Det er snart fem år siden Nullvekstmålet ble lansert. I transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014–2023 ble følgende formulert: I de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta veksten i persontransporten.
Budskapet har vist seg å være svært fengende, og har blitt en sentral del av et nærmest uendelig antall offentlige publikasjoner, plandokumenter, konsulentrapporter, masteroppgaver, tidsskrifts- og avisartikler og offentlige debatter.
Da målet ble formulert, ble det ikke sagt noe om hvordan det skulle operasjonaliseres, og gyldighetsområdet for målet var vagt uttrykt: de største byområdene. Drøftinger av nødvendige virkemidler for å sikre måloppnåelse var også av beskjedent omfang.
Senere er det gjort noen forsøk på å operasjonalisere Nullvekstmålet, men disse forsøkene har ikke vært spesielt vellykkede.
Presiseringene av Nullvekstmålets nedslagsfelt har heller ikke vært en sentral aktivitet etter målets lansering. Uklarheten om dette spørsmålet har heller blitt betydelig større etter at transportetatene i sitt utkast til NTP 2018–2023 anbefaler å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing.
Når det er usikkert hvordan Nullvekstmålet skal operasjonaliseres, er det ikke underlig at det er mangel på studier som påviser om eller i hvilken grad ulike byområder beveger seg i retning mot realisering. Vegdirektoratets siste forsøk på å peke på ulike byers evne til målrealisering – i notatet Miljøvennlige og tilgjengelige byområder – fremstår som en utredningsinnsats der det empiriske arbeidet er direkte svakt.
Fem år med et uavklart Nullvekstmål både når det gjelder hvilke byområder det skal gjelde for og hvordan det skal bestemmes eller måles, bør være nok.
Tiden er inne for å få slike forhold presisert og, ikke minst, få gjennomført arbeid som bringer kunnskap om hvilke områder som evner å realisere målet, og hvilke som ser ut til ikke å være i stand til det. Og ikke minst må arbeidene peke på hvilke virkemidler som ser ut til å være virkningsfulle.
Magasin for formidling av forskning fra TØI
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen