Du er her

Jernbaneverket: Transportplanen er død

Jernbanedirektør Steinar Killi kaller Nasjonal transportplan ”et julekort” og mener den nå er helt ubrukelig som styringsdokument. Killis uttalelser føyer seg inn rekken av kritikk mot transportplanen: Ikke så mye for innholdet, mest for den skjeve balansen mellom vedtatte planer og bevilgninger. Samferdselsminister Torild Skogsholm forsvarer NTP som en langtidsplan og et utgangspunkt for de årlige budsjettene.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

- Nasjonal transportplan (NTP) er ubrukelig som styringsdokument. Ingen regjeringer kan fri seg fra ansvaret for det store spriket mellom politisk behandlede planer og  vedtatte bevilgninger, hevder Steinar Killi. Han karakteriserer NTP som ”et julekort” med gode ønsker. Men pengemangelen får konsekvenser for  fremkommelighet og utbyggingstempo og det er politikernes ansvar, mener jernbanedirektøren.

 - Når forskjellene mellom investeringsplaner og  bevilgninger blir så store som de nå er, har vi i virkeligheten en annen plan enn den opprinnelige Nasjonal transportplan. For oss er NTP null verdt som styringsdokument, slik sett er NTP død, sier Killi til Samferdsel.

Investeringene kuttes

 

I regjeringens forslag til statsbudsjett kommer jernbanen godt ut på drift og vedlikehold, men investeringsbudsjettet er på fjorårets nivå. Nå lager Jernbaneverket en ny handlingsplan på bakgrunn av de forventede rammene. Handlingsplanen blir barbert i forhold til den opprinnelige knyttet til Nasjonal Transportplan.

 

- På strekninger som skulle erstattes av nyanlegg, må vi nå senke farten på enkelte strekninger for å imøtekomme sikkerhetskravene. Vi kan ikke holde topphastighet på 100 år gamle jernbaneskinner. Pengemangelen går ikke på sikkerheten løs, men fremkommeligheten kan bli rammet. Det er begrenset hvor lenge vi kan vedlikeholde gamle skinner, fremholder jernbanedirektøren.

 

Politikernes ansvar

Steinar Killi var en av dem som la planene for en samlet transportplan. Han mener at de fire transportetatene ikke kunne ha gjort noe for å forhindre dagens situasjon. Det er opp til politikerne å bevilge penger til planer de selv har vedtatt. Han vil ikke peke ut noen spesiell syndebukk, men ingen går heller fri: - Så lenge vi får planrammer fra politikerne, har Regjering og Storting ansvaret, sier han. 

 

Etterslepet i forhold til NTP etter de to første årene av planperioden vil beløpe seg til 1,1 milliard kroner.

 

Også blant enkelte politikere har det vært sterke reaksjoner på at ikke planen følges opp med bevilgninger. Arbeiderpartiets Sigrun Eng uttalte nylig til Aftenposten at NTP ikke er verdt papiret den er skrevet på.

 

Uten legitimitet

 

- NTP har ikke lengre troverdighet som plan- og styringsdokument. Dette er et problem i forhold til våre kunder og samarbeidspartnere, og internt blant planleggere og saksbehandlere. Utad fører dette til at vi må gå tilbake på samordnete planer og inngåtte avtaler med fylkeskommuner og kommuner. Jernbaneverket som statlig organ mister dermed også troverdighet.

 

Internt merker Killi en planleggingstrøtthet blant ”NTP staben”. Stadig nye oppdateringer og kostbare planleggingsprosesser settes i gang tilsynelatende til liten nytte.

 

Den kanskje viktigste negative konsekvensen er at det blir svært vanskelig å disponere ressursene i form av personell og penger på en effektiv måte. Det blir med andre ord vanskelig å drive butikken effektivt, ifølge Killi.

 

 

Nødbrems for dobbeltspor

 

- Realitetene er at vi framover vil ha ett eneste stort investeringsprosjekt på arbeidslista vår. Det er dobbeltsporet Lysaker – Asker. Resten av prosjektporteføljen har en høyst usikker framtid, skriver Killi i internbladet Kjørevegen.

 

Usikrede jernbaneoverganger, støy og nedprioritert tunnelsikkerhet er noe jernbanenaboer og norske jernbanepassasjerer må leve med lengre enn planlagt. Det følgende er kutt-tiltak som blir vurdert  i den nye handlingsplanen:

 

-        Nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg på Vestfoldbanen

-        Ny godsterminal på Gandal, Stavanger

-        Dobbeltspor Stavanger – Sandnes på Jærbanen

-        Sikring og sanering av jernbaneoverganger

-        Sikkerhetstiltak på stasjonene

-        Tunnelsikkerhet

-        Utvidelse av profilene i tunnelene

-        Bygging av nye kryssningsspor for å øke kapasiteten

-        Støyreduserende tiltak

-        Stasjonstiltak

 

 

For vanskelig for Stortinget

 

- NTP har en måte å fremstille politiske valg på som stemmer dårlig overens med den politiske logikken. Det er en av hovedgrunnene til at stortingspolitikerne i liten grad klarte å påvirke prioriteringene i planen da den ble behandlet i Stortinget, sier Inger-Anne Ravlum ved Transportøkonomisk institutt.

 

- Stortinget stiller andre spørsmål enn det Nasjonal transportplan gir svar på. NTPs ambisjon og form står dårlig til den politiske hverdagen, sier Ravlum. Hun har evaluert Stortingets behandling av NTP, blant annet gjennom intervjuer med medlemmene i Stortingets samferdselskomité, og vurdert om planen er et egnet beslutningsgrunnlag i den politiske prosessen. Resultatene er publisert i TØI rapporten ”Overordnet og helhetlig styring? Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002 – 2011”. 

 

Rapporten konkluderer med at  NTP er så kompleks og skjematisk at politikerne ikke evnet å gå skikkelig inn i den da de behandlet den i Stortinget. Kun ved å øke rammene klarte de ulike partiene å legge sin profil inn i forslaget. Alle virksomhetsberegningene, de ulike innretningene og korridoromtalen, klarte man i liten grad å forholde seg til.

 

- NTP har en måte å fremstille politiske valg på som stemmer dårlig overens med den politiske logikken. Stortinget klarte ikke å omprioritere innenfor NTP, de plusset isteden på ekstra penger i forhold til rammen som kom fra regjerningen. Politikerne sier de vil ha mer kollektivtrafikk, mer trafikksikkerhet, overføre trafikk fra veg over til sjø og bane og så videre. Problemet er at de opplever at NTP ikke gir svar på hvordan slike mål kan nås eller hvordan virkemidlene virker sammen.

 

Balansen forrykket

 

- Når planen ikke blir fulgt opp med økonomiske midler,  ødelegger det legitimiteten til planen. På den andre siden må man ta forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Planen gjelder for fire år og det er utenkelig å binde nasjonalforsamlingen til bevilginger for så mange år. Samtidig har politikerne ansvar for at behandlingen av NTP blir realistisk. Å øke planrammene, for så å redusere de faktiske bevilgningene, setter etatene i en vanskelig situasjon. Man kan spørre seg om man da har politisk styring. Det er politikernes ansvar at planer systematisk underfinansieres. På den annen side må etater og fagfolk må ta dette med i beregningen når planene utarbeides, sier Ravlum.

 

 

I tillegg til å bedre den politiske styringen, skulle NTP bidra til samordning mellom transportformene. – Heller ikke dette har NTP bidratt til i særlig grad, sier Ravlum. Metode og fremstilling ga liten mulighet for reell samordning mellom etatene. Konkurranseflatene mellom de ulike transportgrenene er ofte heller ikke så store, og etatene har ikke interesse av å samarbeide på så mange områder.

 

- I arbeidet som nå foregår i forbindelse med neste rullering av NTP er at man mye mer eksplisitt ser på hvilke problemstillinger som skal behandles sammen. Resten kan behandles etatsvis. Planleggerne må også være mer policyorientert, det vil si at de må gi svar på de spørsmålene som politikerne stiller, for eksempel hvordan man skal flytte trafikk fra veg til sjø og bane. Det oppnås ikke ved å presentere ulike innretninger, sier Ravlum. 

 


Statsråd Skogsholm: NTP fortsatt troverdig

 

Samferdselsminister Torild Skogsholm beklager at jernbanedirektør Steinar Killi hevder NTP mangler legitimitet. Hun forventer at han aktivt bidrar til å endre denne oppfatningen.

 

– Jeg mener at i en situasjon med avvik mellom budsjett og plan, er NTP med tilhørende handlingsprogammer et viktig styringsverktøy for å få en mest mulig effektiv bruk av de ressurser som stilles til rådighet. Dette gjelder enten Stortinget, ved budsjettbehandlingen øker eller reduserer bevilgningene sett i forhold til de veiledende økonomiske planrammene som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan, svarer samferdselsminister Skogsholm.

 

- Jeg vil framheve at i tråd med opplegget i NTP har departementet i budsjettsammenheng både for veg og jernbane prioritert drift og vedlikhold, og særskilt trafikksikkerhet, samt optimal framdrift for igangsatte investeringsprosjekter. Dette har gått på bekostning av oppstart av nye prosjekter. Spesielt for jernbane har dette gitt en forholdsvis lav oppfølging på investeringssiden. Jeg er kjent med at Jernbaneverket vil gå gjennom handlingsprogrammet med tanke på å få et best mulig faglig grunnlag for den framtidige budsjettoppfølgingen. Tilsvarende arbeid gjøres også av Statens vegvesen.

 

- Når dette er sagt, hadde også jeg selvsagt ønsket at det hadde vært rom for bedre oppfølging av planrammene. Så betydelige avvik som vi nå har etter to år, innebærer store utfordringer for etatene i deres planlegging.

 

- Killi mener NTP er ubrukelig som styringsdokument på grunn av spriket mellom planer og bevilgninger. Ingen andre planer legger et like overordnet rammeverk. Betyr dette at jernbanen ikke har overordnede planer å forholde seg til?

 

- Som jeg har nevnt allerede, så mener jeg at NTP fortsatt er viktig som styringsdokument. Etatene skal ved utarbeiding av sine budsjettinnspill ta utgangspunkt i NTP og tilhørende handlingsprogrammer. Den forholdsvis lave oppfølgingen på investeringssiden gjør det imidlertid nødvendig at etatene foretar mer omfattende vurderinger enn om denne hadde ligget høyere.

 

- Killi mener at NTP ikke har troverdighet som plan- og styringsdokument. Dette er et problem i forhold til kunder og samarbeidspartnere. Deler statsråden bekymringen?

 

Jeg mener at NTP fremdeles har troverdighet som plan- og styringsdokument. I den grad andre aktører ikke oppfatter planen slik er dette selvsagt uheldig, men jeg forventer at Killi og andre berørte aktører bidrar til å oppklare dette. Jeg vil minne om at det i NTP er presisert at planrammene kun er veiledende, og ikke må oppfattes som bindende i budsjettsammenheng.

 

- Killi mener ansvaret for NTPs nåværende status ligger hos Storting og regjering, deler statstråden dette synspunktet?

 

- Regjering og Storting har selvsagt ansvaret for oppfølgingen av NTP i budsjettsammenheng. Regjeringen har utarbeidet budsjettforslaget for 2003 i samsvar med de føringer som er gitt i stortingsmeldingen om NTP for 2002-2011, og vil i tråd med dette tilpasse oppfølgingen av planrammen, herunder det etterslep som er oppstått, innenfor rammen av et helhetlig finanspolitisk opplegg i forbindelse med de årlige budsjettframlegg i den gjenstående del av planperioden.

 

- Jeg minner også om at jernbanebudsjettet for 2003 er et "historisk godt" jernbanebudsjett, med over 5 prosent vekst fra 2002. Killi har selv sagt at budsjettet samlet sett er et steg i riktig retning, svarer Skogsholm.

 

 - Jeg vil minne om at det i NTP er presisert at planrammene kun er veiledende, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS