Du er her

Transportstatistikk: Privatbilen øker konkurransefortrinnet

Bensinprisen sank med nær 4 prosent i 2002. Prisen på jernbanebilletter og bussbilletter derimot steg med henholdsvis 6 prosent og 3 prosent. Selv om bilen ble dyrere å vedlikeholde og reparere, styrket den sitt konkurransefortrinn vesentlig i 2002 viser den årlige statistikkoversikten fra Transportøkonomisk institutt. Jernbanetransporten gikk betydelig tilbake i 2002 og er nå nede på samme nivå som i 1997

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Arne Rideng

Tabell 1: Innenlandske transportytelser 2002. Noen nøkkeltall

 

Endring i prosent

 

Årsgj.snitt

 

 

 

1997-2002

2000-2001

2001-2002

Befolkning

0,6

0,5

0,6

Befolkning 18-66 år

0,8

0,6

0,9

BNP (Volum)

2,1

1,9

1,0

Privat konsum (volum)

3,3

2,6

3,7

Privat konsum – transport (volum)

1,4

-1,5

3,2

Persontransportarbeid

1,7

1,4

1,2

Persontransportarbeid med bil

1,8

2,3

2,8

Personbilbestand 1)

2,2

2,0

1,8

Salg av bilbensin (mengde)

0,0

0,5

0,8

Salg av avgiftspliktig autodiesel (mengde)

6,8

9,4

4,1

Salg av drivstoff til bil i alt

2,4

3,8

2,1

Godstransportarbeid 2)

4,2

4,5

-0,5

Vegtrafikk (kjøretøykilometer)

2,2

2,4

3,0

Vegtrafikkulykker

-0,1

-2,3

5,8

TØI rapport 621/2002
1)
Målt ved gjennomsnittsbestand av biler som brukes til persontransport
2) På fastlandet

Persontransportarbeidet økte dobbelt så mye som befolkningsveksten
Veksten i utført person­transportarbeid i 2002 er beregnet til 1,2 prosent, litt lavere enn året før. De tre siste årene har  veksten i personbiltrafikken vært større enn på mange år, mens transportarbeidet på de kollektive transportmidlene har gått ned eller stagnert. Veksten i transportarbeidet med personbil var på 2,3 prosent i 2001 og 2,8 prosent i 2002 (tabell 1).

Foreløpige tall fra nasjonal­regn­skapet viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) og privat konsum i husholdningene steg med henholds­vis 1,0 og 3,7 prosent i 2002. Dette er en klart lavere vekst i BNP enn det vi har hatt i gjennomsnitt de siste fem år. Veksten i privat konsum ligger derimot litt høyere i 2002 enn gjennomsnittet for siste femårsperiode. Den årlige befolkningsveksten endrer seg lite fra år til år, og de seneste årene har den ligget på mellom 0,5 og 0,6 prosent. En kan likevel legge merke til at den yrkesaktive delen av befolkningen (18-66 år) økte med 0,9 prosent i 2002.

Tabell 2: Prisutviklingen i transport 2000-2002

 

Konsumprisindeks

 


2000


2001


2002

Endring i % 2001-2002

Konsumprisindeksen i alt

105,5

108,7

110,1

1,3

Privat transport

–Kjøp av biler

100,4

103,8

105,5

1,6

–Reservedeler og tilbehør

105,6

108,9

110,4

1,4

–Drivstoff og smøremidler

121,9

111,9

107,7

-3,8

–Vedlikehold og reparasjon

112,2

119,6

125,4

4,8

Kollektiv transport

–Jernbane 

107,6

111,9

118,6

6,0

–Veg (buss og taxi)

113,0

123,0

126,7

3,0

–Fly

119,4

142,8

138,4

-3,1

–Båt

115,4

122,6

126,9

3,3

Kilde: Konsumprisindeksen, Statistisk sentralbyrå. 1998=100

Billigere bensin
Tabell 2 viser at gjennomsnittlig prisvekst i 2002 var såpass lav som 1,3 prosent. Tilsvarende tall i 2001 var 3,0 prosent. Som en ser gikk prisen på drivstoff til bil ned med nesten fire prosent i 2002, mens kjøp av bil fulgte den almene prisutviklingen. Derimot har reparasjoner og vedlikehold av bilene blitt vesentlig dyrere de siste årene. Mens konsumprisindeksen steg med 10 prosent i perioden 1998-2002, har prisene på vedlikehold og reparasjoner av biler økt med hele 25 prosent i den samme perioden!   Dyrere kollektivtransport Billettprisene på samtlige kollektive transportmidler har økt langt kraftigere enn prisene på kjøp av bil og drivstoff de siste fem årene (indeksen i 1998 var 100 for alle transportgruppene). Sterkest har prisøkningen vært på flybillettene, men i 2002 var det banesektoren (jernbane, T-bane og trikk) som hadde den største veksten. Billettprisene med bane steg med seks prosent i 2002, mens flyprisene gikk litt ned. Prisøkningen for kollektivtransport på veg (tre prosent) gjelder buss og taxi under ett, da det ikke offentliggjøres tall for disse to gruppene separat.

2,3 millioner biler
Det var registrert 2 365 000 biler i Norge per 31/12 2002, en økning på om lag 30 000 biler fra året før. Av de registrerte bilene var det 1,9 millioner personbiler og nesten 260 000 varebiler. En betydelig andel av varebilene driver i hovedsak persontransport, det samme gjelder mange av de kombinerte bilene og minibussene. En har derfor beregnet at det ved inngangen til 2003 var to millioner biler som brukes til persontransport i Norge.   

Rekordstor bruktimport
Det ble førstegangsregistrert om lag 122 000 personbiler i 2002, en økning på vel 2 000 i forhold til året før. Tendensen mot færre nye biler og flere bruktimporterte fortsetter. I 2002 var 33 500 av de førstegangsregistrerte bilene bruktimporterte. 96 000 personbiler og 6 500 varebiler ble vraket mot pant i 2002. Ser en bort fra året 1996, da det var forhøyet vrakpant, er dette det høyeste antall siden vrakpantordningen ble innført i 1985. Gjennomsnittsalderen for personbilene var 10,2 år ved utgangen av 2002.

Vegtrafikken økte med tre prosent
Trafikken på vegene økte med 3,0 prosent i 2002, og dette er en litt høyere vekst enn gjennomsnittet for de siste fem år, som var 2,2 prosent pr. år. Trafikken med personbiler og motorsykler økte mer enn godstrafikken, mens trafikken med taxi gikk litt tilbake. Gjennomsnittlig kjørelengde for personbilene gikk opp fra 13 600 kilometer i 2001 til 13 900 kilometer i 2002. For 2002 har en forutsatt et gjennomsnittsbelegg i personbilene på 1,76 personer per kjøretøykilometer. Gjennomsnittlig turlengde for personbilene har gått opp fra 13,6 kilometer i 1998 til 14,1 kilometer i 2002.

Flere ulykker
Det var 8 790 registrerte trafikkulykker med personskade i 2002, en økning på om lag 550 ulykker fra året før. 12 544 personer ble skadet i disse ulykkene, ett tusen flere enn i 2001. Antall drepte i trafikken økte også fra 275 personer i 2001 til 310 personer i 2002. Men en må være oppmerksom på at tallet på drepte fra ett år til et annet vanligvis vil variere en del på grunn av at det ofte er et element av tilfeldighet hvorvidt en person blir drept eller hardt skadd i en trafikkulykke. Slik sett er oppgavene over antall ulykker og antall skadde som regel en bedre indikator for utviklingen innenfor trafikksikkerhet på vegene enn tallet på drepte.   

Jernbanetrafikken tilbake til 1997-nivå
Den kraftige veksten i jernbanetrafikken på 1990-tallet er de siste par årene blitt avløst av en betydelig nedgang i trafikken. I 2002 ble det foretatt 50,2 millioner reiser innenlands med tog, mot 55,4 millioner i rekordåret 2000. Nedgangen har vært størst på de lengre distanser, men også på lokaltogene er det blitt færre passasjerer de siste par årene. Gjennomsnittlig reiselengde med NSBs tog var 49 kilometer i 2002. 

Flytoget fraktet 4,0 millioner passasjerer til og fra Gardermoen i 2002, mot 4,1 millioner året før. Om lag 400 000 personer reiser med Flåmsbana hvert år.

Trikk og t-bane ned to prosent
Tallet på reiser med sporvei og forstadsbane i Oslo gikk ned to prosent i 2002. Gråkallbanen i Trondheim har hatt stabil trafikk de siste årene. I alt ble det foretatt 103 millioner reiser med trikk og forstadsbaner i 2002. Noe av nedgangen skyldes økt arbeidsløshet i Osloregionen.  

Flere reiser med ekspressbuss
Statistikken for buss de seneste årene har vært mangelfull og dårlig. SSB har nå utarbeidet nye tall basert på nye kilder, og resultatene viser at antall reiser med buss har økt med mellom en og to prosent pr. år i perioden 1997-2001. I 2002 sank busstrafikken på korte strekninger noe, mens ekspressbussene stort sett fikk flere passasjerer på sine ruter. Transportarbeidet med buss endret seg derfor lite fra 2001 til 2002.

Fortsatt nedgang i flytrafikken
Målt ved utført transportarbeid var det en nedgang i den innenlandske flytransporten i 2002 på 5,3 prosent. Trafikknedgangen var størst på de kortere relasjonene, der konkurransen fra bil, buss og eventuelt tog er størst. Som eksempel kan nevnes at Kjevik lufthavn hadde en nedgang i antall kommet og reist innenlands på 15 prosent i 2002. Av de større lufthavnene var det bare Torp ved Sandefjord som kunne vise til vekst i trafikken, men de fleste regionale lufthavnene i Sør-Norge hadde også flere passasjerer i 2002 enn året før. De fleste kortbanerutene i Nord-Norge hadde imidlertid trafikknedgang.      

Nedgang i godstransporten på fastlandet
Reviderte tall for godstransporten til sjøs viser en betydelig vekst i godstransport-arbeidet for denne transportformen de siste årene, selv om det gikk litt ned i 2002. Transportarbeidet på veg økte med 2,5 prosent i 2002, mens jernbanens transportarbeid sank med hele 13 prosent. Dette bidro til at det samlet sett ble en nedgang på en halv prosent i utført transportarbeide på fastlandet i 2002. Transportert godsmengde gikk ned med om lag en prosent.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS