Du er her

Deregulering gir ikke nødvendigvis lavere priser

De siste to ti-årene har det foregått en omfattende deregulering av samferdselssektoren, i Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Målet har vært både lavere priser for konsumentene og bedre produktivitet innen de enkelte næringer. En utredning foretatt på oppdrag for den svenske regjeringen viser imidlertid at prisene til forbruker innen de deregulerte sektorene, med ett unntak, har økt vesentlig mer enn konsumprisindeksen for samme periode. Prisene på jernbanetjenester økte med 125 prosent fra 1988 til 2004. I samme periode steg konsumprisindeksen med 57 prosent. Unntaket er telekommunikasjoner der prisene har sunket. For produktiviteten er bildet mer sammensatt. Noen næringer har opplevd en forbedring, andre det motsatte.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Trygve Solheim

 

Statlige monopoler har vært omgitt med ulike typer begrunnelser. En har vært knyttet til høye, faste kostnader ved akkurat denne tjenesten eller dette produktet. Kanskje like viktig har det vært at visse offentlige goder har vært sett på som for viktige til å skulle inngå i et ukontrollert konkurransemarked. Samferdselssektoren har lenge vært betraktet på denne måten. Et annet argument for slike monopoler er at størrelsen på virksomheten kan gi grunnlag for forskning og utvikling som mindre virksomheter ikke har ressurser til.

 

Fra 1988 til 1996 ble en rekke næringer innenfor samferdselssektoren gjort til gjenstand for omfattende dereguleringer i Sverige. I 1988 opphevet man reguleringene for jernbanen, i 1990 for drosjenæringen, i 1992 for innenriksfly, i 1993 for telekommunikasjoner og post og i 1996 for strømforsyning. Bakgrunnen for alle disse tiltakene var en antagelse om at monopoler i hovedsak gir lav produktivitet og høye priser for konsumentene.

 

 

Deregulering gir høyere priser

 

Komittén för utvärdering av vissa regelreformade marknader har i løpet av det siste året foretatt en rekke statistiske analyser for å undersøke om målene for dereguleringen faktisk har blitt oppnådd. Arbeidet har vært ledet av Dan Andersson, sjefsøkonom for svensk LO. Tomas Lindström ved Konjunkturinstitutet har skrevet rapporten.

 

Resultatene ble lagt fram i midten av september 2004 og førte til betydelig oppslag i svenske medier. Det som særlig skapte oppmerksomhet var prisutviklingen innenfor de deregulerte bransjene. Tabell 1 viser endringene sammenlignet med konsumprisindeksen (KPI)/nettoprisindeksen (NPI) for samme periode. Årstallene i parentes viser tidspunktet for avregulering for den aktuelle virksomheten.

 

Relativt sett finner man den kraftigste økningen innenfor elektrisitetsforsyning med en prisøkning nær 10 ganger konsumprisindeksen. Dette skyldes ikke bare interne forhold, men også økning i moms og spesielle skatter. Likevel er prisøkningen sterk og stikk i strid med målsetningene. Prisene på posttjenester har økt 5 ganger så mye som KPI, innenriksfly 3 ganger. I oppslagene i svensk presse ble jernbanen fremhevet med en prisøkning som lå på omtrent det dobbelte av KPI. Det samme gjelder for øvrig for drosjenæringen. Likevel er det disse to områdene som har stått for den minste økningen, selv om den altså er det dobbelte av prisøkningen generelt.

 

Konklusjonen er uansett klar. Avregulering av en rekke virksomheter innenfor svensk samferdsel har ikke gitt det forventede resultatet for svenske konsumenter. Unntaket er teletjenester der prisen har sunket i løpet av det tiåret som har gått. Dette skyldes blant annet store, teknologiske endringer særlig innenfor mobile telefonitjenester.

 

Virksomhet

Prisutvikling -2004

KPI

Jernbane (1988)

125

57

Drosje (1990)

72

34

Innenriksfly (1992)

63

20

Tele (1993)

-13

14

Post (1993)

80

14

Strøm

86

9

Kilde: SCB

 

 

Deregulering gir ikke nødvendigvis økt produktivitet

 

Analysene foretatt av den svenske LO-økonomen viser ingen klar tendens for produktiviteten (figuren viser tall i forhold til sysselsatte personer), noen virksomheter har opplevd en bedring, andre en forverring. Produktivititeten innenfor jernbanene lå langt under snittet for næringslivet som sådan. I hele perioden etter at det svenske jernbanesystemet ble gjenstand for deregulering har produktiviteten blitt forbedret, men den ligger fortsatt under snittet. Særlig negativ har utviklingen vært innenfor drosjenæringen og innenriks luftfart. Men mens de første har møtt dette med lavere lønninger og kutt i andre kostnader, har luftfarten opplevd en (fortsatt) kraftig økning i lønnsnivået. Andersson understreker det problematiske i en slik utvikling.

 

Den klareste bedring i produktiviteten står telekommunikasjoner for og sammen med lavere priser er det uten tvil innenfor dette området at avreguleringene har hatt den tilsiktede effekt. For levering av strøm har altså prisene økt kraftig og produktiviteten har ikke bedret seg, snarere tvert i mot. Den store forskjellen i nivå henger ellers sammen med hvor kapitalintensiv de ulike bransjer er.

 

Samtlige analyser er basert på nye og aggregerte data. Tolkningene må derfor oppfattes med en viss forsiktighet inntil disse er grundigere sjekket og studier av mer konkrete case er foretatt, oppsummerer Dan Andersson. Statistiske sammenhenger innebærer ikke nødvendigvis årsak og virkning.

 

Kilde:

 

1990-talets avregleringar: Vad säger aggregerade data?

Tomas Lindström, Konjunkturinstitutet, Stockholm.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS