Du er her

Noe å lære av førerløse racerbiler

Fremtidens helter innen motorsporten er kanskje ikke dem som selv kjører fortest, men snarere dem som viser seg å være de beste IT-programmererne … Førerløse racerbiler har begynt å gjøre seg gjeldende – og de kan gi erfaringer til fordel for alminnelig veitrafikk.

Av Michael W. J. Sørensen
Avdelingsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Mennesket har alltid kjempet om hvem som er hurtigst. Først på egne ben, senere på hesteben (og på ski i Norge) og enda senere på hjul. Vinnerne av de ulike løpene har skrevet seg inn i historiebøkene, og flere har nærmest oppnådd heltestatus.

Moderne motorsport har skapt flere slike helter, som tyske Michael Schumacher (syv ganger verdensmester i Formel 1), franske Sébastien Loeb (ni ganger verdensmester i rally) og danske Tom Kristensen (ni ganger vinner av 24 timers løpet Le Mans).

For motorsportsinteresserte kan det høres foruroligende ut, men fremtidens helter er kanskje ikke lengre hvem som selv kjører hurtigst, men hvem som er de beste IT-programmererne.

Grunnsteinen i motorsport har siden begynnelsen for ca. 150 år siden alltid vært å ha den beste føreren og den beste bilen. I tidens løp har ulike motorsportserier i tillegg til mange helter også skapt mange kjente og elskede biler.

Bilprodusenter, motorsportselskaper mfl. investerer da også årlig milliarder av kroner for å utvikle den beste bilen, slik at de kan vinne løp og mesterskaper. Dette brukes både i markedsføringsøyemed og ved utvikling av vanlige biler (se lenker, under denne artikkelen, til tidligere artikler).

Samfunnet har i de seneste årene begynt å endre holdninger, krav og ønsker til nye biler. Da må bilprodusentene og løpsarrangørene også tilpasse seg og endre fokusering slik at arbeidet og resultatene fremdeles kan brukes i markedsføring, og slik at teknologiutviklingen er tilpasset de nye kravene/holdningene.

Førerløse kjøretøy er de seneste par årene blitt noe «alle» prater og skriver om, og det diskuteres iherdig om og hvordan disse kjøretøyene kan bli løsningen på mange av trafikkens utfordringer. Dette kan motorsportsverdenen selvfølgelig ikke bare ignorere.

Fra førerstøtte til førerløst

Mange førerstøttesystemer (som ABS, ESP og launch control) er delvis introdusert i motorsporten – for bedre å kunne bremse, svinge og akselerere og dermed vinne løp, idet dette er systemer som faktisk gjør det bedre enn den profesjonelle sjåføren. Mye av dette er nå standardutstyr i alle nye biler.

Via regelverk er flere av disse systemene imidlertid fjernet igjen fra mange motorsportklasser, slik at det (igjen) er føreren som skal «kjøre» bilene. Samtidige er dette et forsøk på å redusere de enorme kostnadene knyttet til motorsport, slik at ikke bare de største bilprodusentene har råd til å delta med konkurransedyktige biler.

Førerløse biler i en sportsgren der hovedelementet i utgangspunktet har vært konkurranse mellom racerkjørere, og hvor man tidligere har forsøkt å begrense førerstøtten, kan høres litt pussig ut. Ikke desto mindre er dette det seneste utviklingstrekket innenfor motorsporten – som en reaksjon på at førerløse kjøretøy er et veldig «hot» tema og noe som samfunnet etterspør.

Roborace

Ideen om å skape en internasjonal motorsportsserie for førerløse racerbiler ble lansert i slutten av 2015, og serien fikk navnet «Roborace».

Ideen oppstod parallelt med at det internasjonale Formula E-mesterskapet (FE) for 100 prosent elektriske racerbiler ble introdusert i 2014–2015 (se lenke under artikkelen).

Planen er at «Roborace» skal kjøre samme steder og løpshelger som FE-mesterskapet, og med biler som er bygget med utgangspunkt i FE-bilene, dvs. elektriske racerbiler som av utseende likner litt på FE-bilene.

Den enkelte bilen veier ca. 1350 kg og er utstyrt med fire elektriske 135 kW-motorer – en ved hvert hjul – som samlet gir over 500 hk. Idet man ikke trenger å gjøre plass til en fører, har bilen et meget aerodynamisk, futurisk og torpedolignende design. Bilen har en potensiell toppfart på 320 km/t.

For å navigere den, er bilen utstyrt med GPS-navigasjonssystem og rundt 30 sensorer og kameraer (optisk, radar og ultralyd) med ulike deteksjonsfunksjoner. Bilen har en samlet pris på tilsvarende ca. 11 millioner norske kroner.

De ulike teamene vil ha samme bil (dvs. samme motor, chassis mm.), men har mulighet for selv å lage programmering/algoritmer og kunstig intelligensteknologier. Her går det med andre ord ikke ut på å ha den beste føreren (eller den beste bilen), men derimot det beste programmeringsteamet.

Planen/håpet var å gjennomføre det første 100 prosent autonome racet mellom inntil 10 biler i 2016–2017-sesongen, men frem til nå har det bare vært gjennomført en rekke tester og presentasjoner.

I februar 2017 gjennomførte man f.eks. et testrace mellom to førerløse biler i Buenos Aires. Resultatet var dog at den ene som følge av for aggressiv kjørring endte i barrieren. Dette betød et stort tilbakeslag for planene om lansering av løpsserien.

Man har også gjennomført flere «menneske-maskin-race», hvor den førerløse bilen testes mot en tilsvarende bil med fører. Selv om den førerløse bilen nå er oppe i topphastigheter på 180–200 km/t, er bilen med fører fremdeles noe hurtigere rundt på banene.

Bevise at teknologien fungerer

Formålet med etableringen av en slik autonom racerserie er bl.a. å utvikle og teste teknologien på lukket bane og på sikt å kunne dokumentere at teknologien fungerer, og at den også kan fungere på offentlig vei på en trafikksikker måte.

Der er selvfølgelig ingen myke trafikanter, motkjørende trafikk, sideveistrafikk eller veiarbeid på racerbanen. Derimot må man kunne navigere i meget høy fart (200–300 km/t, mens f.eks. nåværende selvkjørende busser bare kjører 10–30 km/t), samtidig med at man skal prøve å forbikjøre andre og unngå selv å bli forbikjørt.

Dette er noe som stille kjempekrav til antall, type og kvalitet på sensorer, til algoritmene og til den kunstige intelligensen. Her vil det være et betydelig lærings- og overføringspotensial for vanlig trafikk, noe som da også er hele meningen med dette initiativet.

Mennesket er her fremdeles en bedre racerkjører enn roboten, men det er kanskje bare et spørsmål om tid før roboten vinner over mennesket. Dette har man jo sett innenfor andre områder, eksempelvis sjakk.

Men vil vi dette?

Etableringen har tatt litt lengre tid enn ventet/håpet, bl.a. som følge av ulykken i Buenos Aires i 2017, og så har det også vist seg vanskeligere å finne aktører som på nåværende tidspunkt vil involvere seg, investere i dette og etablere racerteam.

Som innledningsvis beskrevet er dette en teknologi som er «hot», og som mange etterspør og tror kan løse mange av trafikkproblemene våre. Ofte kan motorsport være en opplagt testarena for å utvikle slik ny teknologi (under ekstreme kjøreforhold), noe som det er mange eksempler på (se lenker under artikkelen).

Men hva sier det motorsportsinteresserte publikum? Det er nettopp førerne/menneskene (og de ulike bilene/bilfabrikkene) man heier på, og er det ingen førere (og helt like biler) vil mange «tradisjonelle» motorsportsinteresserte kanskje falle fra?

Og er det intet publikum og ingen TV-seere – og dermed ingen TV-penger som finansierer mye av gildet – blir det trolig helle ikke noen slik motorsportserie.

På den andre side har E-sport (konkurranser mot hverandre i ulike dataspill, f.eks. ulike motorsportspill) i de seneste årene oppnådd stor popularitet med mer og mer profesjonelle utøvere, store mesterskaper, mange penger og mange følgere/publikummere. Her er det heller ikke mennesker som foretar selve handlingene, men derimot virtuelle mennesker, vesener eller maskiner inne i datamaskinen.

Dette ligner litt på robotrace, og kanskje denne nye gruppen/typen publikum også vil «tenne» på race med selvkjørende biler der det er programmererne som er stjernene?

 

Les også:

Formel 1 – Nullvisjon i praksis – 20 år med null omkomne førere i «verdens farligste sport»

Fra bensin og diesel til el og hybrid: Motorsport som miljølaboratorium

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS