Du er her

Winterthur: Sykling mot enveiskjøring en selvfølge

Norge er et av de få landene i Europa hvor det ikke er tillatt å sykle mot enveiskjøring. I sykkelbyen Winterthur i Sveits rister de på hodet over den norske frykten for at dette skulle kunne føre til flere ulykker.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Harald Aas

Winterthur ligger en havtime med tog fra Zurich og er sykkelby nummer en i Sveits. I slutten av april dro en delegasjon på 20 personer fra blant annet Drammen kommune, Statens vegvesen, syklistenes landsforening og andre sykkelinteresserte for å studere fysiske løsninger og tilrettelegging for syklister. Drammen satser på å gjøre byen til en ”sykkelby” som en del av prosjektet Bedre luft i Drammen (BLIV). Dessuten skal det lages innspill til den nasjonale sykkelstrategien hvor det skal være ferdige innspill i 2003.

Sammenhengende sykkelvegnett
Winterthur er fremste sykkelby i Sveits, men samtidig har byen med omkring 90 000 mennesker mange av de samme utfordringene som vi har i Norge når det gjelder å få til et sammenhengende gang og sykkelvegnett. Den samme kampen om arealene i byen gjelder her som i Norge.

- Sykling mot enveiskjøring er et viktig virkemiddel for å få til et sammenhengende gang og sykkelvegnett, sier byplanlegger Ueli Rusch. Og et sammenhengende sykkelvegnett blir sett på som veldig viktig for å fremme sykkelbruken. Slik henger ting sammen. Ingen som Samferdsel snakket med i Wintertour kunne se noen sikkerhetsmessige betenkeligheter med å tillate sykling mot enveiskjøring. Under skiltet innkjøring forbudt plasseres underskiltet ”Ungesonderes” og symbolet av en sykkel. I gata er det som regel markert sykkelfelt, men ikke alltid. I motsatt retning, sammen med skiltet som viser at gata er enveiskjørt, gjøres bilistene oppmerksom på at de kan møte syklister.

- Både syklister og bilister er så vant med dette at det ikke er noe problem. Vi har hatt ordningen i 20 år, sier Ueli. Erich Schanderhazi fra trafikkpolitiet er helt enig. Når syklisten sykler mot enveiskjøring ser de lett kjøretøyer som kommer mot og bilistene ser dem. Undersøkelser tyder faktisk på at det er farligere å sykle i samme retning som bilene fordi man da har mindre oversikt.

SLF
Syklistenes landsforening og mange andre både i sykkelmiljøet og i Vegvesenet jobbet forrige gang trafikkreglene var oppe til revisjon iherdig med å få tillatt sykling mot enveiskjøring på samme måte som de fleste steder ellers i Europa. Uten å lykkes. Generalsekretær i syklistene landsforbund Trond Berget er imidlertid optimist: Erfaringene fra utlandet viser entydig at dette er et bra tiltak og at det ikke er noen sikkerhetsrisiko. Det er mer snakk om å prioritere syklistene. Vi håper å få gjennomslag for dette i forbindelse med den nasjonale sykkelstrategien som skal innlemmes i neste versjon av Nasjonal transportplan, sier Berget.

Langsiktighet
I Winterthur regner man med at omkring 25 prosent bruker sykkel til arbeid (statistikken inkluderer også moped). Når det gjelder skoleungdom og studenter er tallet omkring 35 prosent.

Disse tallene har ikke kommet av seg selv. Byen ligger i en relativt flat dal med sju åser rundt, og allerede rundt århundreskiftet var sykkelbruken betydelig. Økt trafikkfare fra en gryende massebilismen på 50-tallet skapte et krav om bedre tilrettelegging for syklister. Den føreste klassiske sykkelvegen ble etablert i 1956 og i dag har byen et sykkelvegnett på over 180 kilometer som dekker hele byen. Mens vi i Norge har hatt en tradisjon for å prioritere gang- og sykkelveger i stumper og stykker med høy standard, har man i Winterthur lagt stor vekt på å lage et sammenhengende sykkelvegnett. Det betyr at man ofte har måttet ty til provisoriske løsninger og omkring 20-25 prosent av nettet har en kvalitet som trenger å oppgraderes.

Winterthur har som andre byer betydelige forurensnings- og trafikkproblemer som man ønsker å løse. I nesten hele byen ligger luftforurensningen over fastsatte grenseverdier og omkring en sjettedel av befolkningen er plaget av støy over grenseverdien. – Erfaringen viser at stadige små skritt for å realisere en samlet strategi er det som gir resultater.

Virkemidler
Det som slår en i når en sykler rundt i Winterthur er at det særlig er i kryssene at det er brukt ressurser for å lage gode løsninger. Mens sykkelfeltene kan være relativt sparsomt oppmerket i gata, er sykkelfeltet ofte markert med rød asfalt i selve krysset. Dette er for klargjøre syklistenes rettigheter og plikter og også gi et klart signal til bilene når de har vikeplikt. I lyskryss er et ofte anlagt særskilte lyssignal for syklister som også har detektor nedlagt i asfalten. Siden Winterthur har relativt få dager med snø og is på vegen, har man i stor grad brukt symboler malt på asfalten for å gi informasjon. I sentrum med mye sykkeltrafikk skiller man konsekvent sykkeltrafikken fra gangtrafikken. Litt utenfor byen har man ofte gang- og sykkelveger hvor de ulike trafikantgruppene er skilt med en stiplet linje.

Koordineringsgruppe
Tilrettelegging for økt sykkelbruk i Winterthur er koordinert gjennom en arbeidsgruppe med medlemmer fra byplanmyndighetene, politiet og ulike interessegrupper. Gruppen får omkring 100 større eller mindre saker til behandling i året, og rundt halvparten av disse blir løst på anbefaling av gruppen. Antall sykkelulykker har gått gradvis nedover de siste årene, noe som man til dels tilskriver bedre tilrettelegging. Alle ulykkespunkter registreres og gruppen diskuterer så hvordan man kan endre forholdene slik at fremtidige ulykker kan unngås.

Sykkelparkering
Mange innbyggere i Winterthur arbeider i Zurich eller i andre nærliggende byer og bruker sykkelen til jernbanestasjonen. Omkring 2000 sykler står parkert her på en vanlig dag. I 1997 opprettet man også en bevoktet sykkelparkering basert på folk som gikk på arbeidsløshetstrygd. Avgiften er 5 kroner dagen. I tillegg blir det lagt ut 200 årskort til en pris på 450 kroner. Disse er så populære at de som regel blir revet bort i løpet av et par dager etter at de er lagt ut for salg. På sykkelstasjonen, som ligger helt inne på stasjonsområdet, kan også syklistene få rengjort sykkelen eller få den reparert for en billig penge når de er på jobb.

Kollektivtrafikk
Winterthur har et godt utbygget kollektivtrafikksystem hvor det unntaksvis er mer enn fem minutter å gå til nærmeste holdeplass. Etterspørselen etter busstjenester er imidlertid i ferd med å gå ned og på grunn av kostnadene er det ikke planer om å byge ut tilbudet ytterligere, sier Ueli Rusch. Siden kollektivtrafikken også er forholdsvis dyr å bruke, er det mange som i stedet velger sykkel, sier han.

I trafikkstrategien ligger også visse tiltak mot biltrafikk. Alle boliggater skal ha 30-km grense og innsnevringer i gatene og andre tiltak bruks for å dempe hastigheten. Et enkelt virkemiddel i boliggater er også å tillate parkering på vekselvis høyre og venstre side av gata slik at de parkerte bilene i seg selv har en trafikkdempende effekt.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS