Kunder bør være pådrivere for transportsikkerhet

Kronikken er basert på resultater fra prosjektet Managing Transport Safety in the Context of Global Competition, finansiert av Norges forskningsråd.

Kjøpere av transporttjenester på veg har gått sammen med Statens vegvesen for å stille krav til sikkerhet til de som leverer transporttjenestene. Fokus har vært på kvalitet på dekk, kjettinger og lastsikring.

Kjøpere av tjenester på sjø har stilt krav om norskflaggede skip og mannskap og høyere krav til sikkerhet og kvalitet på transporttjenestene enn det som det internasjonale regelverket beskriver.

I hvilken grad skal kjøpere av transporttjenester kompensere for huller i regelverk og manglende overvåking og kontroll både av aktører og transportmidler?

Forskning har vist at nasjonale myndigheter får nye utfordringer når transportsektorene blir mer internasjonale.

Skipstrafikk har vært internasjonalt regulert lenge, og nasjonale myndigheter har et begrenset handlingsrom når det gjelder å utvikle nasjonale regler og når det gjelder inspeksjonsmyndigheten knyttet til utenlandske skip i norske farvann.

På norske veger ser vi også at den økte internasjonaliseringen bringer med seg utfordringer mht. sikkerhet og fremkommelighet. Utenlandske bilførere, som er ukjent med norske vær- og føreforhold og forskrifter for kjøretøyenes tekniske kvalitet og lastsikring, medfører økt risiko for seg selv og andre brukere.

Det er imidlertid ikke gitt at utenlandsk eierskap og drift av transportmidlene øker risikoen.

Uansett er det viktig for myndigheter og andre aktører i Norge å motvirke at jakten på billig transport innebærer at en går på akkord med sikkerheten og at det fører til en sosial dumping.

Media har avdekket hvilke kummerlige forhold utenlandske trailersjåfører av og til lever under.

Alle som leverer transporttjenester i Norge må forholde seg til internasjonale og norske regler og forskrifter for hvordan disse tjenestene skal utføres.

I tillegg kan de ulike leddene i en transportkjede ha en egen bevissthet og policy med hensyn til sikkerhet som går ut over de minimumskravene som regler og forskrifter setter.

Den som definerer og kjøper transporttjenesten kan ha egne krav, og de som selger og leverer transporttjenesten kan ha egne krav. Føreren av transportmiddelet kan ha egne krav til hvordan han fører transportmiddelet og hvordan sikkerhetskravene til transportmiddelet skal oppfylles.

I en ideell transportkjede er informasjonskanalene mellom de ulike leddene så transparente at kravene føres sømløst gjennom transportkjeden og blir ivaretatt i alle ledd.

I praksis er dette dessverre ikke alltid tilfellet og kjøperens krav til sikkerhet kan stoppe i et ledd nedstrøms kjøperen.

Det er enkelt å se for seg at utfordringene blir større i et globalisert scenario hvor kjøper er norsk, selger av transporttjenesten er fra en annen nasjon, leverandør av tjenesten er fra en tredje nasjon og føreren av transportmiddelet er fra en fjerde nasjon.

Dette er også et spørsmål om makt. En sjåfør uten fast ansettelse har begrensede muligheter for å påvirke andre aktører i transportkjeden.

Et SINTEF-prosjekt om internasjonalisering og transportsikkerhet ser på utfordringene som oppstår i norske transportsystemer som en følge av internasjonal konkurranse.

Målet er å finne ut hvordan norske bedrifter og myndigheter kan skape gode rammebetingelser for sikkerhet i transportsystemer på veg, bane, sjø og luft med bakgrunn i den økte internasjonale konkurransen.

Vi har undersøkt eksempler på hvordan norske bedrifter som transportkjøpere har tatt ansvar gjennom krav til sikkerhet ved innkjøp av transporttjenester og gjennom egen kontroll av transportmidler og lastsikring.

Et eksempel er samarbeidet mellom Statens vegvesen og bedrifter i prosjektet kalt Trygg trailer. Vegvesenet gir bedrifter opplæring i hvordan de skal gjennomføre enkle kontroller av kvalitet på dekk, kjettinger om vinteren og utstyr for lastsikring.  Er utrustningen dårlig, kan de nekte å laste og melde fra til Statens vegvesen.

En grossist i Trondheim kontrollerte 600 trailere vinteren 2016. Det betyr store tap for leverandørene av transporttjenestene dersom de ikke får lastet, og ryktene går fort blant sjåførene.

Ifølge vegvesenet har prosjektet ført til økt sikkerhet, bedre framkommelighet, økt lønnsomhet og bedre arbeidsvilkår for sjåførene.

Tilsvarende eksempler der «krevende» kunder stiller krav som går ut over den direkte reguleringen finner man også i skipsfarten. For eksempel ser vi at havbruksnæringen og oljeindustrien i mindre grad baserer seg på utflaggede skip, og også at de stiller krav som går ut over myndighetskravene.

Dette henger delvis sammen med at de nasjonale regulatorene i disse bransjene stiller krav som også berører transportkjeden. Det henger også sammen med at disse bransjene er følsomme for omdømmetap. Et godt omdømme er viktig for å få tilgang til konsesjoner og driftstillatelser, både for enkeltbedrifter og for næringene som helhet.

I næringer med sterke assosiasjoner mellom transportmiddelet og bestillerens omdømme, kan kunder være villige til å ta den kostnaden det innebærer å ta ansvar for sikkerheten ut over minimumskrav i internasjonalt regelverk.

Tøffe konkurransevilkår med små marginer i transportmarkedet kan føre til at det oppstår sikkerhetsmessige hull, enten på grunn av regelverket, manglende overføring av sikkerhetsmessige krav i transportkjeden eller manglende kapasitet i kontroll og håndheving.

For å ivareta sikkerheten er det derfor viktig at arbeidet med en bevisstgjøring av alle ledd i transportkjeden fortsetter, også når økonomien, som i oljebransjens tilfelle, blir mer utfordrende.

Kjøpere av transporttjenester må motiveres til å ta et ansvar, ikke bare for å ivareta sitt eget omdømme, men også med tanke på å bidra til felles nasjonale mål.

Ansvarsforholdene mellom de ulike rollene i transportkjeden må være utvetydige, slik at ansvaret for uønskede hendelser defineres og de nødvendige sanksjonene kan iverksettes.

Det er ingen grunn til at bare private aktører skal være sikkerhetsbevisste kjøpere av transporttjenester. Det offentlige kjøper transporttjenester for store verdier, dels som vanlige kunder og dels gjennom anbudskonkurranser på gods- og passasjertransport. Ved å opptre som en krevende kunde kan det offentlige skaffe seg et nytt verktøy for å fremme transportsikkerhet.