Du er her

Kommentar til samferdselsbudsjettet:

Mer av det samme

Samferdselsbudsjettet viser at regjeringen holder tritt med de planlagte rammene for satsing på veg og jernbane i NTP 2014–17.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Siste NTP innebar et taktskifte i investeringer spesielt for jernbanen, og regjeringen har hittil innfridd til de grader at det i planens nest siste år, 2016, er nødvendig å redusere rammen for jernbaneinvesteringer og øke planleggingsinnsatsen for å få flere av prosjektene som er under planlegging byggeklare.

Når vi ser hva som er under planlegging, er nok denne rammereduksjonen bare et kortsiktig problem – i lys av alt dette:

  • Inter-City utbygging inkludert Ringeriksbane
  • Investeringer i Østfoldbanens østre linje
  • Behov for kapasitet til flere tog gjennom Oslo
  • Ønsker om sammenknytning av Vestfold- og Sørlandsbanen over Grenland
  • Innføring av nytt moderne signalsystem (ERTMS)
  • Nye spor mellom Arna og Voss på Bergensbanen
 

På den annen side må trafikantene forvente betydelig økning i samlet bompengebetaling så lenge selskapene år for år låner opp langt mer enn bilistene betaler inn

Oppramsingen viser de store investeringsprosjektene som nå er i ulike stadier på tegnebordet og nok vil klare å fylle investeringsbudsjettene i årene som kommer.

Veginvesteringene øker, og det gjør også bompengene. I budsjettdokumentet oppgis anslag for bompenger brukt til investeringer i 2016. Ettersom finansieringsbidraget over flere år har økt mer enn innbetalte bompenger, står vi ovenfor en betydelig oppbygging av gjeld i bompengeselskapene. Denne var ved utløpet av 2013 på mer enn 35 milliarder kroner. Med vedtatte og planlagte bompengepakker som kommer i drift framover og planlagt forsert tempo i utbygginger, må denne gjelden forventes å være betraktelig større når vi er ferdig med 2016.

Regjeringen har undervurdert bompengebidragene når de har budsjettert de siste årene. I budsjettet for 2015 anslo en f.eks. at bompengeselskapene skulle bidra med vel 11 milliarder kroner til riksvegbygging, mens prognosen for 2015 nå er på knapt 14 milliarder kroner. Bompengereformen med opprettelse av regionale bompengeselskaper til erstatning for de mange lokale en har i dag, kan gi en viss reduksjon i administrasjonskostnader, noe som er lurt.

Rentekompensasjonsordningen som skal innføres for nye veiprosjekter, vil bare omfatte prosjekter som inngår i de nye bompengeselskapene og fungerer således som en gulrot for å få disse selskapene på plass.

De 400 millioner kronene som settes av til dette i 2016 skal gi trafikantene lavere takster, større rabatter eller kortere bompengeperioder i enkeltprosjekter. På den annen side må trafikantene forvente betydelig økning i samlet bompengebetaling så lenge selskapene år for år låner opp langt mer enn bilistene betaler inn. Således bidrar bompengereformen bare til at økningen blir litt mindre enn den ellers vill vært.

 

Dette skuffer både dem som ønsket fortsatt frys av bilavgifter og dem som ønsket økning utfra miljøhensyn

I Finansdepartementets skatte- og avgiftsproposisjon finner vi at avgiftssatsene på drivstoff justeres med antatt prisstigning. Varslede endringer i kjøpsavgiftene utsettes, og også disse justeres med prisutviklingen. Dette skuffer både dem som ønsket fortsatt frys av bilavgifter og dem som ønsket økning utfra miljøhensyn. Her er det jo kommet fram at det kun er en begrenset og over tid avtakende sammenheng mellom EU-sertifiserte utslipp av CO2 og NOx som kjøpsavgiftene beregnes utfra, og utslipp i faktisk trafikk. Volkswagens «dieselgate» bidrar nok til at det lett blir aksept for dette når budsjettet skal vedtas på Stortinget.

Avgiftsfritaket for elbiler opprettholdes slik det tidligere er varslet, dette vil ventelig bidra til fortsatt økende andel elbiler på vegene, og spesielt i byene bidrar dette til bedre luft såfremt elbilene kommer istedenfor, og ikke i tillegg til, nye dieselbiler. 


Presseklipp:

"Tryggere og mer effektiv transport"

«Tryggere og mer effektiv transport for personer og gods gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv», sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen angående samferdselsdelen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 da forslaget ble offentliggjort denne måneden.

Solvik-Olsen tilføyde: «Sammen med et godt posttilbud og effektive og framtidsrettede løsninger for elektronisk kommunikasjon, bidrar dette også til at næringslivet styrker konkurranseevnen og dermed legger til rette for arbeid, aktivitet og omstilling i hele landet.»

Budsjettforslaget var knapt på bordet før reaksjoner fra det ene og det andre hold ble oversendt pressen. Her noen utdrag av noen av de samferdselsrelaterte reaksjonene:

 

I trafikksikkerhetens navn

Det var kanskje ikke annet å vente … enn at Trygg Trafikk skulle ønske en sterkere satsing på trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk, med direktør Jan Johansen i spissen, sier at «regjeringen øker fremkommeligheten på norske veier, men satser for lite på sikkerheten.»

Ifølge organisasjonen er det «ikke satt av økte midler til trafikantrettede tiltak som opplæring, kampanjer og informasjon.» Johansen ønsker sterkere fokusering på «bruk av sikkerhetsutstyr som bilbelte, barnesikringsutstyr i bil, sykkelhjelm og refleks», og han savner satsing på «målrettede tiltak for ulykkesutsatte ungdommer.»

Blant det øvrige han gjerne skulle sett sterkere satsing på er tiltak mot rusulykker, tiltak som kan styrke trafikantenes oppmerksomhet og tiltak for å få flere til å overholde fartsgrensene.

Johansen roser imidlertid regjeringen for satsing på vedlikehold til fordel for sikrere veier, og for signalene om at det neste år skal etableres et uavhengig veitilsyn som et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet.

Fra veien til sjøen, sa så mange, men …

Norsk Havneforening gir klart uttrykk for at den gjerne skulle sett større vilje til tiltak som ville sikre godsoverføring fra vei til sjø.

«I vår var det en enstemmig transportkomite som ba regjeringen om mer konkrete virkemidler for å sikre at godset overføres til kjøl», uttaler foreningens leder, direktør Arnt-Einar Litsheim.

«Med dette budsjettet har ikke regjeringen fulgt opp denne anmodningen fra Stortinget. Norsk Havneforening vil arbeide for at komiteens forslag blir en del av det endelige statsbudsjettet.»

Jernbaneglede

Ikke et klagende ord i reaksjonen Jernbaneverket, ledet av direktør Elisabeth Enger, sendte ut da budsjettforslaget forelå.

I en oppsummering i den rosende reaksjonen, uttaler Enger:

«Året 2016 vil bli et aktivt jernbaneår, til glede for alle som er opptatt av et velfungerende transporttilbud for passasjerer og gods.»

Hun tilføyer:

«Budsjettet legger også til rette for fortsatt vekst og gode rammebetingelser for alle som leverer tjenester og utfører oppgaver for jernbanen.»

Veiglede

Fungerende vegdirektør Lars Aksnes, sjefen i Statens vegvesen Vegdirektoratet, mener at det «er mye å glede seg over i regjeringens budsjettforslag», heter det i en oppsummering fra etatens presseavdeling.

Her blir det poengtert at forslaget «betyr rekordstor aktivitet på vegsektoren», og Aksnes selv uttaler:

«Satsingen på vedlikehold og fornying gjør at etterslepet av vedlikeholdet av veger blir redusert også i 2016.»

Som Aksnes også sier:

«Økt satsingen på vedlikehold og investeringer og en ekstra satsing på kontrollvirksomheten ute på vegene, gir god fremkommelighet, økt forutsigbarhet og bedre trafikksikkerhet.»

Han benytter anledningen til å poengtere at arbeidet med rehabilitering av høytrafikkerte tunneler er i rute og ventelig vil bli ferdigstilt innen utgangen av 2019, men samtidig sier han:

«Vi kommer ikke helt i mål med deler av det øvrige rehabiliteringsarbeidet vi har planlagt. Arbeidet har rett og slett vist seg å være mer omfattende enn først antatt. Utsettelsen vil være begrenset til tunneler som har lavest risiko for ulykker og hendelser. Resten av arbeidet skal være ferdig innen 2021.»

Tog-glede

Konsernsjef Geir Isaksen i den statlige togoperatøren NSB gleder seg over mye i budsjettforslaget.

Ta eksempelvis dette: «Det er svært gledelig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 gir NSB muligheten til å kjøpe ytterligere 26 tog.»

Han viser til at NSB fra før av har bestilt 81 tog fra leverandøren Stadler, til at 68 av dem er levert og i bruk og til at bestilling av ytterligere 26 tog vil medføre totalt 107 nye tog i NSB-stallen.

Ta også dette:

«Det er gledelig at regjeringen fortsetter å satse på vedlikehold. Dette er svært viktig for kundene våre, som vil oppleve bedre punktlighet og regularitet.»

Ikke udelt løfterikt

NHO Transport ser med blide øyne på noe av det som står å lese i budsjettforslaget – og med mindre blide øyne på noe av det andre.

Ta eksempelvis dette:

«Det er positivt både for buss- og godssektoren at veiutbyggingen og vedlikeholdet intensiveres. Det er også positivt at en del av midlene skal benyttes til ras- og tunnelsikring slik at sikkerheten økes», sier Jon H. Stordrange, adm. direktør i NHO Transport.

Han mener at regjeringen «vil nok være ekstra raus med samferdselsmidler i 2016 for å motvirke dårlige konjunkturer og holde arbeidsledigheten nede.»

Men ta så også det at budsjettforslaget i NHO Transports øyne er «lite løfterikt når det gjelder utbygging av kollektivfelt.»

Stordrange sier i så henseende at «mens man i tidligere budsjett har angitt hvor mange kilometer kollektivfelt som skal anlegges i planleggingsperioden, er det ikke gitt konkrete måltall for dette i årets dokument.»

Et slags skredvarsel

Nasjonal rassikringsgruppe, et samarbeid mellom fylker som føler seg spesielt utsatt for ras, ser at budsjettforslagets midler til skredsikring av vei er en kvart milliard kroner mindre enn de er i foregående budsjett.

Det er, fremholder gruppen, snakk om «en dramatisk reduksjon når man ser det i sammenheng med de enorme sikringsbehovene som finnes på vegnettet per i dag og de ekstra utfordringene som forventes som følge av klimaendringer.»

Gruppen ledes av Sogn og Fjordanes fylkesordfører, Åshild Kjelsnes, og den argumenterer videre:

«Man ligger etter i forhold til oppfylling av Nasjonal transportplan, og trenger et krafttak i kommende budsjett for å komme i mål. Det er nødvendig å legge seg på et betydelig høyere nivå for å nå målsettingen om at alle offentlige veger skal sikres mot skred innen 2030.»

Kjelsnes med medspillere poengterer at fylkesveiene får minst i denne sammenheng, «noe som gir grunn til bekymring fordi det gir inntrykk av at sikkerheten på fylkesvegene prioriteres lavere enn på riksvegene.»

Gruppen «forventer at Stortinget foretar en markant påplussing på skredsikringspostene i budsjettet», og den mener at et slik grep fra de folkevalgtes side «vil være i tråd med de tverrpolitiske signalene vi får fra Stortinget.»

Bra, bra, bra

Skulle det lages en topp 10-liste over dem som sier seg minst misfornøyd med budsjettforslaget, ville Kystverket bli å finne på den.

«Her er mykje å glede seg over», sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

Og som om ikke det var godt nok:

«Dette er eit budsjett vi er tilfreds med. Her er ikkje noko vi saknar.»

Hun uttrykker spesielt glede over å skulle få et nytt multifunksjonsfartøy, det fjerde i rekken, til disposisjon.

«Desse fartøya er viktige, både for å halde fram med eit godt vedlikehald av farleia og for beredskapen mot akutt forureining», forklarer kystdirektøren.

Noe av det andre hun løfter frem, er at budsjettforslaget «tek eit nytt steg der sjøtransporten sakte men sikkert vert styrka.» I denne sammenheng ser hun det som et viktig grep at losavgiften er foreslått redusert.

Tung bør å fly med

Luftfarten er blant de mange her i verden som ikke uten videre svelger nye avgiftsøkninger, og gjennom NHO Luftfart gjør den det klart at økt mva-sats for flyreiser fra åtte til ti prosent er verdt å advare mot.

Torbjørn Lothe, adm. direktør i NHO Luftfart, sier:

«Det vil gi næringen en kostnadsøkning på 250 millioner kroner. Dette kommer på toppen av andre store avgiftsøkninger siden den nye regjeringen tiltrådte».

Lothe tilføyer:

«Dette er feil medisin i en situasjon der norsk næringsliv skal omstille seg til en ny virkelighet. Den samlede avgiftsøkningen for luftfarten nærmer seg 800 millioner kroner på to år.»

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS