Du er her

Bergen:

Her, der - eller kanskje der - skal godsterminalen ligge

Ny godsterminal synes nærmere enn noensinne i Bergen. Det kan virke som om ett av Jernbaneverkets to forslag om plassering – det som går på Fana, sør for byens sentrum – blir stående som det foretrukne alternativet. Men mange slyng ligger fortsatt i sporet.

Av Otto von Münchow
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Foto Bergen godsterminal på NygårdstangenLokalisering vekker alltid til strid i Norge. Ingenting skaper så mye rivninger som spørsmålet om hvor en ny havn skal plasseres, hvor en ny flyplass skal legges, hvor et nytt offentlig kontor skal oppføres – eller hvor et nytt logistikknutepunkt skal lokaliseres.

I mer enn 20 år har Bergen kranglet om plasseringen av en ny godsterminal. Dagens godsterminal i sentrum knyttet til byens jernbanestasjon har lenge vært for liten, ligger inneklemt til og opptar attraktiv grunn som kommunen i årevis har siklet etter for å kunne bruke til annet enn gods.

En av utfordringene ved flyttingen av godsterminalen i Bergen har vært å finne en egnet lokalitet som både ivaretar rasjonell og effektiv godshåndtering, flytter godshåndteringen ut fra sentrum og samtidig forårsaker minst mulig inngripen ellers i bybildet.

En annen utfordring har vært å avklare om flyttingen skal innebære satsing på et intermodalt logistikknutepunkt der gods både på vei, bane og sjø kan omlastes – og om det lar seg gjøre rent praktisk og økonomisk.

Stadig nye alternativer

– Dagens terminal på Nygårdstangen har store begrensninger. Den har ikke kapasitet til å møte den forventede veksten til godstransport på jernbanen, forteller Lars Christian Stendal, regiondirektør for Jernbaneverket.

I mai 2014 ga samferdselsministeren Jernbaneverket i oppdrag å utrede fremtidens logistikknutepunkt i Bergensområdet. Utredningen ble lagt frem i desember 2015 og pekte på Unneland i Arna, øst for Bergen sentrum, og Hordnesskogen/Rådalen i Fana, sør for sentrum, som aktuelle lokaliteter.

Det er departementet som endelig avgjør hvor den nye godsterminalen skal plasseres. Foreløpig har Jernbaneverkets utredning vært ute på høring lokalt – og den har, som ventet, reist en mur av stridigheter, argumenter og motargumenter. Og nye alternativer.

Først konkluderte Bergen kommunes planetat i mars i år at Haukås i Åsane, nord for Bergen sentrum, er den beste lokalisering. Dernest relanserte NSB ideen om et intermodalt knutepunkt ved Flesland flyplass – en idé som Jernbaneverket har lagt på hyllen med den begrunnelse at det er et for kostbart alternativ.

Politisk røre

I det politiske miljøet vedtok først byens byråd, som består av en koalisjon av Ap, KrF og V, å støtte Hordnesskogen. Dernest gjorde bystyret det samme i juni, med et flertall bestående av de samme partiene som byrådet samt stemmene til MDG.

Høyre har lansert et alternativ i Espeland-området i Arna, litt lenger nord for forslaget fra Jernbaneverket. Selv om Høyres forslag falt i bystyret, vedtok Hordaland fylkesting med et Ap-flertall samme dag å gå for et forslag som minner mye om Høyres alternativ. Forvirringen er med andre ord komplett.

Selvsagt har bystyrets vedtak – som mer enn noe annet har lagt en føring for lokaliseringsdebatten – ført til en storm av protester fra dem som blir berørt. Og som et motsvar har en gruppe som kaller seg Hordnesskogens venner lansert tanken om en fjellhall under Ulriken – det høyeste av fjellene som omgir Bergen sentrum og som i dag huser jernbanetunnelen mellom sentrum og Arna.

– Alle steder vi har funnet og vurdert, gjør vondt. I andre alternativer blir kostnadene uakseptable eller gir lang transport, forklarer Lars Christian Stendal.

– Bak de forslagene som vi landet på i konsekvensutredningen, ligger det mye empiri. Vi har god kunnskap om hvordan gods beveger seg ut av og inn i byen. I så måte er Rådalen det mest sentrale alternativet.

NSB mot Jernbaneverket

Stendal viser til at 50 prosent av byens innbyggere bor i sentrum eller sørover. Og 80 prosent av arbeidsplassene ligger i samme området.

Han mener derfor at Bergen kommune har gjort en god vurdering i valg av Rådalen og er veldig fornøyd med prosessen i kommunen.

– Et nytt logistikknutepunkt skal jo flytte mer gods over på bane, og da må det lokaliseres tett opp mot der godset skal transporteres, understreker Stendal.

Han peker på at i oppdraget for utredningen lå det to mål. Jernbaneverket skulle vurdere godstransport i tillegg til byutvikling. Dette er mål som står i kontrast til hverandre og som derfor krevde en avveining.

Den foreslåtte godsterminalen i Hordnesskogen/Rådalen vil ligge i et skogsområde som i dag brukes til friluftsliv. Ingen boliger vil bli berørt. Kostnaden er beregnet til 9,5 milliarder kroner. Unneland-alternativet er to milliarder rimeligere, men vil berøre jordbruksområder og til sammen 40 boliger.

Det er veldig spesielt i denne lokaliseringssaken at Jernbaneverket og NSB, som begge eies av Samferdselsdepartementet, står mot hverandre i syn på fremtidens logistikknutepunkt i bergensområdet.

I begynnelsen av juni, på et møte i byutviklingenskomiteen i kommunen, kranglet de to partene om lokaliseringen.

Feil tallgrunnlag?

NSB mener at begge Jernbaneverkets foreslåtte lokaliteter bygger på gale premisser. Spesielt tallene som legges til grunn for å avise Fleslandsalternativet, mener NSB det er grunn til å stille spørsmål om.

Henning Myckland, rådgiver ved NSBs planavdelingen, begrunner NSBs standpunkt:

– Den beste løsningen vil være å kombinere godsterminal på Flesland med et flytog ditt, sier han. – Dette alternativet har så mange fordeler at det bør utredes grundigere. Mange av fordelene kommer ikke frem i Jernbaneverkets utredning.

Alternativet som NSB ønsker seg, og som også ligger sør for sentrum, ble tidlig tatt ut i forarbeidet til Jernbaneverkets utredning. Det skyldes både at det kommer i konflikt med en rullebane nummer to, som lenge har vært under planlegging for flyplassen, og at dette alternativet med et dobbeltspor til flytog og godstog blir vesentlig dyrere enn Hordnesskogen eller Unneland.

Myckland er imidlertid ikke enig i dette.

– Vedtaket om å skrinlegge Fleslandsalternativet ble tatt for tidlig. Vi tror dette var en feil fordi det er så mange positive faktorer ved en felles lokalisering. I våre beregninger har vi kommet til et annet resultat både i forhold til lønnsomhet og samfunnsnytte.

Gammel kjepphest

Myckland peker på at et intermodalt logistikknutepunkt knyttet opp mot havet vil være en fordel for næringslivet. En annen fordel er at Fleslandsalternativet berører få mennesker. Han mener heller ikke at et direkte flytog fra Bergen sentrum til Flesland vil bli en konkurrent til Bybanen, som åpner en ny stasjon på Flesland flyplass i 2017. Flytoget vil bli et supplement til Bybanen.

Overfor Samferdsel slår imidlertid Lars Christian Stendal i Jernbaneverket fast at Flesland er en gammel kjepphest som ikke lenger er aktuell. Han peker på at et ekspressflytog ikke vil få mange nok reisende til å bli lønnsomt, rent bortsett fra at det vil bli vesentlig dyrere å bygge ut Fleslandsalternativet.

– Bergen by må vokse seg større før der er smart å bygge et ekspresstog til Flesland, hevder Stendal.

Der står saken i dag, men siste ord er sikkert ikke sagt før Samferdselsdepartementet faller ned på en endelig avgjørelse.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS