Du er her

IKT-løft nødvendig for norsk transport

Overgangen til elektronisk handel og forretningsdrift i samfunnet vil favorisere de transportvirksomhetene som er profesjonelle på det ”elektroniske markedet”. Et ”IKT-løft” må til for å sikre landet det transporttilbudet som det trenger.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Hallvard A. Vie

Hver dag er mer enn 1.2 millioner nordmenn på Internett. Elektronisk forretningsdrift og kommunikasjon endrer vår adferd som varekjøpere, transportkjøpere og reisende. Vi blir raskt mer ”online” og forventer å kunne foreta mer av vår handel og kommunikasjon elektronisk.

Utviklingen betyr utfordringer og muligheter for transport-Norge. De transportvirksomhetene som finner seg til rette i det ”elektroniske markedet” og driver rasjonelt vil trolig kunne holde seg i posisjon for å møte nye krav og utnytte nye muligheter. De som ikke gjør det vil bli mindre synlige og enda mindre konkurransedyktige i dette markedet. Er vi riktig pessimistiske kan vi se for oss at store deler av norsk transportvirksomhet blir mindre tilgjengelig og mindre konkurransedyktig etter hvert som markedsplassen blir mer og mer elektronisk. Det kan bli ”gode tider” for de transportørene, kanskje utenlandske, som er lett synlige på den elektroniske markedsplassen, og tilsvarende dårlige tider for de andre, med den følge at vi får en skjevere og dårligere utnyttelse av vår transportkapasitet og et dyrere og dårligere transporttilbud.

Samtidig trenger vi en betydelig overgang fra privatbil til kollektive transportmidler om vi skal sikre god fremkommelighet på veiene i og rundt byer og tettsteder, få ned antall ulykker og skader på veiene og redusere forurensingen fra trafikken. Kollektivtilbudet må gjøres vesentlig mer konkurransedyktig i forhold til de individuelle transportmidlene. For norske bedrifter utgjør transport ca. 8 % av omsetningen. For konkurrentene på kontinentet er tallet vel 2 %. Mye av denne differansen henger sammen med naturgitte forhold, ulikheter i typer av gods som fraktes, lønnsnivå, avgifter og infrastruktur. Vi må med andre ord bli ”Europamester i godstransport” om vi skal kunne konkurrere med bedrifter på kontinentet. En profesjonell utnyttelse av IKT er en av flere viktige forutsetninger for å få den kollektivtransporten og den godstransporten vi behøver.

Sammen om ny infrastruktur
Både transportmyndighetene og transportbransjen har for lengst sett faren for en ”elektronisk utklassing” av transportnæringen, og har i de senere årene satt i gang arbeid for å øke satsingen på IKT for å sikre brukervennlig markedskontakt, rasjonell drift og god koordinering av transportmidlene. Med Nordisk ministerråd og Samferdselsdepartementet som pådriver ble det i januar 1998 etablert en ”nettverksgruppe”, som består av Vegdirektoratet, Kystverket, Luftfartsverket, Jernbaneverket, NSB BA og transportnæringen, med det oppdrag å styrke og koordinere IKT-satsingen. Den norske Nettverksgruppen utgjør sammen med tilsvarende grupper i de andre nordiske landene en nordisk gruppe. Den norske nettverksgruppen har kommet fram til at nødvendig informasjonsflyt og brukervennlige løsninger tilsier at man må arbeide i retning av en intermodal systemarkitektur. Høsten 2000 satte Nettverksgruppen, i samarbeid med Norges Forskningsråd og SINTEF, i gang et forprosjekt for ARKTRANS (systemarkitektur for telematikk i person- og godstransport) for å få utredet mulighetene for å utvikle en felles IKT-arkitektur for hele transportområdet. Forprosjektet ble ferdig høsten 2001. Hovedprosjektet er nylig satt i gang og skal pågå i tre år.

Transportbedriftenes Landsforening (TL) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har ved siden av sin medvirkning i Nettverksgruppen og ARKTRANS arbeidet med kartlegging av IKT-behov og -løsninger innenfor sine virksomhetsområder. Dette arbeidet begynte i 1998 da TL og NLF kom med i SNDs program for bransjerettet IT (BIT-prosjektet) og begynte sin kartlegging av IKT-behovene i lastebilnæringen. Høsten 2001 fikk de to bransjeorganisasjonene finansiering fra Samferdselsdepartementet til å kartlegge status og utarbeide et forslag til et bredere IKT-samarbeid innen transport. Dette arbeidet ble fullført ved årsskiftet og resulterte i en prosjektrapport, samt et artikkelkompendium basert på IKT-artikler fagtidsskriftene Transportforum og Lastebilen i 2001.

Forslag til IKT-løft
TL/NLF-rapporten ”Initiering av IKT-samarbeid i transportnæringen” fokuserer på mulighetene framover, og konkluderer med at den økende bruken av IKT i næringslivet og samfunnet generelt gir nye utviklingsmuligheter for både kollektivtransporten og godstransporten. Hovedsiktemålet for et IKT-samarbeid må være å bidra til at disse mulighetene blir utnyttet.

Rapporten legger vekt på at IKT-arkitekturen som utvikles gjennom ARKTRANS-prosjektet er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en koordinert utvikling av IKT-løsninger for transport. Arkitekturen er i seg selv ikke en garanti for at resultatene blir oppnådd i det praktiske liv. Rapporten peker på at det samtidig må gjøres et “løft” innen de enkelte transportgrenene i form av kompetanseoppbygging, utvikling av bransjeløsninger og dessuten planlegging og tilretteleggelse for implementering av løsningene i de enkelte transportvirksomhetene. Rapporten foreslår at:

  • Samferdselsdepartementet, Nettverksgruppen og ARKTRANS-prosjektet bør være plattformen for IKT-samarbeidet og danner basis for et bredt faglig forum.

  • Samferdselsdepartementet koordinerer IKT-arbeidet på transportområdet med Nærings- og Handelsdepartementets IKT-satsing for næringslivet generelt.

  • Bransjeorganisasjonene kartlegger status, utviklingsmuligheter og problemområder i sine bransjer og tar de nødvendige initiativ for å gjennomføre tiltak i sine bransjer.

  • Arbeidstakerorganisasjonene bidrar til å kartlegge kompetanse, definere opplæringsbehov og former for kompetanseutvikling innen transportyrkene.

  • Samferdselsdepartementet/Nettverksgruppen koordinerer kontakt med relevante nordiske/europeiske offentlige institusjoner eller prosjekter/aktiviteter, og etablerer kontakter der det er naturlig med nærmere samarbeid på bransjenivå eller faglig nivå.

  • Det arrangeres en årlig IKT-konferanse hvor status og resultater fremlegges. Denne konferansen skal gi grunnlag for nye prosjekter, videreutvikling og formidling av kunnskap, samt samarbeid med utdanningssystemet.

    Rapporten legger også stor vekt på at viktige premissgivere og ressurser som transportbruker- organisasjoner, elektroniske transportmarkedsplasser, utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner, standardiseringsinstitusjoner, IKT-organisasjoner, systemleverandører, konsulentvirksomheter, og andre ressurser må være med i samarbeidet.

    Sist, men ikke minst peker rapporten på at målgruppen for IKT-samarbeidet er transportvirksomhetene, som befinner seg i en tøff konkurransesituasjon og har begrensede ressurser i forhold til utviklingsarbeid og investeringer. For at et IKT-samarbeid skal gi konkrete resultater er det derfor nødvendig med finansiering av statlige tiltak, samarbeidstiltak og bransjetiltak som gjør utviklingen og implementeringen av IKT-løsninger enklest og billigst mulig for bedriftene. Eksempelvis bør investering i IKT-infrastruktur for transport inngå i statlige bevilgningsrammer over statsbudsjettet.

    Noen viktige utviklingsområder
    Med ”IKT i transport” tenker vi på en rekke viktige funksjoner hvor IKT kan bidra til bedre informasjonsflyt mellom transportbruker og transportør, bedre service og totalt sett mer rasjonelle og effektive transporttjenester. Noen eksempler er bruk av Internett og e-post for å sikre oppdatert informasjon og god oppfølging av transportbrukere, flåtestyringssystemer for optimal disposisjon av transportmateriell, og administrative systemer som gjør det mulig for både store og små bedrifter å ”styre butikken” på en rasjonell måte. Andre viktige områder er registrering og administrasjon av godsinformasjon. I dag eksisterer det flere ulike systemer for dette og det er behov for standardisering. Transport- og samferdselsstatistikk er nødvendig for samferdselsplanlegging og videreutvikling av infrastruktur. Her er det i dag vanlig at transportbedriftene regelmessig må bruke tid og ressurser på å fylle ut og sende inn skjema. Dette kan forenkles og forbedres mye gjennom elektronisk dataoverføring direkte fra bedriftene. Det finnes i dag flere norske nettmarkedsplasser for godstransport, som kan bidra til bedre utnyttelse av ledig kapasitet, men få av transportbedriftene har tilgang til Internett. Overvåking av tilstandsparametere for transportmateriell er et annet viktig område, hvor IKT kan bidra til høyere sikkerhet og bedre vedlikehold av materiell. Farlig gods er et område med omfattende regelverk hvor IKT kan bidra til raskere og sikrere administrasjon. Alt dette krever kompetanse og investeringer i bedriftene. Det er derfor viktig med et IKT-samarbeid som kan legge til rette for alt fra kompetanseutvikling til finansiering og implementering av løsninger i transport-Norge.

    Rapporten ”Initiering av IKT-samarbeid i transportnæringen” kan leses på under Publikasjoner/Rapporter, og kan bestilles på http://www.transport.no/nyh020123a.htm
  • DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
    Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

    Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

    Vennlig hilsen
    Samferdsel-redaksjonen

    comments powered by Disqus

    • Tweets

    Bunnbilde
    SAMFERDSEL, TØI
    Gaustadalléen 21,
    0349 Oslo.
    Telefon: 22 57 38 00
    Telefaks: 22 60 92 00

    PÅ VEIEN
    I LUFTEN
    PÅ SKINNER
    PÅ SJØEN
    TRANSPORT
    REISELIV
    MILJØ
    TEKNOLOGI

    ARKIV
    AKTUELT
    ANNONSERE

    TØI
    DEBATT
    KONTAKT OSS
    OM OSS

     

    Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

    Designet og utviklet av CoreTrek AS