RVU 2001: Vi reiser fortere og lengre - og bruker fortsatt mest bil

Av Jon Martin Denstadli, Randi Hjorthol, Jon Inge Lian

Reisevaneundersøkelsen er gjennomført av Jon Martin Denstali, Randi Hjorthol og Jon Inge Lian ved Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Jernbaneverket og Luftfartsverket.

Reiser er sjelden et mål i seg selv. De følger av våre aktiviteter som f eks å dra på arbeid, besøk eller å handle. Da aktivitetene ofte ikke er lokalisert på samme sted, er reiser nødvendige for å binde aktivtitene sammen. Moderne samfunn preges av et høyt antall spesialiserte aktiviteter som ofte også forutsetter en høy mobilitet. Ettersom mobiliteten øker, blant annet gjennom alment bilhold, tilpasses lokaliseringen av aktivitetene til dette. Dette stiller nye krav til transportsystemet og den enkeltes transportressurser.

Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å avdekke befolkningens reiseaktivitet og tilgang til transport. Undersøkelsene skal fortelle oss
-omfanget av folks reiser
-hvordan folk reiser
-hvorfor folk reiser
-hvilke transportressurser befolkningen har tilgang til

Den nye reisevaneundersøkelsen viser at vi reiser like mange turer pr dag som før, men turene blir stadig lengre. Videre er bruker vi omtrent like mye tid på reising som før.

Menn kjører lenger enn kvinner
Det er imidlertid stor forskjell på kvinner og menn. Menn har fortsatt en langt høyere mobilitet enn kvinner. Selv om begge reiser om lag tre turer pr dag, reiser mennene lenger enn kvinnene.

Dette skyldes i hovedsak at mennene kjører bil i større grad enn kvinner. Menn reiser 32 km om dagen med bil (som fører og passasjer), mens kvinner bare reiser 22 km. For de øvrige transportmidlene er det små forskjeller mellom kjønnene. Det er særlig i aldersgruppene over 35 år at menn kjører mer bil enn kvinner.

Biltilgang og førerkort
Mennenes bilbruk har selvsagt sammenheng med at de i større grad har tilgang til bil. Hele 80 % av menn i mellom 18 og 66 år hadde tilgang til bil ”i hele går”. Kvinnene ligger imidlertid ikke langt etter. 71 % av kvinner i samme alderskategori svarte at de hadde tilgang til bil ”i går”. Når tre av fire i yrkesaktiv alder alltid har tilgang til bil, må bilen i stor grad kunne sies å ha blitt en individuelle transportressurs.

Når det gjelder førerkort er også forskjellen mellom kjønnene i ferd med å viskes ut. I aldersgruppen 25-49 år har nær 90 % førerkort for bil. Det er blant de eldre kvinner i mindre grad har førerkort enn menn. Dette gjelder særlig i gruppen over 60 år. Når det gjelder de unge i alderen 18-24 år har det de senere år vært en tendens til at andelen som tar førerkort avtar. Dette gjelder både blant menn og kvinner. I 2001 hadde ca 70 % av ungdom i alderen 18-24 år førerkort for bil.

De som har lett tilgang til bil kjører mer enn andre. Samtidig vil et stort behov for å bruke bil også ofte føre til et høyere bilhold. Biltilgang og bilbruk henger med andre ord sammen. Samlet mobilitet henger også sammen med biltilgang. De som har bil og førerkort (de to kategoriene lengst til høyre) har en høyere mobilitet enn andre. Omfanget av bilkjøring blir imidlertid først virkelig høyt for de som sier at de kan disponere bilen hele dagen.

Kollektivtransport
Tilgangen til kollektivtransport varierer med bosted. Tilbudet er naturlig nok best utbygd der befolkningsgrunnlaget er størst. Det er i de store byene og dernest i deres omegn at tilbudet er godt. I de store byene har over 80 % minst 4 daglige avganger pr time hverdager og under 1,5 km til holdeplassen, eller 2-3 daglige avganger pr time og under 1 km til holdeplassen.

Lav mobilitet i Oslo
God kollektivtilgang gjør det naturlig å forvente lavere bilbruk i de store byene. Samtidig er også den samlede mobiliteten lavere i byene. Dette kan skyldes kortere reiseavstander som følge av at reisemålene ligger relativt nære og et lavere bilhold. Storbyenes omland derimot er preget av lengre reiser, særlig arbeidsreiser. Dette fører til høyere mobilitet i omegnskommunene. Videre er mobiliteten høy utenfor byene, mens den er relativt lav i mindre byer, trolig på grunn av kortere reiseavstander.

Så mye som en fjerdedel av alle reisene under en kilometer foretas med bil. Om man ser på alle reiser under tre kilometer er andelen nær 60 prosent. Dette betyr at det er et betydelig potensiale for å redusere bilbruken.

Fakta om reisevaneundersøkelsen 2001:
- 20 751 personer er intervjuet om sine reisevaner. SSB har stått for datainnsamlingen som foregikk i perioden 1. januar til 31. desember 2001
- Utvalget ble trukket fra det sentrale personregisteret. Intervjuene er gjennomført på telefon
- 64 prosent av de utvalgte personene deltok i undersøkelsen
- Alle intervjupersonene fikk tilsendt et brev ca en uke før de ble intervjuet. Brevet redegjorde for formålet med undersøkelsen, hvem som sto bak etc. Det lå også ved en dagbok hvor man skulle registrere reisene man gjorde på en angitt dag

Slik defineres en reise:
Reisene i reisevaneundersøkelsen defineres og avgrenses ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, regnes reisen som avsluttet. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet for foregående reise. For eksempel er en reise fra arbeidet og hjem en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. På en reise kan man bruke ett eller flere transportmidler. Gange og sykkel regnes som transportmidler på linje med motoriserte reiser med bil eller kollektivtransport. Denne reisedefinisjonen er i samsvar med definisjoner som brukes i tilsvarende undersøkelser i andre land.