Kollektivtransportministeren

Av Harald Aas

Samferdselsminister Torild Skogsholm snakker seg fort varm når vi ber henne utdype den nylig framlagte stortingsmeldingen ”Bedre kollektivtransport”. Som den fjerde kvinnelige statsråden i samferdselsdepartementets historie har hun på rekordtid klart å legge fram meldingen. Den første noen gang om kollektivtransport. Den 13. juni skal Stortinget si sin mening.

Det gikk ikke lang tid fra nøkkeloverrekkelsen i departementet den 19. oktober i fjor til Skogsholm proklamerte at hun allerede i vårsesjonen ville legge fram en slik stortingsmelding. De fleste applauderte, men mange så også en minister som gikk svært høyt ut fra hoppet, skapte skyhøye forventninger og tenkte med spenning – og gru – på nedslaget. En ting er å love en melding – en annen ting er å utforme innholdet og få den skrevet – på rekordtid.

- Hittil har jeg stort sett fått positive reaksjoner på meldingen. Noen har kritisert den for å være for mye by-fokusert. Men det er i byene at problemene er størst og da er det naturlig at fokuset ligger der, sier hun.

Prinsipiell melding
Kanskje er det nettopp den knappe tidsfristen som har gjort at man i meldingen har klart å konsentrere seg om overordnete prinsipper og virkemidler og ikke gravd seg ned i detaljer. Løftet fra Sem-erklæringen om 1,5 - 2 milliarder kroner mer til kollektivtransporten i perioden 2002 – 2005 ligger i bunnen. Men fokus i meldingen ligger ellers på hvordan man skal effektivisere kollektivtransporten. Incitamentbasert statlig finansieringsordning som skal belønne fylkeskommuner som får til en målrettet vekst i kollektivtransporten i byområder, er et viktig tiltak. Bruk av anbud og resultatavhenge kvalitetskontrakter, blant annet for statens kjøp av jernbanetjenester, er andre sentrale stikkord.
- Samferdselssektoren er inne i et trendskifte. Det skal ikke lenger være lov å tenke at løsningen på transportproblemene i byene våre er kun bygging av nye veger. Det var slik man tenkte tidligere Jeg er opptatt av at vi må finne de samfunnsøkonomisk beste løsningen på transportproblemene. Da inngår en effektiv kollektivtrafikk som et vesentlig element, sier Skogsholm.

Ståkarakter
Jernbaneverket har murret over små rammer, men ellers har ulike fagmiljøer og interessegrupper gitt meldingen ståkarakter og vel så det. I en åpen høring for stortingets samferdselkomité forleden var det ingen organisasjoner som la noen bredside til mot meldingen. Den største gjennomgående skuffelsen syntes å være at regjeringen hadde gått bort fra løftet i Sem-erklæringen om å trekke ut overføringene til kollektivtransporten fra fylkeskommunene rammetilskudd og gi dem som øremerkede midler over Samferdselsdepartementets budsjett.

- Dette punktet har jeg jobbet mye med, sier Skogsholm. Dersom vi skulle øremerke midlene ville det innebære at vi måtte bygge opp en enorm detaljkunnskap om kollektivtrafikken i departementet, kunnskap som i dag eksisterer uten i fylkene. Dessuten ville vi frata fylkeskommunene muligheten for å se ulike transportpolitiske virkemidler i sammenheng.

- I stedet for å øremerke disse midlene innfører vi en ny insitamentsordning der vi vil premiere de fylkene som er flinkest til å få reisende over fra bil til kollektivtransport. På den måten ivaretar vi både hensynet til lokal- og regional samordning samtidig som staten får mulighet til å gi direkte støtte til kollektivtransport. Etter hvilke kriterier premieringen skal skje er noe som vi nå skal utrede.

Kollektivkompetanse i vegvesenet
Meldingen signaliserer at kollektivkompetansen i vegvesenet skal styrkes, men hovedansvaret for kollektivtransporten vil fortsatt ligge hos fylkeskommunen. Er det ikke fare for at her blir det mange kokker og mye søl?

- Vegvesenet har en utrolig bra plankompetanse og analyseapparat. Dette ønsker vi også å la kollektivtrafikken få del i. Samtidig er det viktig å få vegvesenet til å tenke helhet når det gjelder biltrafikk og kollektivtrafikk. Derfor bygger vi opp kompetansen i etaten, en kompetanse som i neste omgang kan komme fylkene til gode, sier Skogsholm. Fram til 1996 var hun ansatt i departementet som saksbehandler og arbeidet tidvis nettopp med kollektivtransport.

Jernbane
Meldingen inneholder også nye toner når det gjelder jernbanen hvor samferdselsdepartementet skal legge ut på anbud alle de strekninger der staten kjøper tjenester. – Konkurranse er ikke et mål, men et virkemiddel. Anbud vil bidra til å få en best mulige transportløsning til rimeligst mulig pris. For meg er det imidlertid en absolutt forutsetning at sikkerheten blir ivaretatt hele veien. En av de første oppgavene som statsråd var å avduke et monument for de omkomne i Åsta-ulykken. Den ulykken sitter sterkt på netthinnen og vi må sette alt inn på at noe slikt ikke skal skje igjen. På sikt kan det være ønskelig å bidra til konkurranse på hele jernbanenettet, men dette må skje gradvis, sier Skogsholm.

- Vil du åpne for at busselskaper kan delta i anbudsrundene i konkurranse med jernbanen dersom de kan tilby et bedre og billigere transportopplegg?

- I utgangspunktet nei. Vi ønsker å utnytte jernbaneinfrastrukturen best mulig der den finnes, det er både arealmessig og forurensningsmessig gunstig. Vi er imidlertid innstilt på en liberalisering av konsesjonspolitikken for ekspressbusser ut fra det faktum at ekspressbussene i hovedsak konkurrerer med bilen. Men jernbanen vil vi satse på, særlig på intercity-strekningene, men også fjerntogene mellom de store byene er viktige.

Funksjonshemmede
Meldingen skisserer prinsipper om at kollektivtrafikksystemet skal gjøres tilgjengelig for alle. Er det ikke et paradoks at mens meldingen legges fram så nekter NSB å ta med rullestolbrukere på lokaltogene fordi de ikke kan sikre dem skikkelig?

- Dette er først og fremst et problem for NSB i og med at de da må koste drosjetransport på denne brukergruppen. Men det er også et bevis på at NSB tar sikkerheten på alvor, og det ser jeg positivt på selv om jeg går ut fra at dette ikke er noen varig løsning, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Dette er hovedpunkter i stortingsmeldingen
· Ekstra midler: I tråd med Sem-erklæringen vil regjeringen i perioden 2002-2005 øke satsingen på kollektivtransporten med 1,5-2 milliarder kroner.

· Incentivbasert finansiering: Det skal innføres en insentivbasert statlig finansieringsordning som belønner fylkeskommuner som oppnår en målrettet vekst i kollektivtransporten i byområder, slik at kollektivtransportens markedsandel økes i forhold til transport med personbil. Ordningen skal legges til Samferdselsdepartementet, og den skal utredes nærmere med sikte på innføring seinest fra 2004.

· Studentrabatt: Det skal innføres en statlig finansiert skole- og studentrabatt for periode- og flerreisekort fra 1. august i år. Rabattsatsen skal være 40 prosent.

· T-banen: Staten skal bidra med 4-500 millioner kroner til opprusting opp T-banen i Oslo i perioden 2002 – 2005 (ca en firedel av den økte satsingen i henhold til Sem-erklæringen).

· Bybaner: Regjeringen er positiv til etablering av nye bybaneløsninger der dette er hensiktsmessig. Innenfor vegbudsjettet vil regjeringen gi høy prioritet til kollektivtiltak, blant annet bygging av egne kollektivfelt.

· Signalprioritering: Framkommeligheten for kollektivtransporten i storbyene skal bedres, blant annet gjennom bruk av aktiv styring av lyssignaler og andre systemer for trafikkstyring. Statens vegvesen skal ha et særskilt ansvar for dette.

· Forsøk med endret ansvarsdeling: Regjeringen vil fra 2003 i samarbeid med fylkeskommuner og storbykommunene gjennomføre forsøk med en endret ansvarsdeling for transportsektoren i byområdene. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av areal- og transportpolitikken slik at man får økt mulighet til satse på kollektivtransport.

· Areal- og transportplanlegging: Tiltakspakker for å styrke areal- og transportplanleggingen i byområdene. Den statlige finansieringen vil være avhengig av at lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å prioritere kollektivtransport høyere over egne budsjetter samt å ta i bruk arealplanlegging og andre virkemidler som kan dempe behovet for bilbruk.

· Anbud: Anbud skal tas i bruk som gjennomgående prinsipp ved offentlig kjøp av persontransporttjenester. Anbudskontrakter bør som hovedregel være utformet med krav og belønningsordninger som gjør det lønnsomt for trafikkselskapene å forbedre kvaliteten på tilbudet til passasjerene.

· NSB: Samferdselsdepartementet vil innføre bruk av anbud der staten kjøper bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester fra NSB BA. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge drift av enkelte lokale og regionale togstrekninger ut på anbud i 2004.

· Kvalitetskontrakter: Kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd skal brukes for kjøp av persontransporttjenester med tog. Dette betyr at utbetalt godtgjørelse vil være til dels avhengig av at den som utfører transporten oppnår resultater i tråd med avtalefestet krav til transporttjenestenes kvalitet. Det tas sikte på å innføre elementer av en slik ordning allerede i 2003, for deretter å foreta en trinnvis utvidelse av systemet.

· Ekspressbussruter: Flere ekspressbussruter skal få konsesjon også på strekninger der ekspressbussen går parallelt med tog eller parallelt med andre bussruter.

· IKT: Stimulere til økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i kollektivtransporten. IKT skal bidra til mer brukervennlige tjenester, særlig når det gjelder informasjon, billettering og trafikkledelse.

Referanse:
Bedre kollektivtransport, St. meld. Nr. 26 (2001-2002)

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

Meny

Søk i innhold på nettsidene

Meny

Meny

Du er her

Kollektivtransportministeren

Del på:

Venn tipset!

Tips en venn

Utgaver (ISSN 0332-8988)

Siste nytt på Samferdsel nett

Sosiale medier