Du er her

Ikke enkelt å velge vei mellom øst og vest

Hvilken stamvei skal veimyndigheten prioritere mellom Østlandet og Vestlandet? Fem alternativer har ligget åpne for diskusjon.

Av Otto von Münchow (tekst og foto)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I september la Statens vegvesen frem sin endelige konklusjon på hva som bør prioriteres som den andre stamveien mellom Oslo og Bergen/Vestlandet. Fra før ligger E134 over Haukeli fast.

Ifølge vegvesenet bør det som andre hovedforbindelse mellom øst og vest satses på Riksvei 52 gjennom Hemsedal.

Foto av Kjell Kvåle– Ser vi på hele Vestlandet, vil disse to stamveiene gi bredest dekning og best samfunnsøkonomi, sier Kjell Kvåle, seniorrådgiver i styrings- og strategistaben ved Statens vegvesen.

Prioritering av ressursene

Fra langt tilbake i tid har reiseruten over fjellet mellom øst og vest skapt debatt. Den første innlandsveien mellom Christiania og Bergen, Den bergenske kongeveien, ble påbegynt i 1780 og gikk i store trekk langs samme rute som dagens E16 over Fillefjell. Det tok imidlertid ikke mange år før andre traseer kom til.

Valg av trasé har alltid skapt debatt. Så også denne siste runden. Det har falt mange bergensere og interessenter i Hardanger og Hallingdal tungt for brystet at den andre stamveien ikke skal gå over Hardangervidda.

Sivilingeniør Helge Hopen er blant dem som har vært kritisk til konklusjonene til Statens vegvesen.

Foto av Helge HopenI en rapport han har utarbeidet for en rekke næringsvirksomheter langs Riksvei 7 slår han fast at dersom man velger denne riksveien over Hardangervidda, vil transportbehovene mellom Norges to største byer være løst. Dersom veimyndighetene velger å prioritere Riksvei 52, konkluderer han med at behovet ikke vil være løst, og det vil være behov for ytterligere investeringer.

– Jeg er opptatt av det samfunnsøkonomiske aspektet, og jeg reagerer på beregningene til Statens vegvesen. Vegvesenet tar ikke hensyn til i sine beregninger at trafikkgrunnlaget på det øvrige veinettet blir forrykket når trafikken fra Bergen flyttes gjennom utbygging av ny vei, den såkalte Hordalandsdiagonalen, mot E134, sier Hopen til Samferdsel (bygging av Hordalandsdiagonalen er ikke vedtatt, men Statens vegvesen forutsetter at den blir bygd, red. anm.)

– Hordalandsdiagonalen er et veiprosjekt som gir en tilleggskostnad på nesten 20 milliarder. Når en har så mange og store samferdselsoppgaver foran seg, og når man samtidig vet at våre folkevalgte forvalter begrensede ressurser, mener jeg det er viktig å begrense bygging av parallelle veier med delvis samme funksjon.

Fra én til to stamveier

I dag eksisterer det i hovedsak fem veiforbindelser mellom Oslo og Bergen:

E134 over Haukeli ligger lengst i sør. Dernest, etter hvert som en beveger seg lenger nord, går Riksvei 7 over Hardangervidda, Riksvei 50 gjennom Aurland og Hol, Riksvei 52 gjennom Hemsedal og til slutt E16 over Fillefjell og Fagernes.

I forbindelse med ny NTP (Nasjonal transportplan) for 2018–2027, som skal behandles i Stortinget i 2017, har Statens vegvesen fått i oppdrag å utrede hvilken veiforbindelse mellom øst og vest som staten skal satse på. I utgangspunktet gikk oppdraget ut på å finne én vei mellom Østlandet og Vestlandet.

I 2015 la Vegvesenet frem sin første rapport der det ble konkludert med at det heller burde satses på to stamveier, den ene over Haukeli og den andre lengre nord.

Grunnen til at det ble foreslått to stamveier, er at én stamvei ikke vil kunne betjene hele Vestlandet. Allerede i denne første utredningen tok Statens vegvesen til orde for at Riksvei 52 var best egnet som andre stamvei.

– Som en følge av denne første KVU’en fikk vi en tilleggsbestilling der vi skulle gjøre en grundigere vurdering av både Riksvei 7 over Hardangervidda og Riksvei 52 over Hemsedal. Vi skulle gjennomføre beregninger som om E134 allerede var bygd, forklarer Vegvesenets Kjell Kvåle til Samferdsel.

Konklusjonen av denne siste vurderingen forelå 1. september i år.

Hordalandsdiagonalen

Hvis en ser på et kart over Sør-Norge, kan det synes innlysende at den korteste veien mellom Bergen og Oslo går over Hardangervidda. Den har da også vært foretrukket kjørerute for mange bergensere. Men så enkelt er det ikke, ifølge Kvåle.

– Vi i Statens vegvesen har lagt vekt på hva som blir samfunnsmessig mest økonomisk, og så har vi også måttet tenke hele Vestlandet og ikke bare Bergen.

For bergensere som husker historien sin, kan det virke som om tidligere samferdselsminister Kjell Opseth fortsatt hviler som en forbannelse over valg av stamvei mellom øst og vest.

Da han satt som statsråd, ble det spøkt med at han sørget for at alle prioriterte veistrekninger skulle gå gjennom Sogn og Fjordane, hans hjemfylke. I hvert fall fikk han i 1990 vedtatt at stamveien øst–vest skulle gå over Fillefjell – gjennom Sogn og Fjordane og den desidert lengste strekningen mellom Bergen og Oslo.

Ifølge Kjell Kvåle har Statens vegvesen i sitt valg av Riksvei 52 hatt som utgangspunkt at den såkalte Hordalandsdiagonalen kan bygges ut i en senere fase. Det er en forbindelse som knytter Bergen tettere til E134 ved å kutte en lang omvei som i dag går via indre Hardanger.

Med Hordalandsdiagonalen blir ikke E134 bare kortere for bergensere, men reduserer reisetiden vesentlig sammenliknet med Riksvei 7.

Men det vil koste dyrt å bygge ut diagonalen med tunneler og en ny bro over Hardangerfjorden, nærmere 20 milliarder kroner. Likevel vil denne løsningen være samfunnsøkonomisk lønnsom, ifølge Kjell Kvåle.

Høy veistandard

– Vi har gjort ulike beregninger på samfunnsøkonomien til dette veiprosjektet og mener at E134 med Hordalandsdiagonalen vil gi en fortjeneste på rundt 26 milliarder kroner over 40 år. En slik løsning samler nemlig mye trafikk langs én vei, bemerker Kvåle.

Han peker på at veistandard og dimensjonering skjer ut fra beregnet trafikkgrunnlag. Når det satses på én vei, kan en få til en høy standard på veien, for eksempel med midtrekkverk. E134 skal få slik midtrekkverk-standard og dermed kunne ha en generell fartsgrense på 90 km/t.

Sivilingeniør Helge Hopen mener derimot at dersom det satses på Riksvei 7 istedenfor Riksvei 52, er det ikke nødvendig å bygge ut Hordalandsdiagonalen i det hele tatt. Han mener de 20 milliardene som kreves til diagonalen kan brukes mye mer effektivt ved å velge Riksvei 7-alternativet.

Hopen imøtegår Vegvesenets beregninger. Han argumenterer med at dersom Hordalandsdiagonalen blir bygget, vil den flytte trafikk fra Bergen–Voss, som i dag er en prioritert veistrekning og blant de mest lønnsomme veiprosjektene i kommende NTP, og den vil halvere trafikken på Riksvei 52. Dermed reduseres trafikkgrunnlaget og den samfunnsøkonomiske nytten av disse prosjektene, de blir rett og slett mindre lønnsomme, mener Hopen.

– Jeg synes det er viktig å se på helheten og hvordan diagonalen påvirker lønnsomheten til andre prosjekter, sier han.

For Hopen faller argumentet for satsing på Riksvei 52 bort når den må kompletteres med en kostbar Hordalandsdiagonal som overlapper med Riksvei 52 i funksjon. For ham blir Riksvei 7 uten Hordalandsdiagonalen det beste veivalget ut ifra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering.

– Det vil ta lang tid før superveien E134 er ferdig utbygd. Enn så lenge vil derfor Riksvei 7 være den raskeste veien mellom Bergen og Oslo, sier Helge Hopen til Samferdsel.

Ulike tall

Ifølge Hopens beregninger vil samfunnsnytten av å bygge ut Riksvei 52 bli redusert når Hordalandsdiagonalen er på plass. Han ser at Hordalandsdiagonalen vil flytte 1800 ÅDT (årsdøgntrafikk) fra Riksvei 52 til E134, like mye trafikk som i dag kjører i Lærdalstunnelen.

Han mener videre at Vegvesenets egne tall ikke underbygger konklusjonen om at Riksvei 7 og E134 overlapper hverandre mer enn Riksvei 52 gjør. Enten Riksvei 7 eller Riksvei 52 utbygges før Hordalandsdiagonalen er på plass, vil rundt 1000 ÅDT flyttes til en ny E134, ifølge Hopen, og det viser ifølge ham at Riksvei 7 og Riksvei 52 har omtrent samme konkurranseflate mot E134.

Hopen imøtegår også Vegvesenets vurderinger av at Riksvei 52 vil gi redusert reisetid mellom Østlandet og Sunnmøre og Sogn og Fjordane. Reisetid er ikke viktig i seg selv, mener han, en må se på virkningene dette vil gi for samfunnsnytte og konsekvenser for næringslivet.

Hverken samfunnsøkonomiberegningene eller utredning av regionale effekter tilsier at denne reisetidseffekten har vesentlig betydning, ifølge ham. Beregninger Statens vegvesen har gjort viser at Riksvei 52 bare i liten grad vil gi økt trafikk i aksen Sogn/Sunnmøre-Østlandet (+ 400 ÅDT).

Kortest reisetid

Kjell Kvåle i Vegvesenet fremholder at selv om det kan virke selvmotsigende, er det mest samfunnsøkonomisk å utbygge dyre veier. Nytten øker mer enn kostnaden når en samler trafikken på E134, som han ser det, og det er videre de mest lønnsomme veiprosjektene som kommer inn i NTP’en.

– En skal ikke kimse av 15–20 milliarder kroner, men når en ser samlet på hele pakken, må en ha med diagonalen for å få ut hele gevinsten på E134.

Vegvesenets tall fra den siste rapporten viser:

Ferdig utbedret E134 med Hordalandsdiagonalen vil bli 370 kilometer lang og få en kjøretid på 4 timer og 33 minutter. Til sammenlikning vil utbedret vei over Hardangervidda være 410 kilometer lang og gi en kjøretid på 5 timer og 2 minutter. En ferdig utbygd stamvei over Hemsedal vil være 424 kilometer lang og gi en kjøretid på 5 timer og 13 minutter.

Kjell Kvåle peker på at når Statens vegvesen velger Riksvei 52 over Hemsedal som den andre stamveien, argumenteres det for hele Vestlandet, for med en korridor mot nordvest, vil den også kunne betjene Sogn og Sunnmøre. Når E134 med Hordalandsdiagonalen blir hovedvei for Stavanger, Haugesund og Bergensregionen, vil disse to alternativene dekke store deler av Vestlandet, poengterer han.

– Det er fortsatt mange runder igjen før noe endelig blir bestemt. Stamveiforbindelse mellom øst og vest skal først behandles i Stortinget i 2017, sier Kjell Kvåle til forsøksvis beroligelse for dem som er uenige med konklusjonene til Statens vegvesen.


Skriv inn navn og e-postadresse, så blir du automatisk lagt inn som mottaker av Samferdsels nyhetsbrev.

 
 E-postadresse:      Navn:  
 
 
 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS