| Av Marika Kolbenstvedt Den 24 og 25 september arrangerte samferdsels- og miljømyndigheter en nasjonal støykonferanse. TØI har på oppdrag av Statens Forurensingstilsyn foretatt en analyse av data fra den siste levekårsundersøkelsen (LKU) i Norge som ble presentert på konferansen. Noen resultater er gjengitt i denne artikkelen. Selv om vi finner at befolkningen var mindre plaget av miljøproblemer i 2001 enn i 1997, understreker resultatene de store utfordringer en står overfor om det nasjonale målet om 25 prosent reduksjon i støyplage skal nås innen 2010. 1 million nordmenn er plaget av støy ute I LKU spør en vanligvis først om folk er utsatt for det aktuelle problem. Deretter blir de som oppgir at de er utsatt spurt om hvorvidt og i hvilken grad de er plaget (ikke, lite, noe eller meget plaget). Hoveddelen av befolkningen, rundt 90 prosent, er ikke utsatt for de støy- eller forurensningstyper LKU har spørsmål om. Avhengig av hvilket miljøproblem en ser på, er fra 2 til 12 prosent noe eller meget plaget. Ser en bare på andelen plagede (noe eller meget) blant de som er utsatt, blir tallene langt høyere, fra 30-50 prosent. Omgjort i tall for hele befolkningen, rammer miljøplagene svært mange mennesker. Særlig mange er det som rammes av støy. På basis av LKU har vi beregnet at ca 1 million nordmenn i 2001 var noe eller meget plaget av støy ute ved boligen, mens ca 400.000 var plaget inne i boligen. Antallet som var plaget av luftforurensning ute ved boligen var lavere, ca 750.000 personer. Færre var plaget av miljøproblemer i 2001 enn i 1997 Fra 1997 til 2001 er den norske befolkningens plager av miljøproblemer vesentlig redusert, se figur 1. Nedgangen er størst for flystøy (49 %) og for lukt/eksos fra vegtrafikk (43 %) ute ved bolig. Andelen som plages av støy fra tog og industri ute ble ikke vesentlig endret. Nedgangen gjelder både de fleste landsdeler og steder med ulik størrelse. Men bildet ikke er entydig. Der er store variasjoner og på enkelte steder er det også flere som er plaget i 2001 enn det var i 1997. Vi kan ikke si om dette skyldes at det nivå folk ble utsatt for ligger lavere i 2001 enn i 1997, eller om andre forhold spiller inn som for eksempel endrede holdninger, erfaringer eller endret generell fokus på miljøspørsmål i media. For utslipp til luft, gir SFT og SSBs utslippsregnskap årlige tall for en rekke stoffer og også en del opplysninger på kommune- eller fylkesnivå. Hovedtendensen i utviklingen fra 1997 til 2000 er helt klart at luften er blitt mindre forurenset. Dette gjelder de fleste stoffer av betydning for luftkvaliteten i lokalmiljøet. Selv om vi ikke kjenner den belastning den enkelte var utsatt for i 2001, er luftmiljøforbedringene en sannsynlig forklaring på at folk er mindre plaget i 2001 enn i 1997. Vi vet ikke hvordan støynivået i Norge har endret seg i perioden 1997 – 2001. Vi vet imidlertid at det er gjennomført flere tiltak som har redusert støynivået. Det er dokumentert at de plager folk oppgir som regel samsvarer godt med den belastning de utsettes for. Det er derfor rimelig å anta at reduksjonen i støyplage henger sammen med gjennomførte tiltak. F eks er flyttingen av Fornebu til Gardermoen, som avlastet en rekke mennesker i et tett befolket området, trolig sterkt medvirkende til reduksjonen i flystøyplage ute (fra 9 – 5%). Problemene i luftfartsnæringen og færre flybevegelser kan også være en medvirkende faktor. Halvparten av befolkningen er plaget Folks opplevelse av ett bestemt miljøproblem avhenger av om de i tillegg er belastet med andre miljøproblemer. LKU viser at det er svært vanlig å være plaget av flere miljøproblemer samtidig. I 2001 var i alt ca 2 millioner mennesker i Norge plaget av et eller flere miljøproblemer der de bor. I 2001 var nesten halvparten av befolkningen (45%) lite, noe eller meget plaget av ett eller flere miljøproblem. 16 prosent var lite, noe eller meget plaget av ett problem, 13 prosent av to problemer og de resterende 15 prosent av tre eller flere miljøproblemer. Også når vi ser på ulike kombinasjoner av miljøproblemer, er det tydelig at utendørs støyplage gir et vesentlig bidrag til den totale miljøplage. Hvis vi ekskluderer støyplage ute, synker den samlede miljøplage, eller andelen i befolkningen som er plaget av ett eller flere miljøproblemer fra 45 til 29 prosent. Dette faktum understreker behovet for langt sterkere virkemidler for å begrense støynivået ute. I dag fins det kun bindende krav knyttet til innendørs støy (grenseverdiforskriften) og de mest brukte tiltakene går ut på å redusere støynivået innendørs. Vegtrafikken er mest plagsom Undersøkelsen dokumenterer at vegtrafikken er kilde til de miljøproblemer som flest mennesker i Norge er plaget av. 12 prosent var noe eller meget plaget av vegtrafikkstøy ute ved boligen, mens tilsvarende andel for fly var 5 prosent. Støy fra tog og industri/anleggsvirksomhet plaget færre, 3 – 4 prosent. Vegtrafikken er ikke bare kilde til de største støyproblemene, men medfører også støv og eksoslukt. I 2001 var i alt nesten 1,5 millioner personer plaget (lite, noe eller meget) av et eller flere miljøproblemer relatert til vegtrafikken, se tabell 2. Tilsvarende tall for industriproblemer lå langt lavere og var på ca 0,6 millioner. Den største utfordringen for det lokale miljøforbedringsarbeid i årene framover, er derfor uten tvil knyttet til å begrense støy – og luftforurensningsbidragene fra vegtrafikken. At det forventes fortsatt vekst i trafikken, jfr Nasjonal Transportplan, gjør ikke utfordringene mindre. |
-
Annonse
Søk i innhold på nettsidene
Du er her
- Hjem
- /2002
- /Nr 7 - September 2002
- /Færre plages av støy og forurensing
Færre plages av støy og forurensing
Nordmenn er et støyplaget folk. Hele 1 million mennesker var i 2001 i større eller mindre grad var plaget av støy ute ved boligen, mens 400 .000 var plaget inne i boligen. Men utviklingen går i riktig retning. Støyproblemet er noe redusert siden 1997, særlig er det færre som er plaget av flystøy. Flyttingen av hovedflyplassen fra Fornebu er trolig en av grunnene. Antallet som er plaget av forurensning er også redusert, ifølge data fra levekårsundersøkelsen
Magasin for formidling av forskning fra TØIGaustadsaléen 21,
0349 Oslo
Telefon: 22 57 38 00
Ansvarlig utgiver 
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen