Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Norge – best også på sikkerhet for barn i trafikken

Norge – best også på sikkerhet for barn i trafikken

Norge var i 2016 det mest trafikksikre landet i Europa – og dermed trolig også i verden. En ny europeisk undersøkelse fra ETSC (se faktaboks) av sikkerhet for barn i trafikken viser at Norge også her ligger på toppen. Samtidig har visjonen om null trafikkdrepte vært oppfylt noen av de seneste årene for de yngste.

Av Michael W. J. Sørensen
Avdelingsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I både 2015 og 2016 ble ingen i aldersgruppen 0–5 år drept i trafikken i Norge. Og i den samme perioden ble bare fire i aldersgruppen 6–14 år drept.

Ser man på de seneste tre årene (2014–2016), var det i Norge årlig 3,2 trafikkdrepte barn på 0–14 år pr. million norske barn. Dette er det laveste antall blant 31 europeiske land som vi har data for (se figur 1).

På 2. og 3. plass følger Sverige og Storbritannia, som også generelt ligger helt i toppsjiktet på trafikksikkerhetsområdet.

Gjennomsnittet for Europa (EU27) ligger på ca. 8 drepte barn pr. million barn, og de mest trafikkfarlige landene har 20–25 drepte barn pr. million barn. Når man regner på denne måten, er trafikken med andre ord opptil 7–8 ganger mer sikker for barn i Norge enn i de mest ulykkesutssatte land i Europa.

 

Figur 1: Gjennomsnittlig årlig antall drepte barn (014 år) i trafikken pr. million barn for 20142016. * Data for 20132015 eller foreløpig data for 2016. Kilde: Adminaite et al. 2018.

 

I absolutte tall blir rundt 600 barn årlig drept i trafikken i Europa, og i løpet av de siste 10 årene har over 8000 barn mistet livet på de europeiske vegene.

Selv om det er høye tall, utgjør trafikkdrepte barn bare rundt 2 prosent av det samlede antall trafikkdrepte. Barn utgjør rundt en sjettedel av befolkningen, så barn er relativ «sikrere» enn unge og voksne i trafikken, noe som kan forklares med lavere eksponering.

Rundt halvparten av de drepte europeiske barna var bilpassasjerer, rundt en tredjedel var fotgjengere og rundt en tiendedel var syklister. 47 prosent av dødsulykkene med barn skjedde utenfor tettbygd strøk, 45 prosent skjedde i byer og tettsteder og 8 prosent skjedde på motorveg.

Positiv utvikling i antall drepte

Det er selvfølgelig tragisk når folk blir drept eller skadd i trafikken, i særlig grad når det er tale om barn. Vi kan heldigvis glede oss over at antallet slike tragiske hendelser reduseres fra år til år i de aller fleste europeiske land.

I Norge har antall trafikkdrepte barn (0–14 år) således blitt redusert fra rundt ni drepte årlig i 20062008 til rundt tre drepte årlig i 2014–2016, dvs. en årlig reduksjon på 14 prosent. Her er det bare fire andre land som har hatt en større årlig reduksjon, nemlig på opptil ca. 16 prosent.

I Europa har den årlige gjennomsnittlige reduksjonen vært på ca. 7 prosent (se figur 2). Antall trafikkdrepte barn er med andre ord redusert med 53 prosent i løpet av 10 år (2006–2016). Til sammenligning har reduksjonen i antall drepte i andre aldersgrupper vært på 41 prosent, og reduksjonen har således vært større for barn enn for unge, voksne og eldre trafikanter.

 

Figur 2: Gjennomsnittlig årlig endring i antall drepte barn (014 år) i trafikken de seneste 10 år (20062016). * Data for 20062015 eller foreløpig data for 2016. Kilde: Adminaite et al. 2018.

 

Det har således både i Norge og andre land vært en god utvikling, men ser man enda lengre tilbake, er det tale om en enda mer imponerende utvikling. I 1970 ble eksempelvis nesten 100 barn (0–14 år) drept i trafikken i Norge, mens antallet nå, som skrevet ovenfor, er rundt 2–3.

Dette svarer dermed til en samlet reduksjon på 97–98 prosent! For de andre aldersgruppene har det i samme periode til sammenligning vært en samlet reduksjon på 75–80 prosent. Dette er også en meget flott reduksjon, men ikke helt så imponerende som reduksjonen for barn.

Hovedforklaringen på reduksjonen i Norge (og andre land) er tredelt:

  1. Foreldre, barnehager og barneskoler passer i mye større grad på barna sine, f.eks. på at de ikke leker i trafikken eller ferdes alene i trafikken.

  2. Det er etablert flere trafikksikre lekeområder, lavere fart og trafikkregulering i boligområder samt sikrere skoleveger.

  3. Bilers sikkerhet er generelt forbedret, kvaliteten av sikkerhetsutstyr for barn i biler er forbedret, påbud om bruk av sikkerhetsutstyr i biler er innført og skjerpet, og bruken av dette sikkerhetsutstyret har økt.

Sammenligning med andre dødsårsaker

Hvert år dør rundt 70 barn i Norge av ulike grunner. Det betyr at trafikk bare er ansvarlig for litt over 5 prosent av disse (2013–2015). Denne andelen er bare lavere i Storbritannia, Sverige, Malta og Ungarn, der andelen er 4–5 prosent. Den høyeste andelen er på 13–14 prosent – i land som Lettland, Kroatia og Finland. Gjennomsnittet for Europa (EU27) er 7,5 prosent.

For ti år siden utgjorde trafikkdrepte barn ca. 10 prosent av det samlede antall døde barn i Europa, og forbedringen av sikkerhet for barn i trafikken har dermed vært større i denne perioden enn reduksjonen av andre dødsårsaker.

Hardt skadde barn

Det årlige antall barn (014 år) som blir hard skadd i trafikken i Norge har de seneste årene variert mellom 20 og 40, mens antallet for 10 år siden var rundt 60. Dette svarer til en årlig reduksjon på vel 5 prosent. Denne reduksjonen har således vært noe mindre enn reduksjonen for drepte.

Reduksjonen svarer da også «bare» omtrent til den reduksjonen som samlet sett har funnet sted i Europa (4,6 prosent). Blant 24 europeiske land, som vi har tall for, oppnår Norge således bare en 15. plass. Landene med størst forbedring er Danmark, Irland, Kypros og Kroatia, der det har vært en årlig reduksjon på rundt 9 prosent.

Norge som rollemodell

I Norge er vi for barn veldig nær på å oppfylle visjonen om null drepte i trafikken. Nullvisjonen omfatter imidlertid også hardt skadde, så her er det med rundt 30 årlige hardt skadde barn fremdeles en viktig jobb å gjøre.

ETSC har i undersøkelsen angitt en rekke tiltak og anbefalinger for hvordan EU og de europeiske landene fremover kan fortsette arbeidet med å forbedre sikkerheten for barn. Her er det tydelige at mange av tiltakene og anbefalingene er inspirert av tiltak som allerede er iverksatt i Norge (og i de andre mest barnetrafikksikre land), og her er det derfor trolig ikke så mye å hente for Norge.

Her er det snarere de andre landene som kan lære og bli inspirert av Norge. Men dette er jo også en naturlig og veldig viktig rolle å ha når man er «best i klassen».

European Transport Safety Council (ETSC)

ETSC er en uavhengig nonprofit-organisasjon etablert i 1993 med kontor i Brussel. ETSCs visjon er å medvirke til å redusere antall trafikkdrepte og -skadde i Europa.

ETSC er finansiert av en rekke offentlige og private organisasjoner, bl.a. Statens vegvesen, som også er med styringsgruppen for PIN (The Road Safety Performance Index).

TØI, ved Michael W. J. Sørensen (forfatteren av vedstående artikkel), representerer Norge i det såkalte PIN-panelet, et utvalg av eksperter fra 32 europeiske land (EU28 pluss Norge, Sveits, Serbia og Israel) som leverer data og ekspertvurderinger til ETSC-arbeidet.

ETSC har siden 2007 hvert år utgitt rapporter om utvikling og status for trafikksikkerhet i europeiske land. I tillegg har ETSC utgitt en rekke temarapporter, der rapporten om barn og sikkerhet er nr. 34 i rekken.

Se mer på http://etsc.eu/.

Referanse

Adminaite, D.; Calinescu, T.; Jost, G.; Stipdonk, H. & Ward, H. (2018). Reducing Child Deaths on European Roads, PIN Flash Report 34, ETSC.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS