gjennom våre undersøkelser tallfestet Gardermovirkninger tilsvarende ca 21 000 årsverk og ca 24 500 arbeidsplasser. Beregningene viser at ca 6 100 ansatte tilsvarende ca 5 200 årsverk har bostedsadresse Øvre Romerike. Disse virkningene representerer en samlet omsetning på ca 35 milliarder kroner, hvorav ca 9 milliarder kroner er beregnet lokalisert til Øvre Romerike.

Betydningen for nærregionen kan også illustreres ved å sammenligne Gardermoen pr 1996 med dagens situasjon. Vi finner da ca fem ganger så mange Gardermobetingede arbeidsplasser på Øvre Romerike i dag.

Veien videre
Store som disse tallene er, så representerer de allikevel ikke totaliteten. Det kan vi si med stor sikkerhet, selv om vi foreløpig ikke vet hvor stor andel av de totale virkningene vi har klart å identifisere i denne undersøkelsen, eller hvor de uidentifiserte virkningene i hovedsak nedfeller seg.

Men om vi som en illustrasjon velger det vanlig anvendte gjennomsnittet for europeiske flyplasser for forholdstallet mellom totale virkninger og direkte virkninger, det vil si ca 3,5, finner vi at Gardermoen 2001 representer ca 36 000 årsverk og ca 43 000 arbeidsplasser.

Selv om mange av disse tallene er usikre, vil den generelle hovedkonklusjonen i denne undersøkelsen uansett være:

Vi har vist at de økonomiske virkningene av Gardermoen er reelle og målbare, at de er betydelige og at vi ser en utvikling der mange av dem allerede manifesterer seg i flyplassens nærregion, samtidig som vi kan si at potensialet for nærregionens andel av de totale virkningene ennå ikke er nådd.

Når det gjelder totale, økonomiske virkninger har man tradisjonelt anvendt multiplikatorer, dvs ulike forholdstall mellom forskjellige virkninger. Disse er beregnet på en rekke forskjellige måter og vil variere bare av den grunn, i tillegg til at de lokale og regionale forutsetningene vil ha stor innflytelse. Derfor er generaliseringer fra andre steder og anvendelser av ’tyvens metode’ – som den danske professor Barfoed uttrykker det – en langt fra triviell oppgave.

Og derfor ser vi nå for oss en oppfølging med hensikt å minske gapet mellom den totale virkning og de virkningene vi til nå har identifisert både m h t økonomi og geografi. Hovedoppgavene i en slik oppfølging vil måtte være å gå videre i det forholdsvis møysommelige arbeidet å kartlegge lokalt erfaringsmateriale, og å vurdere nærmere andre studier både for metodisk lærdom og generalisering av resultater.

Referanser:
Strand, Sverre: Økonomiske og geografiske virkninger av Gardermoen 2001. TØI-rapport 557/2002, 40s.

Strand, Sverre: Økonomiske og geografiske virkninger av Gardermoen og Fornebu. TØI-rapport 361/1997, 59s.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

Meny

Søk i innhold på nettsidene

Meny

Meny

Du er her

Hovedflyplassen gir betydelige ringvirkninger på Øvre Romerike

Del på:

Venn tipset!

Tips en venn

Utgaver (ISSN 0332-8988)

Siste nytt på Samferdsel nett

Sosiale medier