Du er her

Vestfoldingene har oppdaget bussen

Vestfold Kollektivtrafikk AS kunne i 2003 vise til en passasjervekst på nær 7 prosent. I år ligger det an til omkring 8 prosent passasjervekst. Restrukturering av rutenettet og effektivisering gjennom anbud slik at man får mer kollektivtrafikk for pengene, er viktige årsaker til veksten, sier adm. dir. i Vestfold Kollektivtrafikk AS (VKT) Erik Gundersen til Samferdsel.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Harald Aas

I arbeidet med Tønsbergpakken har Tønsberg i enkelte sammenhenger blitt betegnet som en bilby i et bilfylke. I Vestfold er det 443 personbiler pr 1000 innbyggere, og det er en sjetteplass blant fylkene i Norge. I områder hvor folk har god tilgang til bil og parkering, er det ikke lett å drive kollektivtransport. I Vestfold peker imidlertid kurven bratt oppover. I år kommer passasjerveksten til å ligge på rundt 8 prosent, og i 2003 var den på nær 7 prosent, tall som mange andre fylker vil misunne dem.

- Det er klart det er morsomt med en slik vekst, sier Gundersen, og deler gjerne grepene de har gjort med andre. For veksten har ikke kommet av seg selv.

Trang fødsel for VKT

Da administrasjonsselskapet Vestfold Kollektivtrafikk AS ble opprettet høsten 1998 hadde det en heller trang fødsel. På fylkets budsjett manglet det nemlig 15 millioner kroner i forhold til å opprettholde ruteproduksjonen.

- Vi sto hardt på at kom det ikke mer penger inn i systemet, måtte vi foreta rutekutt slik at budsjettet kom i balanse. En oppstart med bevisst underbudsjettering ville bare være å skyve problemene foran seg. Politikerne var imidlertid så reale at de frontet de kuttene som måtte komme. Og vi kuttet selvfølgelig der det smertet minst; på trafikksvake ruter, om kvelden og i helgene, sier Gundersen. Men kuttene førte også til en trafikknedgang i 1999 som vi dro med oss inn i 2000, sier han.

Anbud ga handlingsrom

Anbud er en viktig årsak til den økningen som nå finner sted. – I første anbudspakken i 1998 sparte vi 15 – 20 prosent i forhold til tidligere, og de pengene brukte vi til å styrke andre deler av tilbudet. Etter hvert som stadig nye områder ble lagt ut på anbud ble innkjøpskostnadene redusert tilsvarende, og dette har gjort at vi kom inn i en positiv spiral med mulighet til å øke kollektivtilbudet. Mye av rutetilbudet som ble kuttet i starten er bygget opp igjen i et omstrukturert og effektivisert rutenett.

- Lørdagen, som tidligere var en dag med få reisende, er nå blitt en god kollektivdag, sier Gundersen. Han tror et viktig stikkord for å lykkes i satsingen er langsiktighet. – Ting tar tid. Vår erfaring er at man i alle fall må planlegge i et tre-års perspektiv, og helst i et 4–5 års perspektiv.

- Noen opplever at en del av de besparelsene man oppnådde i første anbudsrunde forsvinner i andre anbudsrunde? Har det vært et problem hos dere?

- Det er ikke vår erfaring. I 1998 tapte det daværende NSB Biltrafikk kontrakten til Linjebuss som sener ble kjøpt opp av Connex. I sommer gjennomførte vi en ny anbudsrunde i dette området. Nettbuss vant, og prisen sank med enda 2-3 prosent. Det betyr at vi kommer til å betale mindre for denne ruteproduksjonen i 2005 enn vi gjør i år. I tillegg får passasjerene høyere standard da det settes inn flunkende nye busser med aircondition. Hvorfor skal busspassasjerene sitte og svette i bussen om sommeren når vi ikke aksepterer det i privatbiler? De fleste nye biler nå har jo aircondition, sier Gundersen engasjert, og er dermed på full fart over i et annet tema som han brenner for, nemlig service og kvalitet. Og det gjelder ikke bare om bord på bussen.

Organisering

- Når en gjennomfører en ordning med anbud er det veldig viktig at de oppgavene som ikke konkurranseutsettes blir ivaretatt på en god måte. Det gjelder takstsystem, billettsystem, terminaler og ruteinformasjon. Jeg tror det er svært viktig at VKT har fått et helhetlig ansvar for dette. Det gjør at vi har hatt anledning til å lage en enhetlig profil der 90 prosent av bussene nå har samme profil med logoen ”Kollektivtrafikken i Vestfold”. Denne designen stiller vi nå krav om i alle nye anbud.

Da VKT overtok i 1998 eksisterte det ikke noen ruteopplysningstjeneste. I 1999 ble det etablert en telefontjeneste som i dag har 10 – 15.000 henvendelser pr måned. I tillegg kommer internettjenesten med 50 – 60.000 oppslag pr måned.

- Til neste år skal vi ta i bruk den reiseplanleggeren som Trafikanten i Oslo har utviklet, så da blir det enda bedre. Men kundene våre skal fortsatt logge seg på via vår internettside og ikke gå veien om Trafikanten. Nettsiden er en svært viktig kommunikasjonskanal som vi ikke gir fra oss, sier Gundersen, som også har ansvar for å oppdatere rutetidene på rundt 2000 holdeplasser.

Markedsføring

Men selv med god informasjon er ikke kollektivtrafikk et produkt som selger seg selv. Markedsføring må til og når det gjelder service og kvalitet må kundenes tilfredshet måles. Også her peker pilen oppover: fra en kundetilfredshet på 57 prosent i 1999 til 71 prosent i 2003.

Billetter skal også selges. Det tar stort sett busselskapene seg av og får 10 prosent av billettprisen i provisjon. Dersom de selger flere billetter enn året før, får de dessuten beholde 50 prosent av inntektsøkningen som et incentiv til å få flere reisende.

Elektronisk billettering

I 2003 ble det innført et berøringsfritt elektronisk billetteringssystem i Vestfold. Takstsystemet ble forenklet til fire soner og kunden betalte ingenting for selve kortet det første året. Det førte til at man første året fikk hele 32000 kortbrukere.

Det er Q-Free som har levert systemet. Det elektroniske kortet kan brukes både som periodekort på en bestemt strekning og som verdikort. Det vil si at kortet fungerer som en ”konto” som belastes dersom man reiser utenfor periodekortets gyldighetsområde. Egne rabattavtaler har gitt egne barnekort, ungdomskort og studentkort med ulik design. For 190 kroner i måneden kan barn og ungdom reise så mye de vil på alle rutene i hele Vestfold.

- Jeg overhørte for litt siden noen ungdommer på rutebilstasjonen som sa: ” Har du fått det nye elektroniske kortet til VKT, eller?” Når det er blitt kult blant ungdommen å skaffe seg kollektivkortet tror jeg vi e på rett vei, sier Gundersen.

Fakta om Vestfold Kollektivtrafikk AS

·          Vestfold Kollektivtrafikk AS ( VKT ) er et selskap for drift og utvikling av kollektivtrafikken i Vestfold. Vestfold fylkeskommune eier alle aksjene i selskapet.

·          VKT ble formelt stiftet 17. april 1998 og selskapet startet sin virksomhet 1.januar 1999.

·          I selskapets vedtekter er formålet definert som "Vestfold Kollektivtrafikk AS har som formål å kjøpe transporttjenester og samordne offentlig betalte transporter i henhold til avtale med Vestfold fylkeskommune, samt å drive og leie- og eller eie kollektivtrafikkterminaler, ruteopplysningstjeneste og hertil knyttet markedsføring, informasjon og produktutvikling".

·          I tillegg til det lokale busstilbudet i Vestfold har VKT hovedansvaret for skoleskyss i grunn-og videregående skole samt driftsansvar for transportordning for funksjonshemmede

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS