Holdeplassen ble gjort til ikke-holdeplass i midten av august. Det samme skjedde samtidig med fire andre holdeplasser i kollektivsystemet i Oslo: Fougners vei, Lilleborg kirke, Nybrua og Welhavens gate (sistnevnte besto fysisk av to holdeplasser, en i Welhavens gate og en i Parkveien, like rundt hjørnet, som en følge av at to trikketraseer her møter hverandre).

Ruter, som administrerer kollektivsystemet i Oslo og Akershus, varslet på sine nettsider tidlig i juli at de fem holdeplassene skulle stenges. Varselet, som fremdeles kan leses på nettsidene, opplyser at stengningene «er en del av et større prosjekt for å få deg raskere frem og gjøre kollektivtrafikken mer effektiv og punktlig».  Det dreier seg om et samarbeidsprosjekt, «Kraftfulle fremkommelighetstiltak», mellom Bymiljøetaten og Ruter, blir det forklart.

Det kan umiddelbart lyde flott, dette at holdeplassene ble stengt til fordel for deg. Men hvem er du? I sin iver etter å få trikken og bussen fort frem, har de ansvarlige mer eller mindre bevisst oversett hensynet til mange mennesker – inklusive trofaste kunder og potensielle kunder – som ikke faller inn under kategorien «deg».

Det er ikke nødvendigvis enkelt for en rullestolbruker, en krykkebruker, en benprotesebruker, et eldre menneske med sviktende ben … å forflytte seg noen hundre meter ekstra. I tilfellet bussholdeplassen Fougners vei dreier det seg om å komme seg oppover eller nedover den ganske bratte Grense-veien for å finne en fortsatt eksisterende holdeplass, og gjett gjerne at fortauene i denne bakken kan være glatte om vinteren.

Den rimer ikke, denne stengning-av-holdeplasser-beslutningen, med alt snakket om et samfunn for alle, om å reise kollektivt fremfor med bil, om eldreomsorg, om hensyntagen til funksjonshemmede.  Med tanke på alle dem som ikke er lette til bens, er det ikke pent gjort, det som nå er gjort.

De som bestemmer hvor holdeplasser skal ligge, må naturligvis balansere mellom veldig tettliggende og litt mindre tettliggende steder, men i dette tilfellet har de ansvarlige vist dårlig balansekunst. De kan nær sagt synes å ha hatt høyhastighetstoget som forbilde.

Poenget med et høyhastighetstog er at det skal veldig raskt frem – gjerne mellom to storbyer, uten stans eller med veldig få stans underveis. Alminnelig logikk tilsier at bytrikken og bybussen, derimot, skal betjene flest mulig mennesker langs hele traseen. Bare få av de ombordværende skal fra den ene endeholdeplassen til den andre, dermed vil bare få oppnå noen titalls sekunders tidsbesparelse ved at trikken og bussen kjører forbi et lite antall eks-holdeplasser.

Trikken og bussen skal tilby attraktive, lett tilgjengelige transportbånd gjennom byen. De er til for å betjene folket – ikke for å skyve det fra seg.

samferdsel@toi.no