| Av Jon Martin Denstadli, Randi Hjorthol, Jon Inge Lian Ved utgangen av 2001 var drøyt 2,2 millioner personer mellom 16 og 74 år yrkesaktive her til lands. Beregninger foretatt på grunnlag av RVU2001 viser ca hver syvende yrkesaktive person foretar minst en forretningsreise i løpet av en måned. I gjennomsnitt gjør denne gruppen av reisende tre reiser i måneden, noe som tilsvarer 36 enkeltreiser, eller 18 tur/retur reiser i løpet av et år. Antallet varierer imidlertid mye, to av tre gjør bare en eller to reiser. Det er med andre ord en liten gruppe som reiser veldig hyppig og som drar opp gjennomsnittet. Hovedskillet går imidlertid mot kommunale virksomheter. Andelen som foretar forretningsreiser er faktisk noe høyere blant statlig ansatte enn for de som er ansatt i private bedrifter. Reisefrekvensen er imidlertid høyere i det private. Det som likevel betyr mest for reiseaktiviteten er ens stilling i organisasjonen. Jo høyere man sitter i organisasjonshierarkiet, desto oftere er man på forretningsreise. Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at 29 prosent av forretningsreisene foretas av ledere. Ledere utgjør imidlertid bare 12 prosent av de yrkesaktive i utvalget, med andre ord er de kraftig overrepresentert. Ledere har for eksempel 10 ganger så mange forretningsreiser som de som jobber innen kontoryrker. Stor forskjell i reisemønsteret Forretningsreisene er spesialiserte i den forstand at gitte personer og funksjoner ivaretar spesifikke formål. Innholdet varierer derfor med stillingsnivå og arbeidsområder. Ledere er for eksempel overrepresentert på reiser i forbindelse med forhandlinger, mens personer lenger ned i organisasjonen oftere er ute for å yte teknisk bistand eller konsulenthjelp hos kundene. Reisemønsteret er også ulikt mellom offentlig og privat sektor. Figuren viser at nesten halvparten av offentlige ansattes forretningsreiser skjer i tilknytning til kurs og konferanser, mens dette utgjør kun hver fjerde reise for privat ansatte. I private bedrifter er andre oppgaver relativt sett viktigere, så som salg, innkjøp og bistand av ulik karakter. Kvinnene tar innpå Det er fortsatt slik at de fleste forretningsreiser foretas av menn. Dette har blant annet sammenheng med at kvinner er overrepresentert i omsorgsyrker og kontorjobber. Kvinnene gjør seg imidlertid stadig mer gjeldende, og foretar nå drøyt hver fjerde forretningsreise, mot 23 prosent i 1998 og 19 prosent i 1992. Andelen kvinner på disse reisene har med andre ord økt med knapt 40 prosent de siste 10 årene. Likevel står menn fortsatt for tre av fire reiser, mens de bare utgjør 53 prosent av de sysselsatte. Menn er derfor kraftig overrepresentert på forretningsreisene, og mens 17 prosent av alle yrkesaktive menn foretar minst en forretningsreise i måneden, er tilsvarende andel blant kvinnene åtte prosent. Det er også en sterk aldersmessig konsentrasjon av de arbeidsbetingede reisene, 64 prosent foretas av personer mellom 35 og 54 år, en aldersgruppe som utgjør ca halvparten av de sysselsatte. Selv om kvinnene erobrer større deler av forretningsreisene, er reisemønsteret forskjellig mellom kvinner og menn. 47 prosent av kvinnenes forretningsreiser skjer i forbindelse med kurs og konferanser, mens mennenes reiser er jevnere fordelt over de ulike formålene. Bil foretrekkes fremfor fly Andelen som benytter bil på lange reiser over 10 mil øker. Dette går på bekostnaing av fly som nå er nede i en markedsandel på 19 prosent. En reise defineres som lang når den er 100 km eller lenger, eller når start-/endepunktet er i utlandet. Det er få som foretar lange reiser i det daglige. Blant dem som ble intervjuet i RVU2001 var det bare seks prosent som hadde foretatt en lang reise dagen i forveien, og disse reisene utgjorde bare knapt tre prosent av alle daglige reiser. Antall lange reiser siste måned er økt fra 1,25 til 1,35 enkeltreiser pr person. Det er ferie og fritidsreiser som synes å ha økt noe i de siste tre årene. 38 % av de lange reisene er ferie- og fritidsreiser. Andre viktige reiseformål er besøk (22 %), tjenestereise (18 %) og private ærend (12 %). Flere benytter nå bil på lange reiser enn i 1998. To av tre lange reiser foregår nå med bil. Andelen som benytter bil er økt på bekostning av fly som nå er nede i 19 % av langer reiser. I følge offisiell statistikk har omfanget av flyreiser gått ned med 5 % fra 1998 til 2001. Særlig på de tunge hovedrelasjonene er denne utviklingen tydelig. Vi har sett på reiser mellom Oslo/Akershus og fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Her vinner bilen tydelig fram på bekostning av flyet. Til ”Kristiansand-regionen” har også toget og bussen økt sin markedsandel. De ulike transportmidler har ulike funksjoner. Samlet på disse relasjonene er 68 % av flyreisene arbeidsbetingede reiser, mens kun 15 % av biltrafikken er det. Grensehandel – for folk med god tid og dårlig råd Shoppingturer til Sverige domineres av folk med god tid og dårlig råd. Det viser data fra den nye reisevaneundersøkelsen. Men grensehandelen, eller de såkalte ”Harry-turene” har også ofte et sterkt sosialt aspekt. Shopping i nabolandene, især i Sverige, har etter hvert fått et stort omfang. En undersøkelse fra 1999 viser at ca 1/3 hadde handlet dagligvarer i Sverige i løpet av de siste seks måneder (Lavik og Dulsrud 2000). I følge landbruksminister Sponheim er det ”Harry” å handle i Sverige, men er det virkelig det? Reisevaneundersøkelsen gir oss mulighet til å se noe nærmere på hvem som reiser til Sverige for å gjøre innkjøp, hvor de kommer fra og hvordan de reiser. Ikke overraskende står østfoldingene for stor del av handlereisene til Sverige (36 prosent). Andre viktige grensefylker er Akershus og Hedmark, med henholdsvis 16 og 13 prosent. Også en relativt stor andel av handlereisene, 12 prosent gjøres, av folk i Oslo. Over 90 prosent av reisene er bilreiser. I 41 prosent av tilfellene er man passasjer. På omtrent halvparten av disse reisene er det tre eller flere personer i bilen, noe som igjen forteller at dette er mer enn en ordinær handletur. Det er en sosial begivenhet. Ser vi nærmere på hvem som reiser på innkjøpsturer til Sverige i forhold til befolkningen totalt, finner vi at disse reisene gjøres av personer med lavere utdanning, lavere inntekt og færre er innenfor arbeidsmarkedet. Den typiske grensehandler er altså en Østfolding som har lavere utdanning og inntekt enn befolkningen ellers. Det er færre yrkesaktive og flere som er arbeidsledige og trygdede enn hva vi ellers finner i gjennomsnittsbefolkningen. Er disse representanter for Sponheims Harry-figur? Å være østfolding i seg selv, kan vanskelig betegnes som ”Harry”. Å bruke sin tid på noe som både kan være nyttig og hyggelig, kan vel heller ikke betegnes som ”Harry”. Er man arbeidsledig, med god tid, og samtidig har relativt liten inntekt, kan det da være ganske fornuftig å slå seg sammen med andre og ta seg en shoppingtur over grensen til Sverige. |
-
Annonse
Søk i innhold på nettsidene
Du er her
- Hjem
- /2002
- /Nr 7 - September 2002
- /RVU 2001: Offentlig ansatte reiser hyppig på kurs og konferanser
RVU 2001: Offentlig ansatte reiser hyppig på kurs og konferanser
Forretningsreiser for offentlig og privat ansatte varierer veldig. Mens nærmere halvparten reisene som offentlig ansatte gjør skjer i forbindelse med kurs og konferanser, er bare hver fjerde forretningsreise for privat ansatte en konferansereise
Magasin for formidling av forskning fra TØIGaustadsaléen 21,
0349 Oslo
Telefon: 22 57 38 00
Ansvarlig utgiver 
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen