Du er her

Varemottaket - den glemte bakgård

Det fysiske slitet og psykiske stresset som arbeidstakerne innen distribusjon av varer ofte er utsatt for, er dessverre lite fokusert og dårlig kjent. Arbeidsmiljøet deres er dermed blitt forsømt. Sjåførene skvises ofte mellom kundens forventning til service, regelverket om levering av mat (IK-mat) og regelverket som gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Sven Bugge

Butikker og serveringssteder etableres og drives dessverre ofte uten tanke for hvordan varene skal komme inn på lager eller eksponeres for salg. Resultatet kan bli lange og kronglete transportveier der bruk av rå muskelkraft i svært uheldige arbeidsstillinger blir en del av distribusjonssjåførens hverdag. En slik arbeidssituasjon kan gi både akutte skader og kroniske belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet. Sykefraværet hos sjåførene blant flere av de store distributørene innen dagligvarer ligger mellom 10-13 % på årsbasis. Arbeidet er så tøft at kun 0,5% av 400 spurte distribusjonssjåfører regner med å stå i jobben frem til pensjonsalder.

Tidligere kunne en utslitt sjåfør relativt enkelt omplasseres internt i bedriften, men slik er det ikke lenger. En rekke arbeidsoppgaver som forutsatte menneskelig tilstedeværelse er rasjonalisert bort som følge av IT og automatisering. Sjansene for en vellykket bedrifts interne attføring er derfor synkende. Offentlig attføring fungerer som et økonomisk sikkerhetsnett. Vi kjenner imidlertid ikke til mange eksempler på at distribusjonssjåfører er attført til arbeid de trives med utenfor avdelingen eller bedriften de tilhørte.

Fremtidsutsiktene for en distribusjonssjåfør som begynner å slite med lidelser i muskel/skjelettsystemet er derfor alt annet enn lyse. Helsevesenet slåss i denne sammenhengen som oftest med ryggen mot muren. Ulike former for behandling kan nok redusere eller fjerne plagene på kort sikt. Imidlertid vender lidelsen dessverre ofte tilbake – og da med en fornyet styrke. Det er vel heller ikke annet å vente når sjåførene går tilbake til de samme arbeidsoppgavene som ga plagene i utgangspunktet.

Ond sirkel
Svaret på hvordan man skal komme ut av denne onde sirkelen er like enkelt som det er omfattende og ressurskrevende. Rammebetingelsene for varedistribusjon må endres.

  • Leverandørene må ikke la seg presse til å bryte HMS- (helse, miljø og sikkerhet) og IK-matregelverket for å få levert en vare.

  • Butikker og serveringssteder må legge forholdene til rette. I de fleste tilfeller vil daglig leder for butikken eller serveringsstedet ha ansvaret for at også leverandørenes arbeidsmiljø er fullt forsvarlig på leveringsstedet. Dette ansvarsforholdet er imidletid dårlig kjent.

  • Arkitekter og rådgivende ingeniører må få større kunnskap og forståelse for hvordan et moderne varemottak må dimensjoneres og utformes.

  • Offentlige myndigheter må skjerpe og følge bedre opp eksisterende regelverk på området.

    I dag er det praktisk talt ingen steder i plan- og bygningsloven hvor eiere, planleggere, entreprenører og fremtidige leietakere kan finne tekniske forskrifter for hvordan atkomst og utforming av varemottaket skal være om de ønsker å bygge et stort kjøpesenter, næringsbygg, hotell eller lignende. Forholdet er derimot regulert i arbeidsmiljøloven og flere av forskriftene til denne.

    Myndigheter og bransjen har felles mål
    Direktoratet for arbeidstilsynet hadde med sin lager- og transportkampanje i perioden 1996-1998 fokus på bl.a. distribusjonssjåførenes arbeidsmiljø. Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) hadde i kampanjeperioden samarbeide med Arbeidstilsynet for å vise hvor og hvorfor skoen trykket.

    Det ømme punktet er og blir ansvarsforholdene for arbeidsmiljøet ved et varemottak. For å imøtekomme internkontrollens krav om skriftlig avtale om ansvarsforholdene mellom oppdragsgiver (butikkeier) og oppdragstaker (leverandør), er det behov for økt kunnskap om regelverket hos de ulike aktørene i bransjen. Forholdene for produsenter og leverandører av en rekke typer næringsmidler kompliseres ytterligere idet IK-mat forskriften setter strenge krav til temperatur, hygiene og håndtering av matvarer.

    I en travel arbeidsdag opplever distributørene at HMSregelverket og IK-mat har skjæringspunkter som ivaretar motstridende interesser. Det klassiske eksempelet er ferskvareleverandøren som ankommer et ubetjent lager for kjøle- og frysevarer. Lageret ligger ved bunnen av en lang, bratt trapp som er såpeglatt av fett fordi avtrekksviften fra kjøkkenet blåser matos rett mot trappen. Sjåføren kan da velge å bære en tung kjøttbakk ned trappen. I så fall kommer han i konflikt med HMS-regelverket. Han kan også velge å sette kjøttbakken på toppen av trappen, men da kommer han i konflikt med IK-mat´s bestemmelser om ubrutt kjølekjede og hygiene. Det tredje alternativet er å ta varene med tilbake, men da klager kunden på servicen og salgs- og markedsavdelingen i egen bedrift hisser seg opp og skaper en ubehagelig situasjon for sjåføren.

    Kjøpesentre
    Ved kjøpesentre har man i tillegg en spesiell situasjon ved at mange forskjellige forretninger holder til i samme bygningskompleks. Avhengig av størrelsen på kjøpesenteret finnes det et eller flere felles varemottak. Ofte er disse vanskelig plassert og uhensiktsmessig utformet. Leveransene blir da svært tunge og tidkrevende. Mens sjåførene jobber på spreng med å få varene inn på lageret, står andre leverandører i kø for å slippe til. Det psykiske stresset i denne situasjonen er betydelig.

    Mange butikkeiere hevder at de i sin kontrakt med leverandøren skal ha levert varene “fra dør til dør” eller “fritt i hus”. Disse begrepene tolkes svært ulikt. Butikkeierne har hevdet at varene da skal fraktes helt frem til den enkelte butikk, uansett hvor lang og kronglete den interne transportveien er. Leverandørene på sin side hevder at det felles varemottaket er leveringsadressen og at videre intern transport er en organisatorisk oppgave for senterledelsen å samordne (AML §19 og §15 med støtte i forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter §5 og 6 danner grunnlaget for leverandørenes holdning). Et varemottak som er korrekt plassert og dimensjonert, vil spare leverandørene for mye stress, slit og bortkastet tid. Det burde være en selvfølge at alle varemottak på kjøpesentre var betjent slik at leveransen kan kontrolleres og nødvendige formalia ordnes omgående.

    Veiledninger for planlegging av varemottak
    Eiere av kjøpesentre ønsker mest mulig areal til salgseksponering. Dette medfører minimal arealavsettelse til lager og varemottak. LUKS har utarbeidet veiledninger for dimensjonering og utforming av varemottak. Veiledningene har som siktemål å gi planleggere av varemottak tilstrekkelig detaljert kunnskap om hvilke fysiske mål som må legges til grunn for at de ergonomiske forholdene er ivaretatt.

    Strengere regler på trappene
    I dag er det ikke uvanlig at arbeidsdagen byr på serier av løft på 50 kg eller mer.

    Myndighetene setter grensen på 25 kg, og det er ikke lenge før den blir redusert ytterligere. Sannsynligvis blir morgendagens vektgrense rundt 15 kg. I løpet av en arbeidsdag håndterer mange sjåfører 15–20 tonn gods av forskjellig slag. Myndighetene setter grensen på 6 tonn og denne vil sannsynligvis reduseres til ca 2 tonn om få år.

    Naturligvis bruker sjåførene ulike typer lastebærere, men det forutsetter at transportveien er uten hindringer som terskler, trapper osv. Dessuten er helningsgraden avgjørende for hvor tungt arbeidet blir. Ved 5° helning vil ikke den sterkeste sjåfør klare å holde igjen, og langt mindre skyve oppover en jekketralle med et tonns last. Lastebæreren gir da et drag på ca. 100 kp, mens myndighetene setter grensen ved 20 kp.

    I samarbeid med SINTEF har LUKS vist hvor stor kraft som må benyttes for å bruke de vanligste lastebærerne (jekketralle, bur, rullecontainer og sekketralle). Forsøkene viser at ingen av lastebærerne med normal godsmengde lar seg forflytte innenfor myndighetskravene dersom transportveien har mer enn 1° helning. Vi har i de siste årene ved en rekke anledninger sett at Norges forhold til EU har ført til endringer av nasjonalt regelverk. Innen våren 2001, altså om bare et halvt år, vil etter all sannsynlighet ytterligere 5-10 standarder fra CEN og ISO vedrørende løfting, bæring, holding, trekking og skyving, bli ratifisert. Implementering av disse vil utvilsomt bidra til å regulere HMSaktiviteten innenfor varedistribusjon.

    Aktuelle hjelpemidler
    Til slutt skal nevnes at det finnes en rekke tekniske hjelpemidler som innehaveren av varemottaket kan anskaffe for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Ulike typer av løftebord og geider-løftere vil i mange tilfeller være tilstrekkelig for å løse et vanskelig leveringsforhold.

    Vareheis er ofte en nødvendighet der man har valgt å legge varemottaket på et annet nivå enn lageret. Toveis transportbånd kan også være tingen der det er snakk om beskjeden godsmengde. Skråbrett kan i enkelte tilfeller benyttes.

    Omsider er det nå også kommet en hensiktsmessig batteridrevet selvgående trappetralle. Den har en total løftekapasitet på 310 kg. Det kreves ikke noe spesielt sertifikat for å kjøre trallen, men arbeidsgiver plikter selvsagt å sørge for tilstrekkelig opplæring. Det er mottaksstedet som må anskaffe en slik trappetralle dersom andre løsninger ikke lar seg gjennomføre. Det er naturligvis de ansatte ved varemottaket som må få opplæring i bruk av trallen, da de må bringe varene inn på lageret og ut i salgsposisjon.

    Trappetrallen er og blir en nødløsning der mer permanente bygningsmessige endringer ikke kommer istand. Jekketraller er mange steder en nødvendighet. Imidlertid krever dette et jevnt underlag og tilnærmet 0° helning. Elektrisk jekketralle forutsetter at brukeren har et eget sertifikat.

    Det er en selvsagt ting at bygningsmessige endringer som må utføres for å tilfredsstille HMS- og IK-mat regelverket, må bekostes av eier eller leietaker av varemottaket. Mindre kjent er det nok at det også er eier eller leietaker som plikter å stille nødvendige tekniske hjelpemidler til disposisjon. Vi vet at Arbeidstilsynet med hjemmel i AML har gitt mottakssteder pålegg om dette.
  • DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
    Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

    Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

    Vennlig hilsen
    Samferdsel-redaksjonen

    comments powered by Disqus

    • Tweets

    Bunnbilde
    SAMFERDSEL, TØI
    Gaustadalléen 21,
    0349 Oslo.
    Telefon: 22 57 38 00
    Telefaks: 22 60 92 00

    PÅ VEIEN
    I LUFTEN
    PÅ SKINNER
    PÅ SJØEN
    TRANSPORT
    REISELIV
    MILJØ
    TEKNOLOGI

    ARKIV
    AKTUELT
    ANNONSERE

    TØI
    DEBATT
    KONTAKT OSS
    OM OSS

     

    Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

    Designet og utviklet av CoreTrek AS