Du er her

Korona og samferdsel

Nærskipsflåten – en viktig brikke

HVA NÅ? Regjeringen satte i gang de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid grunnet den pågående korona-pandemien. Selv om samfunnet ble stengt ned og helsevesenet ble satt på prøve, fortsatte den landsomfattende transportlogistikken. Varer kom frem, og beviset for at det ikke var noe grunn for å hamstre, ble stadig bekreftet.

Av Tor Arne Borge og Kenneth Erdal
Borge er adm. direktør i Kystrederiene, der Erdal er næringspolitisk rådgiver

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Som en konstant faktor har nærskipsflåten vært en særdeles viktig brikke i denne transportlogistikken, både før og under pandemien.

Nærskipsflåten har fungert som normalt og levert varene dit de skal.

Norge har en langstrakt kyst som i dag står for storparten av vår eksport av olje, malm og bulkvarer. Men det er kapasitet til mye mer, for eksempel stykkgods og varer som fyller opp vogntogene på norske veier.

Havbruksflåten har gjennomført kritiske og nødvendige operasjoner for å sikre produksjon og fiskehelse i næringen.

Hver eneste dag har fartøyene bidratt til å få sunn norsk sjømat i butikkhyllene her hjemme og i resten av verden. Flåten er i vekst, og det er kritisk for havbruksnæringen at driften på fartøyene kan fortsette som normalt i en tid hvor pandemien fortsatt må håndteres.

Gårsdagens trender

Prosessen rundt nye Nasjonal transportplan (NTP 2022–2033) er et spill om 800 milliarder. Dette er midler som skal investeres i landets framtid, i infrastruktur for mobilitet og transport. Samtidig er vi forpliktet til å kutte klimagassutslippet fra transportsektoren med 40 prosent innen 2030. 

I en tid med rask teknologisk utvikling og store utfordringer på flere områder er det kanskje ikke gårsdagens trender, med mer satsing på vegtransport, som skal videreføres?

Mer fokusering på sjøtransport

Målet må være et moderne nasjonalt transportnettverk – en mer effektiv utnyttelse og utvikling av dagens infrastruktur. En større andel stykkgods på sjø vil kunne redusere veksten i lastebiltransport fram mot 2050.

Og for eksempel gir en delingsmobilitet på sjøsiden både frekvens og tidsbruk som konkurrerer om transporten av oppdrettslaks.

Det kreves både struktur, samarbeid og teknologiske løsninger for å få til en slik integrasjon. Det vil også utfordre prinsippene for kostnadsdekning, for konkurranse og for ansvarliggjøring av lasteeiere for å velge optimal transportform også mht. miljøbelastning.

En større satsing på sjøvegen vil hindre kostbare feilinvesteringer i store infrastrukturprosjekt som kan vise seg å bli utdaterte etter relativt kort tid.

Vi ser store utfordringer, men også store muligheter for sjøtransporten til å kunne være med å utvikle et rasjonelt og bærekraftig transportsystem i landet.

Men da må sjøtransporten prioriteres høyere i Nasjonal transportplan.

 

Tidligere artikler om korona og samferdsel:

 

Hva med norsk luftfart etter pandemien?

Tiden kan være inne for å satse på MaaS

Hjemmekontor – mindre kø, færre transportprosjekter

Nye reisevaner til jobb med korona

Kan korona endre transportpolitikken?

Tid for å nedskalere luftfarten til bærekraftig nivå

Fortsatt reising, men på andre måter

Koronaen – hva nå med samferdselen?

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS