Du er her

Knut Østmoe tilsatt som instituttsjef for ny periode

Norske forskningsinstitutter kan i fremtiden bli nødt til å konkurrere om forskningsprosjekter i et internasjonalt marked i betydelig større grad enn i dag. For Transportøkonomisk institutt betyr det at vi må videreutvikle de feltene hvor vi har spisskompetanse, sier Knut Østmoe. Han er nå tilsatt som instituttsjef på TØI for en ny 6-års periode.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Harald Aas

Lederen ved TØI ansettes av styret i åremålsperioder på 6 år. Østmoe har sittet i lederstolen på TØI i to perioder allerede og tar til høsten fatt på sin tredje – og han er ikke redd for at det skal bli kjedelig. De faglige utfordringen står i kø innen samferdselssektoren, både når det gjelder organisering, effektivisering, sikkerhet og miljø. Administrativt sett er det også store ytre endringer å forholde seg til som krever en kontinuerlig omstilling av institusjonen for å være på høyden. Økt internasjonalisering av forskningen er en av de utfordringene som Østmoe mener vil ha størst betydning for TØI i årene som kommer.

EU-prosjekter
- På begynnelsen av 90-tallet var det en stor utfordring for instituttet å komme inn i ulike EU-forskningsprosjekter. Fra i hovedsak å ha operert i et nasjonalt marked, riktignok i kombinasjon med en del u-land prosjekter i Afrika, måtte vi vende blikket ut i Europa, bli med i ulike konsortier og konkurrere om EU-prosjekter. I dag er dette et viktig aktivitetsområde for TØI og vi har på flere områder markert oss som et forskningsmiljø med betydelig spisskompetanse internasjonalt. Dette gjelder for eksempel trafikksikkerhet, kollektivtrafikk, bærekraftig byutvikling, transportmodeller og transportøkonomi. I 2002 er vi inne i 11 EU-prosjekter med en ramme på nær 10 millioner kroner, sier Østmoe.

At TØI har et bra rykte ute vises også ved at instituttet i tillegg til deltakelse i EU-prosjekter klarer å hale i land oppdrag for organisasjoner og nasjonale myndigheter i utlandet. Et eksempel på dette er kartlegging og analysering av ulike sider ved liberalisering av drosjenæringen på oppdrag fra den internasjonale vegunionen IRU. Instituttet har også betydelige forskningsoppdrag for det svenske Vegverket på trafikksikkerhetsområdet. Dette er i konkurranse med blant annet svenske forskningsinstitusjoner.

- Et annet svært spennende internasjonalt prosjekt er ”Pol Corridor” hvor TØI har initiert og har det overordnete ansvaret for et prosjekt hvor ulike land bidrar med forskningsinnsats til over 100 millioner kroner. Målet er å utrede og utvikle en alternativ transportkorridor mellom Skandinavia og Syd-Europa gjennom Polen. Den norske deltakelsen er i stor grad finansiert gjennom Norges Forskningsråd, og her har Forskningsrådet vist oss stor tillit, sier Østmoe.

- I fremtiden tror jeg forskningen i Europa i økende større grad vil fungere som ett marked. EUs policy er at også den nasjonale forskningen skal internasjonaliseres. I EUs 6. rammeprogram ser vi også at forskningsprosjektene blir atskillig større i omfang, men færre. Mens rammene tidligere har ligget på noen få millioner kroner for hvert prosjektaktivitet pr år, vil de i fremtiden kanskje ligge på 25 millioner kroner pr år. Nye overgripende samarbeidsmodeller er derfor nødvendig og under utvikling transportinstituttene imellom. TØI er allerede medlem av European Conference of Surface Transports Institutes (ECTRI) som er en organisasjon som skal arbeide for å utvikle det europeiske samarbeidet på dette forskningsfeltet og også være en aktør i forhold til EU-kommisjonen. Jeg ser heller ikke bort fra at mange av de konsortiene som dannes i forbindelse med EU-prosjekter kan utvikles til interessante nettverk, sier Østmoe.

Mer samfunnsvitenskap
- Hvordan ser du for deg at TØI forskningsmessig vil utvikle seg videre?

- På 1970-tallet var mye av TØIs aktivitet fokusert om å utarbeide vegnormaler og andre mer praktiske oppgaver. I årenes løp har instituttet utviklet seg i samfunnsvitenskaplig retning og vi har derfor etter min mening en god balanse mellom økonomi, samfunnsfag og ingeniørfag.

- Jeg er imidlertid opptatt av at instituttet ikke må miste det anvendte forskningsperspektivet i sin virksomhet i forhold til transportsektoren. Man kan ta innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som eksempel. Ett forskningsperspektiv i denne sammenheng er å analysere konsekvensene av å innføre slik teknologi innen samferdselssektoren. Det er vel og bra, men jeg er også opptatt av at TØI skal bygge opp en kompetanse slik at vi kan bidra til å gi råd om hvordan IKT kan brukes for å fremme transportpolitiske målsettinger som å øke effektiviteten, sikkerheten og forbedre miljøet. En underproblemstilling vil være å identifisere barrierer som hindrer en slik utvikling.

- Trafikksikkerhetsforskning kan være et annet eksempel. TØI har en lang tradisjon og høy kompetanse innen dette feltet. Mange prosjekter har hatt som formål å evaluere ulike trafikksikkerhetstiltak – og dette har gitt oss verdifull kunnskap. Det er imidlertid deprimerende å evaluere prosjekter hvis man på forhånd, ut fra norsk og internasjonal forskning på området, kunne ha forutsagt at de vil ha begrenset eller ingen effekt. Instituttets mål er derfor på flere områder å få så god innsikt i årsakssammenhenger at vi kan være i forkant og gi råd når tiltak skal innføres. Dette betinger en langsiktighet som er uforenelig med oppdragsforskningen. De strategiske instituttprogrammene av opptil fem års varighet har imidlertid vært en avgjørende nyskapning på 90-tallet.

Forskningsprofil
- TØI er og skal først og fremst være et forskningsinstitutt med de krav og forpliktelser som det innebærer. Dette opplever jeg at vi har fått aksept for de senere årene gjennom økt basisfinansiering. Forskningsprofilen forhindrer ikke at TØI også utfører en del oppdrag som grenser inn på konsulentmarkedet, men TØI har et prinsipp om at rapporter som skrives skal være offentlig tilgjengelige slik at analysene og konklusjonene kan etterprøves. Paradokset er at dette prinsippet ikke alltid er like populært, men er noe et forskningsinstitutt ikke kan fravike, sier Østmoe.

- Hvordan tror du omorganiseringen av samferdselsetatene, blant annet Statens vegvesen, vil påvirke forskningsvirksomheten?

- Når norsk trafikksikkerhetsforskning ligger på et høyt internasjonalt nivå skylds det paradoksalt nok ikke forskningsrådsmidler, men i stor grad kompetanse som er bygget opp over lang tid gjennom prosjekter for Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet. Dette viser hvor viktig det er med kontinuitet og langsiktighet. Hvordan dette vil slå ut nå som produksjonsapparatet i vegvesenet skilles ut som et eget selskap er vanskelig å si. Denne delen av vegvesenet vil neppe finansiere forsknings- og utredningsvirksomhet. Det kan imidlertid føre til at det nye myndighetsorganet, Vegverket, får et uttrykt ansvar for forskningen innen vegsektoren. Dette har skjedd i Sverige der Næringsdepartementet har her instruert de ulike infrastrukturetatene om at de har et eksplisitt ansvar for forskningen innen sin sektor.

Antall ansatte
- I dag har TØI ca 60 forskerårsverk. Hvor stort er instituttet om 10 år?

- Det kan være at vi er større, men det kan også være at vi er like store, men i større grad enn i dag inngår i tematiske internasjonale nettverk. I Norge er det en begrenset mengde forskningsmidler til rådighet som gir føringer på hvor store de ulike forskningsmiljøene kan være. Med økt internasjonalisering blir markedet mye større. Men ettersom 95 prosent av all europeisk forskning skjer utenom EU-kommisjonens kontroll vil det være viktig om kommisjonen får gjennomslag for ideen om et europeisk forskningsmarked. Samtidig blir det da enda mer avgjørende at man er konkurransedyktig. Jeg tror TØI i fremtiden må konsentrere seg om å satse på de feltene hvor vi i dag har spisskompetanse. Det blir også svært viktig at instituttet i fremtiden klarer å tilby spennende forskningsmessige utfordringer og gode arbeidsvilkår for å tiltrekke oss og beholde dyktige folk, sier instituttsjef Knut Østmoe.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS