Du er her

Unge forskere:

Hun vil spre sine tanker om sykling

Fint at det satses på sykling i Norge, og spesielt fint hvis pådriverne zoomer ut og lar sykling bli integrert i arealplanlegging og øvrig politikk, mener forsker Eva-Gurine Skartland.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Foto av Skartland

Hun er av 1987-årgang og innledet sin forskerkarriere da hun sist høst ble ansatt ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo.

På TØI har Eva-Gurine Skartland hittil arbeidet mest med prosjekter som har med universell utforming å gjøre (se eksempelvis "De ønsker forutsigbarhet underveis").

Men nå i sommer bruker hun noe av sin tid på å forberede et innlegg – det har med sykling å gjøre – som hun i oktober skal holde i Barcelona under 2016-utgaven av European Transport Conference, i regi av Association for European Transport.

Temaene på det tre dager lange konferanseprogrammet er mange, konferansespråket er engelsk, deltagerlisten utgjøres av folk fra mange land. Skartland er én av flere deltagere fra TØI og andre norske forskningsmiljøer.

Klar for et internasjonalt miljø

En konferanse å bryne nesen på, altså, for så vel unge som eldre og mer erfarne forskere:

Her kan man snappe opp ideer og sanke kunnskap, bli kjent med og diskutere med andre – og kanskje bli lagt såpass merke til at man senere blir referert til i den ene eller den andre sammenheng, her eller der i verden.

Jo da, Skartland sier at hun alt i alt gleder seg til Barcelona-konferansen.

«Ja, det er spennende. Også litt skummelt, selvfølgelig, å skulle stå og si noe til folk som kanskje er mer kunnskapsrike enn deg selv», sier hun. «Men det er bare å hive seg ut i det.»

Idrett, arkeologi, fysisk planlegging …

Skartland, opprinnelig fra Vindafjord nær Haugesund, har halve livet bak seg i Trondheim. Der, ved NTNU, kom hun etter hvert – etter å ha brukt et halvår i Sogndal og et halvår i Santa Barbara i California på grunnfag i idrett – til å studere arkeologi i tre år og fysisk planlegging i to år, det hele med en mastergrad som resultat.

Masteroppgaven dreier seg om sykling – om planlegging av infrastruktur og annet for å få flere til å sykle.

Skartland forteller at valget av tema var inspirert av en sommerjobb hun i studietiden hadde i Miljøpakken, et bytransportprosjekt som Trondheim kommune driver sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen.

Fra Trondheim til TØI

Senere, med mastergraden på plass, fikk hun jobb i Trondheim kommune, som saksbehandler for reguleringsplaner for boligområder. Hun ble sittende i jobben i et års tid.

«Jeg trivdes egentlig godt,» sier Skartland, som imidlertid hadde funnet det gøy å arbeide med masteroppgaven og hadde lyst på et mer akademisk preget arbeid, med den følge at hun fulgte med på ledige stillinger – og dermed kom til TØI.

Hun hadde fra før av et visst kjennskap til dette forskningsmiljøet: «Jeg hadde oppdaget TØI under masterstudiene, der jeg kom borti noen TØI-rapporter.»

Om TØI sier hun at «arbeidet her er variert, det er vanskelig å kjede seg, for det er ulike utfordringer til ulike tider, men det er jo ikke alt som er like spennende.»

Skartland – som poengterer at «det var ikke noe mål å bli forsker, det bare ble sånn» – mener at forskere bør føle ansvar for å skrive rapporter i klartekst, foruten å sørge for at det de skriver er verifiserbart, slik at flest mulig kan finne rapportene leselige.

«Det er mulig å være akademisk uten å være vanskelig. En må ikke nødvendigvis bruke de mest avanserte begrepene, og hvis man gjør det, bør man legge til en forklaring.»

Masteroppgaven fra NTNU og de grunnleggende forholdene for sykling vil ligge som en bunnplanke, fastslår Skartland, når hun skal spre sine tanker i Barcelona. Tittelen på hennes innlegg der: The use and attractiveness of different types of bicycle infrastructure.

Ikke bare sykkelveier …

Spesielt anlagte sykkelveier og -felt vil være viktig for at Norge skal lykkes med sykkelsatsingen, mener Skartland. Men som hun sier:

«Det er ikke nødvendigvis slik at bare sykkelveier er svaret. Vi kan ikke snu ryggen til at det i Norge er store utfordringer knyttet til vintervedlikehold og topografi. Vi har litt annerledes utfordringer, kanskje må vi tenke litt annerledes».

Hvis det langs hovedveier, eksempelvis Kirkeveien i Oslo, ikke er enkelt å tilrettelegge forholdene slik at syklister kan føle seg noenlunde trygge, kan man ifølge Skartland tenke alternativt:

«Ofte er det rolige gater som går parallelt med høyt trafikkerte gater, men jeg savner litt at man med skilting og på andre måter gjør syklister oppmerksomme på at her finnes en alternativ rute.»

Skartland sykler hyppig, om enn ikke hver dag, til og fra jobben. Det har skjedd at hun har syklet vel så mye om vinteren som om sommeren. «I vinter var det så glatt på fortauene at jeg kviet meg for å gå.»

Men udelt begeistret over å sykle om vinteren er hun ikke, for hun viser til en ofte vanskelig fremkommelighet på grunn av snø og slaps, dessuten til dårlig luft langs biler som står i kø og spyr eksos. «Jeg føler meg utrygg og ubekvem, og det er ikke noe gøy», sier hun om slike forhold.

Hun er ute etter helhetstenkning i den norske sykkelsatsingen og kommer i den forbindelse inn på arealplanlegging, eksempelvis på dette med plassering av barnehager i forhold til bosteder og arbeidsplasser:

«Du kan ikke forvente at folk som har fått barnehageplass fem kilometer unna hjemmet i motsatt retning av der de jobber, skal sykle bare fordi det finnes sykkelfelt.»

Ikke nødvendigvis pedaler under føttene

Fint med sykkelsatsing, altså, mener Skartland, men det betyr ikke at hun fremstår som en helfrelst sykkelentusiast:

Hun er blant dem som gjerne minner om at det går an å sykle uten å være veldig opptatt av å komme superraskt frem, om at det finnes folk som ikke er glade i å sykle og heller reiser kollektivt, dessuten om at det går an å utfolde seg fysisk på annet vis enn med pedaler under føttene.  

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS