Den nye motorveien vil gjøre det raskere for bergensere å pendle til en planlagt næringspark utenfor Os enn til næringsparker som finnes innenfor Bergens egne kommunegrenser. Der veien i dag skjærer gjennom terrenget med hastigheter fra 40 til 70 km/t, vil den nye strekningen på knapt 18 kilometer for det meste gå gjennom tunnel og ta den korteste veien mellom de to kommunene.

– Det mangler bare 20 millioner kroner på å gjøre dette til Norges største veiprosjekt. Totalkostnaden ligger på 6,5 milliarder kroner, forteller Sverre Ottesen, prosjektleder i Statens Vegvesen.

Dagens E39 mellom Bergen og Os er en av de mest trafikkerte delene langs den såkalte Kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim. I 2014 kjørte det i snitt 13 854 kjøretøy i døgnet forbi Vallaheiene, som er det høyeste punktet mellom Bergen og Os.

Dagens kjøretid utenom rushtid ligger på rundt 35 minutter. Den nye motorveien vil redusere reisetiden til 17 minutter. I rushtiden er det ofte kø, særlig over Vallaheiene og ved innkjørselen til Flyplassvegen.

Gigantkontrakter

Sverre Ottesen opplyser at tre store kontrakter er satt eller skal settes ut på anbud i forbindelse med utbyggingen av E39 mellom Bergen og Os. Veidekke har fått den desiderte største kontrakten, på 2,3 milliarder kroner, og skal bygge den nye veiforbindelsen mellom Svegatjørn i Os og Flyplassvegen i Bergen. Dette er den største enkeltkontrakten Statens vegvesen noensinne har undertegnet.

På Bergenssiden skal det rundt tilknytningen med E39 sørover mot Os gjøres en omfattende ombygging og utbedring av Flyplassvegen. Den nye veien skal blant annet legges i tunnel utenom kjøpesenteret Lagunen, der det i dag i rushtiden er store kødannelser. Denne delen av veiutbyggingen har Implenia Norge fått ansvaret for. Kontrakten lyder på knappe 1,5 milliarder kroner.

Den siste kontrakten, som fortsatt ikke er lagt ut på anbud, blir en kjempekontrakt innen elektro og styring, særlig i og rundt tunnelene.

– Den nye veien kommer til å knytte Os og Bergen sammen på godt og vondt. Det vil åpne for bolig- og næringsareal som folk ennå ikke har tatt innover seg. Dette kan sammenliknes med Sotra før og etter at Sotra fikk bro, sier prosjektleder Ottesen.

– Ja, den nye veien vil øke trafikken mellom Os og Bergen, men det blir da opptil politikerne å stramme inn for eksempel med bompenger. Uansett vil en med den nye veien få redusert antall trafikkulykker. Hvor mye er et liv på gamleveien verdt?

Ottesen understreker at som veiutbygger, har Statens vegvesen fått et oppdrag fra Stortinget, og det forholder etaten seg til.

Noen øyner økte trafikkproblemer

En så stor veiutbygging som den nye Osveien skaper selvsagt også utfordringer, både med støy, støv og anleggstrafikk samt miljømessig i videre forstand. De enorme massene som skal kjøres ut fra tunnelene representerer et problem i seg selv. En vesentlig del av masseoverskuddet er eksempelvis planlagt deponert i Liavatnet sør for Bergen.

Først i sommer så det ut til at bergenserne ble klar over at dette med masse­over­skud­det var vedtatt sammen med reguleringsplanen. Men da lokale beboere og enkelte politikere gjorde et forsøk på å endre vedtaket, måtte Statens vegvesen true med rettssak. På dette stadiet var det altfor sent å snu prosessen.

Også Naturvernforbundet har innvendinger mot den nye Osveien. Generelt er forbundet imot alle veiprosjekter som antas å øke personbilkapasiteten inn mot Bergen. Forbundet viser til at det meste av forskning som gjøres på trafikkutvikling dokumenterer at økt veiutbygging fører til økt trafikk.

– Osveien representerer en gammel tilnærming til trafikkproblemene, sier Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland.

Slik han ser det, er en økning av kapasiteten på innfartsårer til Bergen bare en midlertidig løsning på trafikkproblemene. Den økte flyten blir raskt spist opp av at trafikken øker, og dermed økes også utslippene og energiforbruket, fremholder han.

Sabotasje mot egne vedtak …

Gabriel Fliflet, som er styremedlem og sitter i faggruppen for transport og klima i Naturvernforbundet Hordaland, legger til at dersom alle motorveiprosjektene som er planlagt blir gjennomført, vil det ikke ta lang tid før det korker seg på innfartsårene til Bergen og sentrum.

– Osveien og liknende veiprosjekter bidrar til å endre områdeutviklingen ved at folk bosetter seg lenger vekk fra byen. Prosjektet er i så måte en kraftig sabotasje overfor de vedtak som Stortinget, bystyret og fylkestinget selv har gjort. Det har vært tverrpolitisk enighet om å satse på fortetting, men dette er per definisjon det motsatte, sier Fliflet til Samferdsel.

Både Skogland og Fliflet mener at det er et paradoks at politikerne snakker om å redusere trafikken samtidig som de vedtar å øke kapasiteten på veinettet. De peker på at ingen politikere faktisk imøtegår at mer vei genererer mer trafikk, likevel tar de ikke hensyn til det.

– Politikerne har vedtatt at all trafikkøkning skal skje med gange, sykkel og kollektivtransport. Dette var et ukontroversielt vedtak. Den nye motorveien mellom Os og Bergen bryter både med dette og totalt med målene fra klimaforliket, påpeker Fliflet.

Skogland legger til:

– Osveien og andre tilsvarende løsninger sementerer en bilbruk som ikke er bærekraftig.

Betyr mye for Os

Ordfører Terje Søviknes (Frp) i Os kommune vil ikke være med på det han ser som svartmalingen fra Naturvernforbundet. Han sier til Samferdsel at den nye Osveien betyr alt for kommunen.

– Dette har vi jobbet med siden begynnelsen av 60-tallet. For lokale politikere i Os har den nye traseen vært den viktigste saken som har vært debattert gjennom disse årene. Den er ikke blitt mindre viktig med tiden.

Søviknes viser til at den nye motorveien vil halvere reisetiden til Bergen sentrum og Flesland flyplass og vil bety mye for kommunens attraktivitet både for boligutbygging og næringslivet. Ikke minst blir et helt nytt næringsområde knyttet til den nye Osveien et viktig tilskudd for kommunen. Med 800 mål avsatt til næringsformål blir den såkalte Lyseparken et av de største i regionen. Ifølge Søviknes er ambisjonen å få etablert noen tusen arbeidsplasser der.

Han innrømmer at for noen er denne type utbygging negativ, men han mener det er vanskelig å finne miljøargumenter som taler imot prosjektet. Utbyggingen vil kutte ned avstandene og gi en flatere trasé, noe som reduserer klimautslippene. Han vil ikke være med på at mer kapasitet vil øke trafikken – ikke på Osveien.

– Jeg tror ikke vi får noen trafikk-boost. Det kan kanskje bli litt mer trafikk, men gjennomgangstrafikken er regulert av fergeforbindelsen videre sørover via Halhjem. Samtidig vil bompenger virke trafikkregulerende, sier Terje Søviknes, som legger til at han er en politiker som faktisk ikke ønsker mindre trafikk.

– Vi vokser som kommune, og vi vil gjerne fortsette å vokse. Det vil selvsagt generere mer trafikk.

En gledens dag

De siste årene har Os kommune ligget på en vekstrate på 3–3,5 prosent i året, og den er blant landets ti raskest voksende kommuner. Det er ikke mange årene siden Os hadde en vekst på én prosent i året.

– Jo nærmere vi har kommet realisering av Osveien, desto mer merker vi det på byggeaktiviteten, innskyter Søviknes.

Ordføreren i Os er en Frp-politiker som ikke underkjenner miljøtrusselen, og han sier at han gjerne vil være med på å redusere og begrense privatbilismen. Etter hvert håper han på et forbedret kollektivtilbud og gode pendlertilbud langs den nye E39. Han viser blant annet til at Os kommune planlegger pendlerparkering og bussterminal ved Lyseparken.

Samferdsel møter Søviknes samme dagen som det første spadetaket blir tatt på Os-siden av den nye motorveien.

– Dette er en gledens dag, stråler ordføreren og legger til at det ikke finnes en eneste osing som er imot den nye Osveien. Til og med lokale SV-ere, hevder han, støtter motorveiutbyggingen mellom Os og Bergen.

I forbindelse med oppstart av den nye E39 sa regionveisjef Helge Eidsnes i Statens vegvesen: – Aldri før har en vei tatt så lang tid å planlegge. Men osingene ga aldri opp. De har virkelig fortjent dette.