Du er her

Moped uten aldersgrense

DEBATT: «Solberg-regjeringen slapp løs utleienæringen og elsparkesyklene. Nå bør regjeringen rydde opp etter seg», skriver innsenderen. «Første skritt vil være et forbud mot å kjøre på fortau og omklassifisering til moped (ståmoped).»

Av Einar Spurkeland
Cand. polit.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

En kartlegging i regi av TØI av delte elsparkesykler i Oslo (Fearnley mfl. 2020) viste at høy ulykkesrisiko ved bruk og forsøplende parkering skaper utfordringer for andre trafikanter.

Dette har ført til etablering av en Facebook-gruppe på nesten 14 000 medlemmer (august 2020) som protesterer mot at såkalte ståmopeder (elektriske sparkesykler) kan benytte fortau fordi de er en fare for gående og forsøpler byens offentlige gaterom.

Gruppen mener de er direkte trafikkfarlige og vil nekte ståmopedene å kjøre på fortau samt begrense toppfarten til eksempelvis til 10 km/t. De krever også at utleiere må ha egne parkeringssoner.

«Utrolig at det ikke er krav til opplæring»

Virksomheten må også underlegges vanlige lover og regler i Norge. Det er ikke samfunnet som skal subsidiere ståmopedselskapenes profittjag. Det er også utrolig at det ikke er krav til opplæring og minstealder for ståmoped.

Det er i tillegg store internasjonale aktører som driver frem denne utviklingen, blant annet det svenske utleieselskapet VOI, som er verdsatt til 2,4 milliarder kroner (juli 2020). Amerikanske Bird er verdsatt til 23 milliarder kroner (oktober-2019).

Ståmopedbransjen er en voksende industri av produsenter, importører, salgssteder, utleievirksomheter og brukere. I tillegg kommer servicetjenester og transporttjenester knyttet til virksomheten, blant annet for innhenting og utplassering av ståmopeder.

Næringen trenger regulering og visse rammebetingelser for å få en sunn utvikling som tjener samfunnet.

Produktene er lønnsomme, og aktørene tjener penger på å strekke grensene for hva som er tillatt. Eksempelvis E-wheels E2S V2 2020 leveres med en toppfart på 30 km/t, skal vi tro firmaet som selger disse mopedene i Norge. I reklamen heter det at den er klassifisert som sparkesykkel og lovlig for alle.

I testene på dinside.no og tek.no fremheves den kraftige motoren. Det er mulig å bestille den med sperre på 20 km/t. Hvem gjør det? Statens vegvesen har testet en annen modell som hadde toppfart på 50 km/t.

Fravær av importkontroll og omklassifisering til moped er påfallende.

Utleieselskapene har sørget for at det flyter av ståmopeder over alt i byene. De setter ut tusenvis av ståmopeder daglig som tilfeldige brukere uten noen form for opplæring eller krav til alder kan benytte nærmest hvor som helst til alle døgnets tider.

«Trafikkanarkiet på sitt verste»

Brukerne synes å tro at disse kjøretøyene er hevet over normale trafikkregler. De kjører mot kjøreretningen, på fortau, diagonalt gjennom kryss på rødt lys og stopper verken for biler, gående, svaksynte eller folk i rullestol. De representerer trafikkanarkiet på sitt verste.

Samfunnet subsidierer bransjen ved at de slipper å betale for bruk av offentlige arealer. Det siste er at man også setter av egne gratis arealer for VOI til stativer for selskapene i forbindelse med et forskningsprosjekt som finansieres av Statens vegvesen, Viken fylkeskommune, Trondheim kommune, mfl.

Konklusjonen blir nok at kommunen bør tilby gratis arealer til utleieselskapenes utleiestativer. Er dette riktig bruk av våre offentlige arealer?

Myndighetene regulerer verken bruk, parkering eller andre nødvendige behov utleievirksomhetene trenger til sin daglige drift. Det er heller ikke sanksjoner for ulempene de skaper. Alle ulemper og indirekte kostnader dekkes av samfunnet. Hvilken annen næring mottar slike subsidier og goder fra det offentlige?

Miljøregnskapet er heller ikke så positivt som man skulle tro. Ståmopedene må ha batterier som må lades, og det er slitne fossilvarebiler som setter ut og samler inn ståmopeder til service.

Ståmopedene erstatter noe gåing, sykling og kollektivtransport samt noen få drosjeturer. Er det nok til å kalle det et miljøtiltak? Noe helsetiltak er det i hvert fall ikke. Levetiden til ståmopedene er også meget kort. Det fører til store mengder søppel som må fjernes og destrueres.

Ulike land, ulike regler

SINTEF-rapporten «Regulering av mikromobilitet» (2020) viser at det er ulike regler rundt i verden avhengig av utforming, motorkraft, hastighet, mv. I Europa varierer tillatt hastighet mellom 20 og 25 km/t. Det er også et forslag om at de skal ha et trinnvis hastighetssystem med gangfartmodus på 6 km/t.

Det er også forslag om ringeklokke og lys foran og bak. Noen land har også krav til bremser, speedometer, maksimal fysisk vekt, fysiske dimensjoner og motoreffekt. Men, her skriker det etter en form for standardisering og typegodkjenning.

Det er kun i Sverige og Norge ståmopedene kan kjøre på fortau. Det er også varierende krav til brukere, f.eks. aldersgrense, forsikring, hjelmpåbud, forbud mot hodetelefoner og kun én person pr. ståmoped.

Norge fremstår som det mest liberalistiske samfunnet med fri flyt uten et minimum av regler for de involverte aktørene.

Bransjen har også internasjonalt få reguleringer, men med den store veksten i utleieenheter og selskaper, har flere land innført strengere reguleringer. I USA har man tatt i bruk regulering av offentlige arealer, krav til datadeling og tidsbegrensede perioder man kan drive utleie.

Parkeringsreguleringer har også blitt vanligere. Selskaper som skal drive utleie må også ha løyve for dette. Kravene omfatter også forsikringsordninger, sertifiseringer, søknadsprosedyrer, gebyrer og drifts- og vedlikeholdsplaner samt opplæring.

Ved å sjekke prisene på prisguiden.no kan du få et overblikk over aktuelle modeller som selges i Norge. Noen eksempler:         

  • Viron: 32 km/t
  • E-Wheels: 20 km/t – 30 km/t
  • Impulse: 23 km/t
  • Razor: 24 km/t

Dette er på flat mark. I utfor bakke vil hastigheten kunne økes langt mer. Grensen for å definere det som sykkel er 20 km/t. Det normale er følgelig at de overskrider fartsgrensene myndighetene har satt for å kalle det sykkel. Det er behov for å rydde opp i regelverket for både import, salg og utleie av ståmopeder og andre små elektriske kjøretøyer.

En sparkesykkel som kan kjøre raskere enn 6 km/t bør regnes som moped. Det betyr at den må ha ansvarsforsikring og føreren må ha gyldig mopedførerkort. Mopeder skal kjøre i veien – ikke på fortau. Ulovlig bruk av mopeder må følges opp med bøter, forelegg og konsekvenser for førerkort også for andre kjøretøyer.

Bryter man trafikkreglene for moped, så er det en fare for at man også er likegyldig om man kjører bil eller motorsykkel. Mopeder skal typegodkjennes – noe som også bør være en selvfølge for ståmopeder og andre små elektriske kjøretøyer. Det er jo også underlig at det er strengere bestemmelser for kjøring med ståmoped i utmark enn i byområder!

Et budskap til regjeringen

Solberg-regjeringen slapp løs utleienæringen og elsparkesyklene. Nå bør regjeringen rydde opp etter seg. Første skritt vil være et forbud mot å kjøre på fortau og omklassifisering til moped (ståmoped).

Videre må man foreta en mer helhetlig vurdering av gruppen små elektriske kjøretøyer og maskiner med sikte på å styrke trafikksikkerhet, helse og miljø.

 

Aktuell lesing:

Elsparkesykkel trolig farligere i Norge enn i Danmark

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS