Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Farligere å reise kollektivt enn ulykkestallene forteller

Farligere å reise kollektivt enn ulykkestallene forteller

Å reise med buss, trikk, T-bane eller tog regnes som svært sikkert. Det er riktig så lenge vi ser på risikoen for å bli skadet i en trafikkulykke under reisen. Men mange passasjerer skades, gjerne ved fall, uten at det skjer en trafikkulykke – og dermed uten at skadene blir systematisk registrert.

 

Av Rune Elvik
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I to tidligere artikler i Samferdsel – Skader syklister seg så mye at sykling bør frarådes? og Oslo på topp i fotgjengerskader –  har jeg påpekt at de fleste skader som rammer fotgjengere og syklister i trafikken ikke blir registrert av politiet og ikke kommer med i ulykkesstatistikken.

Dette er et problem når man vil si noe om virkninger av en politikk som tar sikte på at flere skal gå eller sykle eller reise kollektivt.

Å reise kollektivt regnes som svært sikkert. Det er riktig så lenge vi bare tar med skader i trafikkulykker. Få reisende med kollektive transportmidler blir skadet i trafikkulykker.

Det var, for eksempel, 244 skadde til sammen i buss – vel å merke som følge av registrerte trafikkulykker – i årene 2015–2017. Det tilsvarer 0,018 skadde per million personkilometer. Til sammenligning er skaderisikoen for fører og passasjer i personbil i 2013–2014 beregnet til 0,072 per million personkilometer – 4 ganger så høyt som i buss.

Langt flere reisende med kollektive transportmidler skader seg i hendelser som ikke er trafikkulykker enn i trafikkulykker. Det viser en gjennomgang av studier TØI har gjort (Elvik 2019).

Mange skader utenom trafikkulykker

Det er i hovedsak to måter folk skader seg på under reiser med kollektive transportmidler:

  • Den ene er fall ved av- eller påstigning. Som oftest må man opp eller ned en trapp; den kan være både våt og glatt, og mange prøver å være raske for ikke å forsinke andre. Er man litt sen, kan man bli klemt mellom dører.

  • Den andre skademekanismen er fall inne i transportmidlet. De fleste som faller er stående passasjerer som faller ved bremsing eller i svinger.

En gjennomgang av 11 undersøkelser der man kunne beregne risikoen for slike hendelser viste en gjennomsnittlig risiko på 0,8–1,7 skader ved av- eller påstigning per million reisende og 0,3–0,5 skader ved fall om bord per million personkilometer.

Ulike undersøkelser viste veldig ulike tall. Gjennomsnittene er derfor oppgitt som intervaller.

Hvor mange skader?

Hvor mange skader kan man vente årlig blant reisende med kollektivtransport, for eksempel i et system der antall reisende og personkilometer tilsvarer det selskaper administrert av Ruter har?

Antall reisende med Ruter-administrert kollektivtransport var i 2017 371 millioner og antall personkilometer 2197 millioner. Regner man en risiko på 1 skade ved av- og påstigning per million reisende, blir antallet skader 371. Regner man 0,4 skader ved fall om bord per million personkilometer, blir antall skader 879. Til sammen blir dette 1250 skader per år.

Det lyder som usannsynlig mange. En undersøkelse av buss og trikk i Oslo, med data for perioden 1989–1996 (Sagberg og Sætermo 1997), viste en skaderisiko på 0,96 per million reisende ved av- og påstigning og 0,58 per million personkilometer ved fall om bord.

Antas risikoen halvert fram til i dag, tilsier dette at det i Ruter-systemet er ca. 815 reisende som skader seg hvert år.

Dessverre er tallene ukjente, og ingen statistikk offentliggjøres. Det, sammen med den høyst mangelfulle registreringen av skader blant fotgjengere og syklister, betyr at virkningene i form av antall skadde personer av en politikk som lykkes med å flere til å gå, sykle eller reise kollektivt, langt på veg vil være ukjente og ikke registrert systematisk noe sted.

 

Referanser

Elvik, R. 2019. Risk of non-collision injuries to public transport passengers: Synthesis of evidenced from eleven studies. Journal of Transport and Health, 13, 128-136.

Sagberg, F., Sætermo, I. A. 1997. Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo. Rapport 367. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS