Du er her

Innspill - alternativ transport

Magnettog - aktuelt i Norden?

USA har nylig bevilget en sum tilsvarende 190 millioner norske kroner til magnettogutredninger, Kina skal snart åpne en ny magnettogbane i Beijing. Kan Norge og Norden få fordeler av magnettog?

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett - innspillVi, Den Skandinaviske Magnettogs Gruppe, har sett på mulighetene, og vi har informert regjeringene i Norge, Sverige og Danmark om den kunnskap vi har opparbeidet. Vår nettverksorganisasjon har utviklet, optimert og trukket opp traseer for et mulig nordisk magnetbanesystem, basert på bakgrunnskunnskap fra det tyske Transrapid-systemet.

Grafikk

Grafikk magnettog

 

Vi bør nok – av respekt for verdiene som våre barnebarn skal overta – seriøst overveie å hasteutrede og utvikle en magnetbanestruktur i de nordiske land

Da magnetbaner har over 40 prosent lavere driftsomkostninger enn høyhastighetsjernbaner og en holdbarhet på ca. 80–100 år, og de linjeføringene vi har designet kan være tilbakebetalt på 25–35 år, er det store fordeler som kan oppnås. Et magnettogsystem gir de reisende betydelige reisetidsfordeler, da driftsfarten er 300–500 km/t – betydelig mer enn for de hurtigste jernbanetog.

På vedstående grafikk ser man hvor lange strekninger et magnettog og et HSR-tog (høyhastighetstog) trenger for å nå en fart på 300 km/t. Forskjellen er enorm – hvilket reisende med Shanghai-magnetbanen har kunnet oppleve i de over 10 årene banen har vært i drift. Shanghai-banen (basert på Transrapid-teknologien) har en kommersiell toppfart på 431 km/t på den 30 km lange strekningen mellom flyplassen og bykjernen.

I vår nettverksorganisasjon har vi fokusert på en rekke prosjektfaser i Norden hvor vi har gjennomarbeidet tekniske og økonomiske forhold samt utført reise- og passasjeranalyser og tilbakebetalingsmodeller. Resultatene viser at vi i de nordiske land kan oppnå en rekke fordeler i de kommende generasjoner gjennom å ta i bruk magnettog. Prosjektfasene har vi beskrevet i våre nyhetsbrev.

Som mange vil vite, har Kina vist at det kan bygges meget raskt ved blant annet å anvende prefabrikkerte betongelementer. Vi anvender også prefabrikkerte betongelementer – våre har en vekt på opptil 165 tonn, mye mindre enn de 900 tonn som like lange kinesiske elementer veier. Det betyr at vi kan frakte elementene på alminnelige veier, hvilket man ikke kan med de store, tunge HSR-elementene. Den store holdbarheten betong har, den raske byggetiden, det store transportarbeidet som magnet-tog kan levere år etter år og de meget lavere driftsomkostningene gjør det meget attraktivt å investere i magnetbaner. Vi har regnet på tilbakebetalingstider for de enkelte faser og fasene kombinert, da flere faser gir trafikk til hverandre.

I Danmark var det før finanskrisen sterk fokusering på å bygge magnetbaner mellom København og Århus, men finanskrisen stoppet disse utviklingsvisjonene. Etter finanskrisen har vi gjennomarbeidet et annerledes og sammenhengende magnetbanesystem – da det er flere og store områder i Danmark som vil kunne inkluderes i et samfunnsøkonomisk fornuftig magnetbanesystem. For Norge og Sverige har vi laget tilsvarende analyser.

 

Da magnettog også kan akselerere og kjøre mye hurtigere enn jernbanetog, betyr det at man kan ha flere stans underveis og likevel oppnå de store reisetidsfordelene

Mange faktorer betyr noe for om ny infrastruktur er en god samfunnsinvestering. Noen land betaler mye for reiser, og da magnetbaners pris hovedsakelig er knyttet til komponentkostnader og i mindre grad lønnskostnader, blir samfunnsøkonomien raskt attraktiv i land med et høyt lønnsnivå. Da betongbanene kan bygges og monteres meget effektivt, bindes midler i kort tid – før folk kan benytte og betale for bruk av banene. Disse og en rekke andre faktorer har vi hatt i fokus i vårt arbeid med utviklingsprosessene.

I Norden har vi en omfattende jernbaneinfrastruktur, som vil kreve omfattende investeringer hvis togene skal opp i høyhastighetstogfart. Våre jernbaner må vi vedlikeholde godt! Men vi bør nok – av respekt for verdiene som våre barnebarn skal overta – seriøst overveie å hasteutrede og utvikle en magnetbanestruktur i de nordiske land. Det er det arbeidet vi har begynt på i nettverksorganisasjonen.

Der finnes noen forskjeller mellom magnettog og jernbanetog – la oss se litt på dem:

  • Magnettog drives og løftes av et magnetfelt. Dermed er det ingen friksjon som den man har mellom jernbanehjul og -skinner. Det betyr mye, år etter år, spesielt når farten på togene blir høy.
  • Da magnettog også kan akselerere og kjøre mye hurtigere enn jernbanetog, betyr det at man kan ha flere stans underveis og likevel oppnå de store reisetidsfordelene.
  • Med disse mulighetene kan det komme alternativer til å reise med fly over kortere avstander. Da magnettog bruker el til fremdriften, vil en overflytting av reisende fra fly til magnettog bety vesentlige CO2-forbedringer. De landene som har adgang til store, grønne el-ressurser vil kunne få ekstra store grønne fordeler.
  • Fordi magnettog er så hurtige og krever så liten plass i landskapet, vil det være mulig å anlegge magnettoglinjer fleksibelt og med skjæringer til både motorvei- og jernbanestrukturer, slik at de reisende kan bruke de hurtige magnettogene på de lange strekningene og vei og jernbane til de kortere og bynære strekningene. På den måten kan fordelene ved eksisterende infrastrukturanlegg fungere i harmoni med de muligheter som magnetbaner tilbyr.
  • I det åpne landskap vil man ofte plassere magnetbaner i varierende høyde over terrenget – derved oppnår man at mindre veier, stier og vannløp lett kan passere under de nye magnetbanene. Ved ekstremt regn, orkan og ras vil magnetbaner derfor være beskyttet, og driften vil kunne forventes å være god og stabil. Fordi klimaet endrer seg, bør vi også i alle de nordiske landene fokusere på å skape infrastrukturhelheter som er planlagt for fremtidige situasjoner.

Vi har presentert vår grunnleggende viten for alle partiene i det danske Folketinget i 2014 – siden da har vi videreutviklet våre traséføringer, som viser at særlig Norge har fått ytterligere strategiske fordeler. Vi mener at vi i Norden har både styrken, teknikken, beregningsgrunnlaget og fordomsfriheten til å få magnettogsmulighetene ytterligere undersøkt.

I Den Skandinaviske Magnettogs Gruppe er vi klare til å utvikle en felles nordisk organisasjon som kan betjene samtlige nordiske land. Vi mener at en felles organisasjon vil gi mange fordeler, og vi er klare. Er Norge klar til å se på magnettogmulighetene? 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS