Du er her

Fremtidens trafikanter - krevende kollektivkunder?

Analyser av ulike trafikantgrupper kan type på at kollektivtransporten vil møte mer krevende kunder i fremtiden. Ungdom stiller blant annet høyere krav til standarden på kollektivtilbudet enn andre grupper, viser analyser gjennomført av TØI på oppdrag fra Vegdirektoratet.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Alberte Ruud

TØI har analysert ulike trafikantgruppers verdsetting av sentrale kjennetegn ved kollektivtilbudet: Gangtid til holdeplassen, frekvens, reisetid, bytte mellom transportmidler og leskur på holdeplassen.

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Vegdirektoratet gjennom etatsprosjektet for kollektivtransport. Formålet med prosjektet er å finne frem til en hensiktsmessig segmentering av kollektivmarkedet basert på kollektivtrafikantenes preferanser.

Metode
Metoden som benyttes i analysene som ligger til grunn for rapporten kalles "samvalganalyse" eller "Stated Choice". Samvalganalyser baserer seg på at intervjupersonene skal foreta hypotetiske valg mellom ulike alternativer. For å gjøre situasjonen mest mulig realistisk, tar metoden utgangspunkt i en konkret reise respondenten har foretatt. Deretter beskrives ulike "tilbudspakker" som den intervjuede skal velge mellom. Samvalganalyser innebærer i praksis å finne fram til trafikantenes relative prioritering mellom ulike tilbudsforbedringer. For å kunne sammenlikne trafikantenes preferanser har vi omregnet parametrene til verdsetting målt i kroner.

Analysene baserer seg i hovedsak på resultater fra to samvalgundersøkelser som til sammen omfatter utvalg i seks mellomstore byområder: Kristiansand, Moss, Skien/Porsgrunn (Grenland), Tromsø, Ålesund og Drammensregionen. Målgruppen for undersøkelsene var personer over 16 år som hadde reist kollektivt minst én gang siste måned, et utvalg som utgjør 27 prosent av befolkningen i de seks byene.

Høy betalingsvillighet blant unge
Det mest interessante hovedtrekket i våre analyser er at den yngste aldersgruppen (16-19 år) generelt ser ut til å være mer villige til å betale for forbedringer av kollektivtilbudet enn andre grupper. Dette gjelder gangtid, skjult ventetid (frekvens) og betalingsviljen for å få sitteplass på reisen. I tillegg er ungdom mer betalingsvillige enn andre grupper for å få leskur på holdeplassen.

I rapporten har vi kombinert de to sentrale faktorene alder og reiseformål for å kartlegge om en form for segmentering av persontransportmarkedet kan egne seg for målrettede kollektivtransportløsninger.

Hovedtrekkene i analysemodellen er presentert i tabell 1.

Det må understrekes at det er hovedtrekk og tendenser vi ser. Datamaterialet er ikke stort nok til å kunne trekke bastante konklusjoner.

Ønsker høy standard
Tendensen som peker seg mest ut, er at den yngste aldersgruppen ser ut til å ha høye krav til standarden på kollektivtilbudet i forhold til andre grupper, uavhengig av reiseformål. De stiller krav til at tiden som brukes til og fra holdeplassen bør være kort, og til at frekvensen bør være høy. I tillegg er de mer betalingsvillige enn andre for å få leskur på holdeplassen. På obligatoriske reiser er ungdom i tillegg mer betalingsvillige enn andre for å slippe å stå på reisen.

Hvordan skal vi tolke denne tendensen blant ungdom? De fleste unge mellom 16 og 19 år bor hos foreldrene og går på videregående skole. Én årsak til at denne gruppen er kravstor kan være at den yngste aldersgruppa ennå ikke må ta ansvar for sin egen økonomiske situasjon, og at de derfor ikke er like ansvarlige som andre grupper når det gjelder kostnader. En nærmere analyse av denne gruppens preferanser viser at ungdom vektlegger pris noe lavere enn gjennomsnittet. Det betyr at ungdom til en viss grad er mindre opptatt av kostnadene ved de ulike tiltakene enn de yngre voksne og de eldre. Samtidig viser analysen at ungdoms faktiske vektlegging av gangtid, skjult ventetid og leskur er langt høyere enn gjennomsnittet. Våre resultater viser med andre ord at den yngste gruppen har høyere krav til kollektivtilbudet enn andre, også når vi tar hensyn til at prisen vektlegges lavere av ungdom enn av andre aldersgrupper.

Dagens unge vokser opp under forhold som på mange områder skiller seg fra det foreldre- og besteforeldregenerasjonen opplevde (Hellevik 1996). Dette gjelder blant annet en langt høyere materiell standard. Ungdoms krav til en høy standard på kollektivtilbudet kan ha en sammenheng med at ungdom generelt er mer opptatt av materielle goder enn andre aldersgrupper fordi de er ”godt vant” gjennom oppveksten. Tidligere analyser har vist at ungdomsgruppa er mer misfornøyd enn andre med ulike sider av kollektivtilbudet. Dette kan tyde på at ungdom stiller høyere krav til kollektivtilbudet enn andre (Ruud og Nordbakke 2002). Ungdom som reiser ofte med kollektivtransport er i tillegg mer misfornøyd med tilbudet enn de som reiser sjeldnere.

Hellevik (1996) har funnet at ungdommen (15-19 år) overgår de andre aldersgruppene når det gjelder vektlegging av det materielle. Hellvik plasserer flertallet av dagens unge i kategorien moderne materialister, som blant annet er kjennetegnet av forbruk, materialisme og konsumkultur. En slik orientering vil også kunne påvirke ungdoms krav til transporttilbudet.

Fremtidens trafikanter
Dagens ungdom er også fremtidens trafikanter. Det er ikke mulig å si noe sikkert om kravene til kollektivtilbudet vil forandre seg når den yngste aldersgruppen går over i andre livsfaser, eller om denne tendensen varsler at kollektivtrafikantene generelt vil stille høyere krav til kollektivtilbudet i årene som kommer.

Uansett er det viktig å ta signalene fra ungdom på alvor, for ungdom er en viktig kundegruppe. Kollektivandelen er høyere blant ungdom enn blant andre aldersgrupper. Ungdom som reiser kollektivt, reiser oftere enn andre kollektivtrafikanter (Figur 1). Det betyr at ungdomsgruppa kjenner tilbudet godt, og er kompetente til å vurdere ulemper og fordeler ved det kollektive transportsystemet.

Dersom kollektivtransporten anses som et lite fordelaktig fremkomstmiddel av ungdom, vil de fleste gå over til å bruke bil så snart de får anledning. Det kan derfor være kortsiktig ikke å ta hensyn til behovene og kravene til den yngste trafikantgruppen.

Den svenske fremtidsforskeren Bi Puranen som gjennom prosjektet ”ung mobilitet” har fulgt en stor gruppe ungdom gjennom hele 90-tallet og frem til nå, fremhever at det er viktig å undersøke hvordan kundegruppene ser ut. I kundemagasinet ”Norden på sporet” (nr 4/2001) uttaler Puranen: ”Man må tenke kunde, kunde, kunde. Finne ut hvem de reisende er og dele opp tilbudet hensiktsmessig. Det holder ikke å lansere en ungdomsavgang. Det må være mye mer fininndelt enn det.” Dette understreker at kollektivtilbudet må tilrettelegges ut fra reisebehov, reiseformål – kort sagt, etter kundenes behov.

Det er verken ønskelig eller mulig at alle trafikantgrupper skal få et skreddersydd kollektivtilbud. Utfordringen er å nå trafikantgrupper der potensialet er stort, og der en målbevisst satsing på enkelte elementer i kollektivtilbudet kan føre til en positiv passasjerutvikling. For å utvikle et rasjonelt og effektivt kollektivtilbud som bedre enn i dag fanger opp ulike trafikantgruppers behov er det viktig å kjenne de ulike gruppenes reisemønster og preferanser.

I våre analyser har vi funnet at forskjellige trafikantgrupper har ulike preferanser for forbedringer av kollektivtilbudet, men forskjellene er i det store og hele relativt små. Det er behov for mer kunnskap om kjennetegn ved trafikantgruppene og om reiseformålenes karakter. Først da vil det være mulig å gi klare råd i forhold til hvordan kollektivtilbudet bedre kan målrettes mot markedssegmenter der det er potensial for å øke kollektivbruken.

Ungdomsgruppa bør analyseres nærmere for å få mer detaljkunnskap om hva slags type reiser denne gruppa utfører, og hvilke behov som er knyttet til hvilke typer reiser. Det er også behov for mer kunnskap om ungdoms motiver for valg av kollektivtransport framfor andre transportformer. Dette er viktig for å beholde denne gruppen som kollektivtrafikanter også når de har blitt voksne.

Referanse:
Alberte Ruud, Irene Tuveng og Bård Norheim: Målrettet kollektivtransport. Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet. TØI rapport 545/2002

Ruud og Nordbakke (2002): TØI arbeidsdokument PT/1551/02

Hellvik (1996): Nordmenn og det gode liv. Norsk Monitor 1985-1996. Universitetsforlaget.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS