Du er her

Robust, robust, robust …

Ordet robust brukes vel mye i NTP-dokumenter, fremholder Arvid Strand i denne kommentaren.

Av Arvid Strand
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Adjektivet robust benyttes i siste melding til Stortinget om NTP (2018–2029) 49 ganger. I den tilsvarende meldingen til Stortinget 15 år tidligere, om den første NTP (2002–2011), forekom adjektivet 19 ganger.

I de tilsvarende faglige forarbeidene fra transportetatene (grunnlagsdokumentet) var forekomstene av ordet robust vesentlig færre; henholdsvis 21 og 11 (se figur 1).

Hyppigst var bruken av ordet robust i meldingen om NTP (2014–2023) som ble lagt fram av Stoltenberg 2-regjeringen våren 2013; hele 56 forekomster. Det å gjøre Norge robust er derfor ikke noe bare Solberg-regjeringen og hennes ministre har funnet på, men et buzzword må det uansett anses å være.

Figur 1: Antall forekomster av ordet ROBUST i grunnlagsdokument og melding til Stortinget om NTP for fem planperioder.

Denne artikkelen skrives i den hensikt å heve bevissthetsnivået om hvilke ord vi benytter. Min påstand er at hovedtyngden av forekomstene av ordet robust i NTP-dokumenter kunne vært sløyfet uten at meningsinnholdet i tekstene hadde blitt endret.                  

Hva betyr ordet robust?

Synonymer til robust vil jeg mene kan være ord som sterk, kraftig, solid, muskuløs, hard. Hvis vi omtaler et individ som å være robust, kan vi mene at vedkommende er sterk og sunn, at hen er i god form, rett og slett at han eller hun kan tåle en støyt.

Menneskekroppen er i og for seg et system, og anvendt mer allment på ulike deler av samfunnet kan ordet robust referere til systemets evne til å tåle forstyrrelser som kan påvirke systemets funksjoner. Robusthet kan defineres som et systems evne til å motstå forandring uten å tilpasse sin opprinnelige stabile form. Robusthet kan ha to dimensjoner; både evne til å yte motstand og å unngå farer eller det som truer.

Hvordan benyttes robust i NTP-tekster?

Et hvert adjektiv, også robust, knyttes språklig til et tema. Hvilket tema det i NTP-sammenheng knyttes til, varierer over tid. I det første grunnlagsdokumentet til transportplanen fra transportetatene (NTP 2002–2011) var alle de elleve forekomstene knyttet opp mot bo- og arbeidsmarkedsregioner, eller bare lokalsamfunn og regioner.

Regionene skulle gjøres robuste. Transportpolitikken ble tildelt en rolle i den forbindelse, sammen med andre politikkområder som distrikts- og regionalpolitikk, næringspolitikk, utdanningspolitikk, å utvikle robuste lokalsamfunn, robuste regioner, robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Investeringer i veg- og jernbanenettet, i ferjenettet samt utvikling av det kollektive transporttilbudet skal sikre levedyktige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Ettersom nye versjoner av NTP-dokumentene kommer på bordet, blir imidlertid interessen for robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner stadig mindre (se figur 2).

 

Figur 2: Hyppigheten av adjektivet robust knyttet til temaet bo- og arbeidsmarkedsregioner i dokumenter fra hver av fem NTP-perioder.

Med vår forståelse ovenfor av ordet robust er det ikke underlig at ordet i NTP-dokumenter etter hvert i stor utstrekning blir knyttet til infrastruktur eller transportsystemer, at infrastrukturen skal være robust i forståelsen motstandsdyktig for påkjenninger, ha kapasitet til å ta seg av den etterspørselen etter transporttjenester som måtte foreligge, eller komme.

Mens det var bo- og arbeidsmarkedsregionene som skulle gjøre robuste i første NTP-utgave, er det i grunnlagsdokumentet for siste NTP (2018–2029) transportsystemet og infrastrukturen som først og fremst skal gjøres mer robust. I mer enn halvparten av de tilfellene ordet benyttes, er det knyttet til infrastrukturen, med utsagn som:

  • Regjeringen vil øke robustheten i transportinfrastrukturen (side 15)

  • Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig (side 27)

Utover dette, er transportetatene i betydelig større grad enn tidligere opptatt av at klimaendringer setter transportinfrastrukturen på større prøver, og at «vi er avhengige av at infrastrukturen blir mer robust». Mens de robuste bo- og arbeidsmarkedsregionene, som nevnt, stort sett er borte fra de senere NTP-dokumentene - både i grunnlagsdokumentet og i meldingen til Stortinget.

I siste NTP-melding opptrer for øvrig robust i sammenheng med omtale av et tema som ikke var i bildet da grunnlagsdokumentet for denne siste NTP-utgaven ble skrevet. Det nye temaet er elektroniske kommunikasjonstjenester.

Det heter at sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstjenester blir stadig viktigere i folks dagligliv (side 39), og «flere tilfeller av ekstremvær (…) gjør det nødvendig å trappe opp innsatsen for å sikre trygge, robuste og fremtidsrettede ekomnett» (side 39).

Robust som fyllord

I NTP-dokumenter finner vi en rekke sammenstillinger av robust med andre adjektiver. De ulike sammenstillingene i hver av de fem utgavene er samlet i tabell 1.

I lys av drøftingen vi hadde ovenfor, om hva ordet robust kan representere, skal vi drøfte noen av sammenstillingene som opptrer, og vurdere om disse andre adjektivene kunne stått alene, eller om bruken av robust faktisk tilfører teksten merverdi.

I svært mange tilfeller ser det for meg ut til at en uten den minste fare for å miste klarhet kunne tatt bort ordet robust.

Det vil jeg mene gjelder eksempelvis ved disse mye brukte kombinasjonene:

  • Robust og pålitelig. Et robust system er per definisjon pålitelig, det vil si at det har evner til å takle eller motstå utfordringer

  • Robust og fleksibelt. Det er trolig tilfelle at et robust system er fleksibelt, dvs. at det har evnen til å tilpasse seg til ulike utfordringer det måtte bli presentert for

  • Mer robust og mindre sårbar står det i melding til Stortinget om NTP (2006–2015). Etter det jeg kan forstå er dette å bruke flere ord enn nødvendig. Dersom noe blir mer robust blir det per definisjon samtidig mindre sårbart

  • Sammenstillingene sikkert og robust og sammenstillingene solid og robust og robust og motstandsdyktig synes også å være å stille sammen synonymer. Når noe er robust vil jeg mene det samtidig per definisjon er både sikkert, solid og motstandsdyktig

Ved noen sammenstillinger er det imidlertid ikke like lett å avvise robust fordi det er å anse som bare et fyllord. Noen eksempler kan være:

  • Robust og markedsrettet

  • Robust og høyfrekvent

  • Omfattende og robust

  • Framkommelige og robuste

Et robust system i betydningen sterkt kan godt være omfattende. Det vil vel som regel være det, men ikke nødvendigvis. Et system kan være sterkt uten å være omfattende. Det høyfrekvente systemet vil, hvis vi eksempelvis snakker om frekvenser i et kollektivtransportsystem, være et system med evne til å ta seg av store transportmengder, det vil betjene en befolkning godt, og dermed være et system med evne til å møte visse transportutfordringer. Det vil være robust.

Alle systemer trenger imidlertid ikke være markedsrettede. Derfor er robust og markedsrettet en kombinasjon der robust ikke bør tas bort uten tap av meningsinnhold. Men hva det betyr at noe skal være robust og markedsrettet er ikke lett å vite.

Sammenstillingen forekommer i grunnlagsdokumentet 2010–2019, og konteksten er drøfting av høyhastighetsstrekninger i Norge. Et av punktene som angivelig må avklares, er sambruk av sporene i intercityområdet. Før setningen hvor robust inngår, heter det:

«Det er forutsatt at strekningene Oslo–Hamar, Oslo–Ski og Oslo–Larvik–Porsgrunn er bygget ut med moderne dobbeltsporet bane med høy frekvens for lokal og intercitytrafikk. I tillegg kan det gå godstog på deler av disse strekningene. Ringeriksbanen er også forutsatt bygget ut».

Og så følger setningen: Hvordan nettet kan betjenes i et robust og markedsrettet godt tilbud må analyseres videre. Denne setningen – der robust opptrer – framstår vel nærmest som meningsløs (bortsett fra at det er klart at det er noe som skal analyseres videre). Men hva? Det omtalte jernbanenettet skal tydeligvis betjenes, og det skal betjenes i et robust og markedsrettet godt tilbud. Men hva betyr det?

Preposisjonen i gir, etter det jeg kan se, ingen mening, men kanskje det gir mening om vi bytter ut i med med – slik at delsetningen blir med et robust og markedsrettet godt tilbud. Da blir det litt lettere å forstå hva som skal analyseres, trolig er spørsmålet hva som vil være et godt tilbud til markedet for persontransport med jernbane.

Tilbudet som tilbys skal samtidig være robust, men det er vel kanskje bygget inn i det som allerede er uttrykt ved ordet godt? Så robust ser ut til å kunne tas vekk fra setningen uten at det tapes mening.

Dette ble kanskje vel mye tekst om robust, men en generell lærdom av eksersisen kan vel være at mange tekster – også NTP-relaterte – ikke egner seg for nærlesing. Og om de nærleses, blir trangen til å gjøre endringer overveldende stor.

 

Tabell 1: Forekomsten av ulike sammenstillinger av robust med andre adjektiver i fem årganger av NTP-dokumenter (grunnlagsdokument og melding til Stortinget).

Melding 2018-2029)

Grunnlagsdokument 2018-2029

  • Robust og pålitelig (side 23, 27, 74, 105, 255)
  • Robust og pålitelig (side 10, 14, 95, 155, 157)
  • Sikre og robuste (side 39, 254, 256)
  • Robust, driftssikkert og pålitelig (side 14
  • Trygge, robuste og fremtidsrettede (side 39, 254
  • Sikker og mer robust (side 66)
  • Robust transportsystem med god pålitelighet (side 42)
  • Robusthet og kapasitet (side 120)
  • Robuste og bærekraftige (side 43
  • Driftsstabilitet og robusthet (side 172)
  • Robust og tilgjengelig (side 108/109)

 

  • Robust og fleksibel (side 285)

 

  • Driftssikker og robust (side 285)

 

 

Melding 2014-2023

 

Grunnlagsdokument 2014-2023

  • Helhetlig og robust (side 33)
  • Robusthet og pålitelighet (side 10, 75, 98)
  • Robust og pålitelig (side 107)
  • Pålitelig og robust (side 6, 10, 75)
  • Robust og godt (side 109)
  • Effektiv og robust (side 75)
  • Robuste og attraktive (side 124, 136/137)
  • Robust og motstandsdyktig (side 75)
  • Større og mer robust (side 124)
  • Robusthet og kapasitet (side 86)
  • Solid og robust (side 177)
  •  
  • Sikre og robuste (side 235)
  • Sikkert og robust (side 94)
  • Robust og driftssikkert (side 256)
  • Robust ifht. punktlighet og regularitet (side 94, 95)
  • Kapasitetssterk og robust (side 276)
  • Robust ifht. økt trafikk og bedre regularitet (side 112, 119, 120)
  • Robust og fleksibel (side 277)

 

  • Driftssikker og robust (side 277)

 

 

Melding 2010-2019

 

Grunnlagsdokument 2010-2019

  • Sammenhengende, kapasitetssterkt og robust (side 21)
  • Kapasitetssterkt og robust (side 10)
  • Kapasiteten og robustheten (side 72, 172)
  • Effektivt og robust (side 27, 30)
  • Framkommelige og robuste (side 92)
  • Effektivt, robust og pålitelig (side 27)
  • Sikkert og robust (side 111)
  • Velutviklet, robust, miljøvennlig, trafikksikkert, effektivt (side 30)
  • Sikre og robuste (side 111, 112)
  • Robust og markedsrettet (side 58)
  • Større og mer robuste (side 116)
  • Robust, pålitelig og fleksibel (side 129)
  • Robust og langsiktig (side 127)
  • Gode og robuste (side 188)
  • Robust og konkurransedyktig (side 130)

 

  • Øke kapasiteten og øke robustheten (side 170)

 

  • Omfattende og robust (side 212)

 

  • Robust og pålitelig (side 243, 253)

 

 

Melding 2006-2015

 

Grunnlagsdokument 2006-2015

  • Gjennomarbeidet og robust (side 27)
  • Stor og robust (side 23)
  • Bedre nøyaktighet og større robusthet (side 82
  • Robust og høyfrekvent (side 87)
  • Mer robust og mindre sårbar (side 83)

 

  • Konkurransedyktig og robust (side 121)

 

  • Robusthet, kapasitetsreserve og noe redusert kjøretid (side 141)

 

  • Bredere og mer robust (side 201)

 

 

Melding 2002-2011

 

Grunnlagsdokument 2002-2011

  • Fleksibilitet og robusthet (side 325)
  • (ingen sammenstillinger! – bare robuste regioner!

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS