Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Altfor små forbedringer i Europas trafikksikkerhet

Altfor små forbedringer i Europas trafikksikkerhet

For fjerde år på rad har det vært en altfor svak forbedring av trafikksikkerheten i Europa til at EU med sannsynlighet kan nå sitt mål om 50 prosents reduksjon av antall trafikkdrepte i 2020 i forhold til 2010.

Av Michael W. J. Sørensen
Avdelingsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

EU har vedtatt et mål om at antall trafikkdrepte skal være halvert i 2020 i forhold til 2010. Dette omfatter de 28 medlemslandene (EU28). I 2010 var det i alt ca. 31 600 drepte i disse landene. For å nå målet om 15 800 drepte i 2020 må det i gjennomsnitt være en årlig reduksjon på 6,7 prosent.

I 2017 var det bare en reduksjon på 2 prosent i forhold til 2016, og det som er enda verre er at det de siste fire årene bare har vært en samlet reduksjon på ca. 3 prosent.

Det betyr at det i 2017 var hele 25 250 mennesker som mistet livet på vegene i EU. Nå, tre år før den tiårige målperioden utløper, har man således bare oppnådd en reduksjon på ca. 20 prosent, og det er derfor lite realistisk at målet om en reduksjon på 50 prosent i 2020 oppfylles.

Dette er hovedkonklusjonen fra en nettopp publisert rapport fra ETSC (se fakta under artikkelen).

Stor variasjon mellom land

Blant de 32 landene som ETSC følger har det i 2017 vært stor variasjon i ulykkesutviklingen, se figur 1.

22 land har hatt en reduksjon i 2017, men bare 10 land har hatt en reduksjon større enn den nødvendige årlige reduksjonen på 6,7 prosent.

Estland, Luxembourg, Norge og Slovenia har hatt størst fall i antall trafikkdrepte med 20–32 prosents reduksjon. Hele ni land har hatt en økning. De største økninger finnes i Kypros (15 pst.), Portugal (11pst.) og Kroatia (8 pst.).

 

Figur 1. Endring i antall trafikkdrepte i 32 europeiske land i 20162017. * Foreløpige tall for 2017. Blå linje angir gjennomsnittsreduksjon på 2 %, og blå stiplet linje angir nødvendig årlig 6,7 % reduksjon for å oppfylle målet. Kilde: ETSC.

 

Årlig endring i antall drepte kan i noen grad forklares med tilfeldige svingninger. Dette gjelder især i små land som Estland, Luxembourg, Norge og Kypros.

De både flotte og dårlige tallene for det enkelte år skal derfor tas med et visst forbehold. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på trenden for flere år, noe ETSC også gjør. Her ser man eksempelvis på utviklingen for 2010–2017 og 2001–2017.

Figur 2 viser endring i perioden 2010–2017. Som nevnt har det vært en samlet reduksjon på 20 prosent. Alle land med unntak av Malta har hatt en reduksjon. Tallene for Malta må dog tas med store forbehold, da de er meget små, og da tilfeldige variasjoner derfor er meget store (det årlige antall drepte varierer mellom 10 og 20).

Det er stor variasjon i hvor stor reduksjon de ulike landene har oppnådd i perioden. Norge har oppnådd en reduksjon på nesten 50 prosent, mens Nederland med laveste reduksjon bare har oppnådd en reduksjon på ca. 4 prosent.

 

Figur 2. Endring i antall trafikkdrepte i 32 europeiske land i 2010-2017. * Foreløpige tall for 2017. Blå linje angir gjennomsnittsreduksjon på 20 %, og blå stiplet linje angir nødvendig 38 % reduksjon for å oppfylle målet. Kilde: ETSC.

 

Norge er verdensmester

Som det fremgår av ovennevnte har Norge hatt størst reduksjon i trafikkdrepte i Europa siden 2010, og er også et av de land som har hatt størst reduksjon i 2017.

Det betyr at Norge med 106 drepte er det mest trafikksikre land i Europa (og dermed trolig også i verden) målt som antall trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Norge er faktisk det første land i etterkrigstiden i den vestlige verden som har nådd milepælen på maksimalt 2,0 drepte pr. 100 000 innbyggere.

Også når man måler trafikksikkerhet som antall trafikkdrepte i forhold til kjøretøykilometer er Norge best. Norge hadde i 2015–2017 årlig 3,0 drepte pr. milliard kjøretøykilometer, noe som svarer til halvparten av gjennomsnittet for 19 europeiske land som vi har tall for.

Norge er i løpet av våren 2018 da også i utallige medier blitt utropt som verdensmester i trafikksikkerhet. En «tittel» Norge nå har hatt i tre år på rad.

Det er særlig interessant å merke seg at Norge således både har lavest antall drepte og størst reduksjon i antall drepte. Det er ofte sagt at jo bedre sikkerhet et land har, jo vanskeligere er det å oppnå fortsatt forbedringer. Dette forklares med at alle de «lavthengende fruktene alt er plukket».

Dette illustreres veldig godt ved at Sverige, Storbritannia og Nederland som i 2017 er det henholdsvis 2., 3. og 7. mest sikre land i Europa, er de tre landene som siden 2010 har hatt minst reduksjon i antall drepte.

Teorien som spiller på lavthengende frukter ser således ikke ut til å gjelde for Norge, hvor det nesten ser ut til at reduksjonene bare er blitt større og større.

Hvordan Norge har klart å akselerere fra de andre mest trafikksikre land er ikke undersøkt, men det kunne være høyaktuell å undersøke, da dette bl.a. vil kunne gi nyttig informasjon til land der utviklingen er stagnert.

Enda dårligere utvikling for hard skadde

Trafikksikkerhet handler ikke bare om trafikkdrepte, men også om skadde i trafikken, i særlig grad hardt skadde.

Ser vi på utviklingen for hardt skadde i Europa, er billedet enda mer svart. Her har det i 2010–2017 bare vært en samlet reduksjon på 1 prosent, se figur 3.

Det er kjempevariasjon fra en reduksjon på nesten 60 prosent i Hellas til en 44 prosents økning i Malta. Norge har bare hatt en reduksjon «midt på treet» på 7 prosent fra 714 til 665 hardt skadde. Så her er det ikke så mye å være stolt av i Norge.

Det antas at det samlede antall hardt trafikkskadde i Europa er i størrelsesordenen 135 000 pr. år.

 

Figur 3. Endring i antall hard skadde i 26 europeiske land i 2010-2017. * Foreløpige tall for 2017. Kilde: ETSC.

 

Nytt europeisk trafikksikkerhetsmål

Selv om det ikke går helt etter planen med trafikksikkerhetsarbeidet i Europa, er det viktig å huske på alle de liv man alt har spart. Fra 1990 til nå har det således lykkes å redusere antall trafikkdrepte fra årlig over 75 000 til nå ca. en tredjedel (25 000).

Det er selvfølgelig fremdeles altfor mange, og på Norges nasjonaldag, 17. mai 2018, ble en ny europeisk trafikksikkerhetsplan, som den tredje i rekken, annonsert. Her er målet igjen å halvere antall trafikkdrepte i en tiårig periode, årene 2020–2030.

For første gang omfatter det europeiske målet (som i Norge) også hardt skadde, og her ønsker man likeledes en 50 prosents reduksjon. Dette er en gledelig nyhet.

Mange fagmiljøer og organisasjoner som f.eks. ETSC og FERSI (Forum of European Road Safety Research Institutes) har i mange år kjempet for å få hardt skadde med i målformuleringen. De høye tallene for hardt skadde, og den manglende forbedringen siden 2010, bekrefter også at det her er et kjempebehov for innsats.

Referanse

Adminaite, D., Calinescu, T., Jost, G., Stipdonk, H. & Ward, H. (2018). Ranking EU progress on Road Safety – 12th Road Safety Performance index Report, juni 2018, ETSC.

 

Fakta:

European Transport Safety Council (ETSC)

ETSC er en uavhengig nonprofit-organisasjon etablert i 1993 med kontor i Brussel. ETSCs visjon er å medvirke til å redusere antall trafikkdrepte og -skadde i Europa.

ETSC er finansiert av en rekke offentlige og private organisasjoner, bl.a. Statens vegvesen, som også er med i styringsgruppen for PIN (The Road Safety Performance Index).

Transportøkonomisk institutt (TØI), ved Michael W. J. Sørensen (forfatteren av ovenstående artikkel), representerer Norge i det såkalte PIN-panelet, et utvalg av eksperter fra 32 europeiske land (EU28 pluss Norge, Sveits, Serbia og Israel) som leverer data og ekspertvurderinger til ETSC-arbeidet.

ETCS har siden 2007 utgitt årlige rapporter om utvikling og status for trafikksikkerhet i europeiske land. I juni 2018 ble den 12. rapporten utgitt. I tillegg har ETSC utgitt 34 temarapporter.

Se mer på http://etsc.eu/.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS