Du er her

Ulike gruppers risiko i trafikken: Mobiltelefonbruk tilsvarer en hasjpåvirket fører

Folk som er påvirket av ulike sykdommer har en økt risiko for å bli innblandet i ulykker i trafikken. Men den gjennomsnittlige økte risikoen er ikke større enn om man kjører fra tørr vegbane til våt vegbane (30 prosent). En som snakker i mobiltelefon er farligere og tilsvarer en hasjpåvirket fører (70 prosent økt risiko). Men det er først og fremst folk med høy promille som er livsfarlige i trafikken: De har 65 ganger høyere risiko enn en edru sjåfør. Det er ikke for ingenting at samfunnet har strenge straffer for denne typen atferd.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Relative risikoer er en metode for å sammenligne enkelte grupper av førere som er bærere av et kjennetegn X, mot førergrupper som ikke bærer kjennetegn X. Relative risikoer lar seg beregne, og er beregnet, for en rekke tilstander som f eks promillenivåer, sykdommer og andre medisinske tilstander, førergrupper avgrenset etter alder, kjønn eller kjøretøy, og for visse kjøreforhold: Veibane dekket av is/snø, våt snø, våt veibane og for kjøring i mørke. Dermed kan man sammenligne ulike situasjoner og gjøre seg opp en mening om hvor farlige enkelte tilstander og situasjoner er i forhold til gunstigste eller minst risikable situasjon.

IMMORTAL
EU-prosjektet IMMORTAL omfatter blant annet en meta-analyse av sykdommer, tilstander og alder som kan ha sammenheng med en forhøyet ulykkesrisiko. Analysen er basert på en litteraturgjennomgang av studier som har evaluert helserelaterte risikofaktorer. Det er lagt spesiell vekt på de hovedkategorier av medisinske tilstander som er nevnt i Annex III i Council Directive on driving licences (CD 91/439/EEC). Dette er de samme hovedkategoier som det spørres om ved søknad om vanlig førerkort for bil i Norge.

62 undersøkelser, for det meste case-control studier, er gjennomgått og 298 enkeltresultater har gitt grunnlaget for meta-analyse og beregninger av relativ risiko for å bli innblandet i en veitrafikkulykke. Alle hovedkategorier av sykdommer og tilstander i Annex III (nyresykdommer unntatt) viste statistisk signifikante økninger i relativ ulykkesrisiko. Estimater for relativ risiko for de hovedkategorier som inngår i Annex III er som følger:

Tabell 1: Relativ risiko for ulykkesinnblanding for hovedkategorier av medisinske tilstander i CD 91/439/EEC - Annex III. Resultater fra meta-analyse (Relativ risiko for førere som ikke har en gitt medisinsk tilstand = 1,00) (Kilde: Vaa 2003)


Hovedkategori

Relativ risiko

95% KI

Antall resultater

Synssvekkelser

1,09*

(1,04; 1,15)

 79

Hørselsvekkelser

1,19*

(1,02; 1,40)

  5

Artritt / bevegelseshemninger

1,17*

(1,004; 1,36)

12

Hjerte-/ karlidelser

1,23*

(1,09; 1,38)

48

Diabetes mellitus

1,56*

(1,31; 1,86)

 25

Nevrologiske lidelser

1,75*

(1,61; 1,89)

 22

Mentale lidelser

1,72*

(1,48; 1,99)

 33

Alkoholisme

2,00*

(1,89; 2,12)

  3

Narkotiske stoffer og medisiner

1,58*

(1,45; 1;73)

 68

Nyresykdommer

0,87

(0,54; 1,34)

  3

Vektet gjennomsnitt over alle hovedkategorier

1,33*

(1,28; 1,37)

298

Kilde: TØI rapport 690/2003

*) Relativ risiko er statistisk signifikant på 5%-nivå (a < 0.05)

Det vektede gjennomsnitt over alle hovedkategorier var 1,33, hvilket betyr at en bilfører med en gitt medisinsk tilstand som inngår i Annex III i gjennomsnitt vil ha 33% høyere ulykkesrisiko enn en bilfører som ikke har en slik tilstand. Ingen av hovedkategoriene viste en høyere relativ risiko høyere enn 2,00, - den høyeste var alkoholisme. Dette estimatet må imidlertid vurderes med forsiktighet da antallet resultater som det bygger på bare er 3.

Resultatene kan grupperes i undergruppene “høyrisiko-” og ”lavrisiko-tilstander”.  Alkoholisme, nevrologiske lidelser, mentale lidelser, og narkotiske stoffer og medisiner hører alle til høyrisiko-tilstandene, mens synssvekkelser, hørselssvekkelser, artritt/bevegelseshemminger og hjerte-/karlidelser alle hører til lavrisiko-tilstandene. Diabetes mellitus ligger mellom disse to undergruppene med en relativ risiko på 1,56.

Noen av undergruppene under hovedkategoriene hadde relative risikoer på samme nivå som høyrisiko-tilstandene. Disse var (alvorlige) mentale forstyrrelser, psykotrope substanser (alkohol inkludert), antatt misbruk av medisinske stoffer, og epilepsi/plutselige bevissthetsforstyrrelser. Disse undergruppene hadde relative risikoer på henholdsvis  2,01 – 1,96 - 1,96 og 1,84.

Andre sykdomstilstander
Materialet ga også mulighet for å beregne relativ risiko for endel andre tilstander. Disse var depresjon, søvnapné/narkolepsi, og AD/HD. Relativ risiko for disse tilstandene var henholdsvis 1,67, 3,71 og 1,54. Søvnapné/narkolepsi, med en relativ risiko på 3,71, er den høyeste relative risiko av alle medisinske tilstander og sykdommer som ble vurdert i undersøkelsen.

Meta-analysen omfatter også noen beregninger av relativ risiko ved bruk av rusmidler. Eksempler her er opiater og cannabis med relativ risiko på hhv 1,83 og 1,70. En beregning av antatt misbruk av legemidler gir en relativ risiko på 1,96. Bruk av reseptbelagte medisiner som antidepressiva og benzodiazepiner ga relative risikoer på hhv 1,42 og 1,54 (alle relative risikotall som er oppgitt over er statistisk signifikante på 5%-nivå).

Estimater for relative risikoer som er basert på få resultater må tolkes med forsiktighet. Dette gjelder spesielt hørselssvekkelser, alkoholisme, depresjon, søvnapné/narkolepsi, bruk av cannabis, analgesia/opiater og antidepressiva. En inkludering av flere resultater i disse gruppene vil kunne endre estimater og konfidensintervaller.

Sammenligning med andre kjente, relative risikoer
I tabell 2 er det gitt en oversikt over en del andre tilstander og situasjoner der relativ risiko er kjent.

Tabell 2: Relativ risiko for ulykkesinnblanding for enkelte tilstander, hendelser, situasjoner der relativ risiko er mulig å beregne (Relativ risiko for førere som ikke har en gitt tilstand/er i en gitt situasjon = 1,00). Kilde angitt i parentes.

Tilstand/kjøresituasjon

Relativ risiko

Promillekjøring: Promillienivå over 1,5 sammenliknet med edru (Glad 1985)

65 

Promillekjøring: Promillienivå 1,0-1,5   (Glad 1985)

25

Fører av  MC (sammenliknet med personbilfører) (Elvik m fl  1997)

   13,2

Promillekjøring: Promillienivå 0,5-1,0  (Glad 1985)

10

Mannlige førere 16-19 år sammenlignet med mannlige førere 45-54 år (Elvik 2002)

    5,3

Førere med søvnforstyrrelser/søvnapné/narkolepsi (Vaa 2003)

      3,71

Mannlige førere over 75 år sammenlignet med førere 45-54 år  (Elvik 2002)

    3,1

Kvinnelige førere over 75 år sammenlignet med kvinnelige førere 35-54 år (Elvik 2002)

  3

Kvinnelige førere 16-19 år sammenlignet med mannlige førere 35-54 år (Elvik 2002)

  3

Kjøring på is/snø sammenlignet med tørr veibane (Elvik m fl 1997)

    2,5

 Misbuk av legemidler (Vaa 2003)

    1,96

Bruk av opiater (Vaa 2003)

    1,83

Bruk av mobiltelefon under kjøring (Sagberg 1998)

     1,72

Bruk av cannabis (Vaa 2003)

    1,70

Innvandrede førere (ni nasjonaliteter vs. svenske førere (Yahya 2001)

     1,68

Kjøring på våt snø sammenlignet med tørr veibane (Elvik m fl 1997)

   1,5

Kjøring I mørke sammenlignet med kjøring I dagslys (Elvik m fl 1997)

   1,5

Gjennomsnitt av sykdommer/tilstander beskrevet I  Annex III (Vaa 2003)

     1,33

Kjøring på våt vegbane  sammenlignet med tørr veibane (Elvik  m fl 1997)

   1,3

Promillekjøring har de høyeste relative risikoer av alle, men det å være MC-fører representerer faktisk en høyere risiko enn å ha promille i intervallet 0,5 til 1,0. Dette er interessant også fordi den ene tilstanden, å kjøre MC, er lovlig og noe samfunnet aksepterer, mens å kjøre med promille er straffbart.

Kjønn og alder har stor betydning
Kjønn og alder har stor betydning for risikoen for å bli innblandet i ulykker. Unge mannlige førere (alder 16-19 år) har 5,3 ganger større sannsynlighet for å bli innblandet i ulykke sammenlignet med den aldersgruppen av førere som har lavest risiko, dvs menn i alderen 45-54 år. Unge kvinnelige førere har en relativ risiko på ca 3,2 sammenlignet med gruppen av kvinnelige førere med lavest risiko (kvinner i alderen 35-54 år). Menn i alderen 75+ har en relativ risiko på ca 3,2, mens kvinner i samme aldersgruppe har 3,1, sammenlignet med de grupper av hhv menn og kvinner som har lavest ulykkesrisiko.

Innvandrere
I en svensk studie har man sammenlignet ulykkesrisiko blant innvandrede førere med svenske førere (Yahya 2001). I innvandrergruppen inngikk 9 nasjoner. Det relative risikomål som her ble benyttet var antall ulykker pr 1000 førerkortinnehavere. Samlet sett hadde innvandrergruppen 68% høyere risiko enn svenske førere. Det kan tyde på at bilførere som har sin opplæringsbakgrunn fra andre trafikkulturer enn den svenske har utviklet og bruker andre samspillsmønstre enn det som er fremherskende i den kultur innvandrerne har flyttet til.. 

Medisinske tilstander tilsvarer våt vegbane
Som vist i tabell 1 var det vektede gjennomsnitt over alle hovedkategorier av medisinske tilstander 1,33. Vi vet ikke hva det er ved disse sykdommer og tilstander som gir økt risiko for ulykker, men det er rimelig at egenskaper ved sykdommene, eventuelt også ved den medisinbruk som ledsager enkelte av sykdommene, vil kunne påvirke informasjons­bearbeiding og beslutningstaking, og at dette kan påvirke organismens evne til vurdere risiko. Gjennomsnittlig sett gir ikke de nevnte medisinske tilstander høyere relativ risiko enn det å kjøre på våt veibane gir. Søvnforstryrrelser og søvnsykdommer er langt alvorligere enn alle andre medisinske tilstander som omfattes av Annex III.

Cannabispåvirkning tilsvarer mobiltelefonbruk
Å være påvirket av cannabis har omtrent samme relative risiko som bruk av mobiltelefon under kjøring, relativ risiko er her hhv 1,70 og 1,72. Likevel er kjøring med promille den langt alvorligste tilstand mht til relativ risiko. En promille i området 0,5 til 1,0 gir en relativ risiko på 10, mens en promille over 1,5 har en relativ risiko på hele 65 (Glad 1985). Det bør bemerkes at alle beregninger av relativ risiko ved bruk og misbruk av legemidler, og narkotiske stoffer som opiater og cannabis, alle ligger i intervallet [1.00 , 2.00], mens bruk alkohol er av en helt annen størrelsesorden hva gjelder relativ risiko.

Referanser
Elvik, R., Mysen, A.B. & Vaa, T. (1997): Trafikksikkerhetshåndbok: Oversikt over virkninger, kostnader og offentlige ansvarsforhold for 124 trafikksikkerhetstiltak. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Elvik, R (2002): A framework for cost-benefit analysis of policy options designed to control impaired driving. Draft report of Deliverable P1 to project IMMORTAL. Oslo, Institute of Transport Economics, Norway.

Glad, A (1985): Research on drinking and driving in Norway. A survey of recent research on drinking and driving and on dring drivers. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1985.

Sagberg, F (1998): Betydningen av mobiltelefonbruk for ulykkesrisiko i trafikken. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI-rapport nr 387/1998

Vaa, T (2003): Impairments, diseases, age and their relative risks of accident involvement: Results from meta-analysis. Deliverable R1.1 of EU-project IMMORTAL. Oslo, Institute of Transport Economics, TØI report no 690/2003.

Yahya, M-R (2001): Innvandrare och trafiksäkerhet (fåorstudie). En analys av tillgängliga data i Sverige. Linköping, Väg- och transportforskningsinstituttet, VTI meddelande 907.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS