"Agressive sosiale avvikere" er vanskelig å påvirke

Av Pål Ulleberg

Denne artikkelen gir en beskrivelse av forskning med sikte på å identifisere spesifikke subgrupper av unge bilførere og hvordan disse responderte på en trafikksikkerhetskampanje gjennomført i to fylker i Midt-Norge.

Ungdommens høye ulykkesrisiko sammenlignet med andre bilførere, forklares vanligvis med at unge bilfører har manglende kjøreerfaring i kombinasjon med at de generelt sett viser større preferanser for risikotakning i trafikken.

Tesen om at unge bilførere er ”verstinger” i trafikken er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Selv om de som gruppe har svært høy ulykkesrisiko sammenlignet med andre bilførere, betyr ikke dette at alle unge bilfører er like ille i trafikken. Forskning innen området tyder på at det er særskilte grupper av unge bilførere som er mer utsatt for ulykker og som har mer risikofylt atferd i trafikken enn andre. Det meste av klassifiseringen av unge bilførere i grupper er imidlertid basert på hvilke aktiviteter de like å gjøre i fritiden og/eller preferanser for musikksmak (Gregersen & Berg, 1994; Moe, 1998; Schulze, 1990). Dette gir muligens en indikasjon på hvilke virkemidler som må til for å nå fram til spesifikke grupper av ungdom, men sier lite om den underliggende motivasjonen som ligger bak den enkeltes atferd i trafikken. En alternativ måte å forstå hvilke motiver som ligger bak risikotakning i trafikken, er å se på mer stabile individuelle forskjeller slik som personlighetstrekk.

Personlighetstrekk og ulykkesinvolvering
Spesifikke kombinasjoner av personlighetstrekk har sammenheng trafikksikkerhetsorientering, kjøreatferd og ulykkesinvolvering. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført bant 2500 unge bilførere i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (Ulleberg, 2001, Rundmo & Ulleberg 2000). Datainnsamlingen ble gjort i forbindelse med evaluering av trafikksikkerhetskampanjen 18/40.

Navnet 18/40 henspeiler på at for en18 årig sjåfør er sjansene for å kjøre av veien 40 ganger større enn for en erfaren bilfører. 18/40 aksjonen er særlig rettet mot fart og utforkjøringsulykker blant ungdom og gjennomføres i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Trygg Trafikk, Statens vegvesen, politiet og trafikksikkerhetsutvalgene i de to fylkene står bak aksjonen, som har pågått siden høsten 1998.

Med bakgrunn i skåre på ulike personlighetsvariabler som spenningssøkning, aggresjon, angst, normløshet og altruisme (det å vise omsorg og hensyn for andre), ble bilføreren kategorisert i seks ulike grupper. Kategoriseringen ble gjort ved hjelp av en statistisk metode som kalles cluster-analyse.

I etterkant av klassifiseringen ble det undersøkt om de seks gruppene skilte seg fra hverandre i forhold til trafikkssikkerhetsorientering, atferd i trafikken og ulykkesinvolvering. Resultatene tydet på systematiske forskjeller mellom de seks gruppene, og med dette utgangspunkt ble gruppene karakterisert som lav-, medium- og høyrisikogrupper i trafikken.

Lav risiko
To grupper ble identifiser som lavrisikogrupper. Førerne i disse gruppene gir uttrykk for svært sikkerhetsorienterte holdninger, at de kjenner sine begrensinger som sjåfør og rapporterer at de sjelden bryter regler og tar sjanser trafikken. De er også lite involvert i trafikkulykker sammenlignet med andre gruppene. De to gruppene har følgende profil:
De Hensynsfulle. Denne gruppen består av litt flere kvinner enn menn, og karakteriseres av å være avbalanserte og rolige, samtidig som de er opptatt å vise hensyn og omtanke for andre. De har lite behov for spenning, uttrykker stor respekt for normer og regler, har lite angst, er lite aggressive, generelt og i trafikken og er svært opptatt av å vise respekt og hensyn ovenfor andre.
De Engstelige. Denne gruppen består 84 % kvinner og skiller seg videre fra ”de hensynsfulle” ved at de rapporterer svært høy grad av angst. Dette en forsiktig gruppe som lett blir engstelig, noe som stemmer godt overens med at de kjører forsiktig samtidig som de oppgir at de ofte føler seg utrygge og redde når de kjører bil.

Medium risiko
Disse to gruppene ligger ”midt på treet” i forhold til trafikkrelaterte mål. De tar av og til sjanser og bryter regler når de kjører bil, samtidig deres holdninger til trafikksikkerhet har et forbedringspotensial. Dette stemmer godt overens med at de er litt mer utsatt for ulykker enn de to lavrisikogruppene.
De Spenningssøkende. Denne gruppen har lik kjønnsfordeling og karakteriseres gjennom at de har et behov for spenning. Samtidig viser de respekt for normer og regler og er opptatt av å ta hensyn til andre. Videre er de lite aggressive og er sjelden engstelige. Denne profilen stemmer godt overens med at de liker å ta sjanser i trafikken så lenge de tror de ikke utsetter andre for fare. Eksempelvis liker de å kjøre for fort når det er få andre biler i nærheten. Altså en slags risikotaking under ansvar
De Likegyldige. Dette er nok den mest diffuse gruppen av de seks. De skiller seg ikke ut i noen bestemt retning. Foruten at de oppgir å ha å ha lite behov for spenningsøkning bryr de seg lite om andres ve og vel. Ut i fra skårene på de ulike personlighetsvariablene, kan personene i denne gruppen sees på som relativt innadvendte og lite interesserte i andre enn seg selv.

Høy risiko
De to høyrisikogruppen skiller seg fra de andre gjennom å være mest involvert i ulykker, rapportere mest risikoatferd i trafikken samtidig som de uttrykker lite ideelle holdninger til trafikksikkerhet. Dette gjelder i særlig grad for gruppen som klassifiseres som de sosialt avvikende.

De Sosialt Avvikende. Total 15 % av de som deltok i undersøkelsen befinner seg i denne kategorien. Gruppen består av 80 % menn, og kan på mange måter sies å være ”verstinggruppen”. De har et høyt behov for spenning, og synes det er helt i orden å omgå lover og regler. De viser også lite omtanke og hensyn for andre, samtidig som de lett irriterer seg over andre i trafikken. Denne kombinasjonen av karakteristika tyder på en uansvarlig, egoistisk og anti-sosial orientering, noe som gjenspeiler seg i at denne gruppen rapporter mest regelbrudd og sjansetakning i trafikken. I tillegg er de opptatt av å hevde seg selv ovenfor kamerater når de kjører bil, eksempelvis gjennom å kjører fort og bryte andre trafikkregler for å tøffe seg. De oppfatter også seg selv som svært gode sjåfører, samtidig som de mener det er liten sjanse for at de selv skal bli skadet i trafikken.
De Agressive. Denne gruppen består av litt flere menn enn kvinner (57 vs. 43 %) og karakteriseres av høy aggresjon og høy angst i kombinasjonen med lite hensyn og omtanke for andre. Denne sammensetningen av trekk er velkjent innen personlighetspsykologi og tilsier en fiendtlig innstiling til andre. Dette samsvarer godt med at de irriteres svært lett over andre atferd i trafikken. I motsetning til de sosialt avvikende har ikke denne gruppen like stor tro på egne kjøreferdigheter og oppfatter risikoen for å bli skadet i trafikken som noe høyere.

Vanskelig å påvirke verstingene
Før undersøkelsen ble gjennomført hadde et underutvalg av bilførerne hatt besøk av kampanjeteamet fra 18/40 aksjonen. Disse ble bedt om å gi utrykk for sin opplevelse og vurderinger av ulike aspekter ved kampanjen, slik som om de likte aksjonen, om den angikk dem personlig, om kampanjen var interessant, spennende osv.

Systematiske forskjeller ble funnet blant de seks subgruppene. Med unntak av ”de likegyldige” likte lav- og medium risiko gruppene kampanjen best, mens kampanjen ble gjennomgående dårligst mottatt av de to høyrisiko gruppene. En kan derfor konkludere med at de som har mest avvikende sikkerhetsorientering og atferd i trafikken er de som er vanskeligst å påvirke, mens kampanjen ser ut til å bli best mottatt av de som trenger det minst. Tidligere undersøkelser har gjort liknende funn men resultatene fra undersøkelsen gjør det lettere å forstå noe hvorfor det er vanskelig å nå fram til høyrisikogrupper i trafikken.

Hvordan nå høyrisikogruppene?
Det er interessant i seg selv at personlighetstrekk har en sammenhegn med sikkerhetsorientering og atferd i trafikken. Men det er lite man kan gjøre for å endre en personligheten til en bilist. Som en kjent personlighetsteoretiker engang sa: ”det eneste man kan gjøre med ens personlighet er å kjøpe en bukett blomster til den”. Hvilke praktiske konsekvenser kan så resultatene fra denne undersøkelsen ha?

Først og fremst kan man anta at hvis sosialt avvik og mangel på kontroll over egne følelser ligger til grunn for noe av den risikoatferd som utvises i trafikken, så må nok høyrisikogruppene nås gjennom andre virkemidler enn en generell kampanje. Det er imidlertid ingen lett oppgave, men noen mulig veier kan skisseres kort.

- Man må unngå å falle i fellen hvor man lar autoriteter fortelle ungdom hvordan de bør tenke og oppføre seg. Dette gjelder i særlig grad for gruppen karakterisert som sosialt avvikende, noe som gjerne hører sammen med en fiendtlig innstilling til autoriteter. Isteden kan man legge mer vekt på at unge førere i større grad selv kommer frem til en forståelse av at trafikken er farlig eller hva som må gjøres for å redusere risikoen. for å bli skadet. En slik tilnærming er blant annet prøvd ut med god effekt blant yrkessjåfører i Sveige (Gregesen, Bremher & Morén, 1996).
- I steden for å forsøke å påvirke den enkelte bilfører kan større fokus rettes mot det sosiale miljøet rundt førere – i særlig grad passasjerene. Bilkjøring foregår ikke i et sosialt vakuum, og det er god grunn til å tro at andres forventinger vil påvirke bilførers atferd. Eksempelvis kan sosial kontroll fra passasjerer reduserer risikoatferd i trafikken. Blant annet ble dette vektlagt i 18/40 aksjonen og i kampanjer som ”Sei i frå”.
- Identifisere subgrupper før de får førerkort og skreddersy trafikksikkerhetsopplæring rundt dette. Dette gjøres nå i deler av Sør-Sverige, uten at vi kjenner effekten til dette enda.
- Kontroll over aggressive impulser i trafikken er en annen mulig vei å gå. Dette høres nok noe søkt ut, men slike tiltak er prøvd ut med tilsynelatende god effekt i USA (Deffenbacher et al, 2000).

Avslutningsvis vi forfatteren påpeke at det å klassifisere bilførere ut i fra personlighetstrekk er én måte å studere subgrupper av unge bilfører på. Fordelen med denne tilnærmingen er at man kan få mer innsikt i den dypereliggende motivasjonen som kan ligge bak risikotaking i trafikken. En bakdel er imidlertid at man overser den sosiale sammenhengen atferd i trafikken foregår i. Dette er nok en faktor som er minst like viktig for risikotaking i trafikken som individuelle forskjeller i personlighetstrekk.

Referanser
Deffenbacher, J. L., Huff, M. E., Lynch, R. S., Oetting, E. R. & Salvatore, N.F. (2000). Characteristics and treatment of high-anger drivers. Journal of Counseling Psychology, 47, 5-17.

Gregersen, N.P., Bremher, B. & Morén, B., 1996. Road safety improvement in large companies. An experimental comparison of different measures. Accident Analysis and Prevention, 28, 297-306.

Gregersen, N. P. & Berg, H. Y. (1994). Lifestyle and accidents among young drivers. Accident Analysis and Prevention, 26, 297-303

Moe, D. (1998): Umgdom, livsstil og føreropplæring. SINTEF Rapport SFT22 A98562.

Rundmo, T. & Ulleberg, P. (2000). Var Det Verdt Det? Evaluering av 18-40 Aksjonen. Resultatrapport. Rapport no 43, Trondheim, Rotunde publikasjoner.

Schulze, H. (1990). Lifestyle, Leisure Style and Traffic Behaviour of Young Drivers. VTI rapport 364A., Linköping.

Ulleberg, P. (2001). Personality subtypes of young drivers. Relationship to risk-taking preferences, accident involvement, and response to a traffic safety campaign. Transportation Research Part F, Traffic Psychology and Behaviour, 4, 279-297.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

Meny

Søk i innhold på nettsidene

Meny

Meny

Du er her

"Agressive sosiale avvikere" er vanskelig å påvirke

Del på:

Venn tipset!

Tips en venn

Utgaver (ISSN 0332-8988)

Siste nytt på Samferdsel nett

Sosiale medier