Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Selvkjørende biler kan forhindre spøkelsesbilisme

Selvkjørende biler kan forhindre spøkelsesbilisme

Spøkelsesbilisme – dette at trafikanter kjører mot kjøreretningen – er et godt eksempel på situasjoner der selvkjørende biler kan ha sin relevans og gi positive sikkerhetseffekter, poengterer TØI-avdelingsleder Michael W.J. Sørensen i denne artikkelen.

Av Michael W. J. Sørensen
Avdelingsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Bilførere gjør vanligvis en bra jobb og er statistisk sett sjelden involvert i alvorlige ulykker. Er føreren imidlertid svekket som følge av trøtthet, rus, sykdom, stress osv. skjer det hyppigere feil og dermed ulykker.

Slike svekkelser er ofte viktige forklaringer på fenomenet «spøkelsesbilisme», der en bilist eller annen trafikant kjører mot kjøreretningen og det dermed kan skje meget alvorlige ulykker.

Om selvkjørende biler kan kjøre mer sikkert enn en fører i «toppform» er uvisst, men de kan formentlig kjøre bedre enn en svekket fører. Spøkelsesbilisme er dermed et godt eksempel på hvor selvkjørende biler kan ha sin relevans og gi positive sikkerhetseffekter.

Begrepet spøkelsesbilisme benyttes ofte i forbindelse med en bilist som utilsiktet kjører mot kjøreretningen på en motorveg eller annen større veg. En typisk forklaring på betegnelsen er at de fleste spøkelsesbilister dukker opp og forsvinner igjen (som «spøkelser») før de blir oppdaget, pågrepet og/eller gjør alvorlig skade.

I Norge omtales fenomenet ofte som «kjøring mot kjøreretningen», svarende til den amerikanske betegnelsen «wrong way driving».

I USA ble spøkelsesbilisme sett på som et betydelig trafikksikkerhetsproblem allerede på 1960-tallet, mens man begynte å undersøke problemet i flere europeiske land på 1980-tallet.

Selv om man har hatt fokus på spøkelsesbilisme i mange år, er problemet fremdeles aktuelt, kanskje enda mer aktuelt enn tidligere. Temaet har de seneste par årene – 50 år efter de første amerikanske studiene ble gjennomført – nærmest fått en renessanse i USA. Det er således foretatt mange og omfattende studier i USA, og problemstillingen betraktes som minst like viktig nå som for 50 år siden.

Den nye fokusering kan bl.a. skyldes flere motorveger, flere eldre bilister i trafikken, nye teknologiske løsninger til å registrere og løse problemet samt stor oppmerksomhet i mediene.

I Norge har det siden begynnelsen av 2000-tallet og især det siste tiåret også vært stor og økende interesse for problemstillingen.

Alvorlige ulykker og svekkede førere

Ulykker med spøkelsesbilister er heldigvis sjeldne, men når de skjer, blir de ofte meget alvorlige.

Det er ikke foretatt noe systematisk gjennomgang av problemets omfang de seneste årene i Norge, men en snart 10 år gammel gjennomgang finner at det årlig i Norge blir registret rundt 50 spøkelsesbilister.

Men tallet er trolig forbundet med betydelig underrapportering. Det skjer årlig i gjennomsnitt rundt to personskadeulykker med i alt fire tilskadekomne og (statistisk sett) knapt én omkommet person i spøkelsesbilismeulykker i Norge.

Til sammenligning er tallene for Danmark ganske like. De siste 10 årene er årlig mellom 100 og 200 spøkelsesbilister blitt innrapportert, og det er i gjennomsnitt 2–3 personskadeulykker med fire tilskadekomne og 1–2 drepte om året.

I USA skjer det årlig rundt 250 dødsulykker med spøkelsesbilister på motorvegnettet. Dette svarer i grove tall til 3 prosent av dødsulykkene på motorveger.

Andelen varierer mye fra stat til stat og i f.eks. Texas utgjør andel dødsulykker med spøkelsesbilister opptil 14 prosent av dødsulykkene på motorvegene.

Spøkelsesbilisme på motorveg og andre større veger oppstår vanligvis som følge av at en trafikant:

  • Kjører ut på motorvegen via avkjøringsrampe fra kryssende veg eller rasteplass.

  • Snur på motorvegen og blir dermed kjørende mot kjøreretningen.

  • Rykker tilbake til forrige avkjørsel, evt. i nødsporet.

  • Kjører på feil side av et midtrekkverk på en strekning.

  • Velger feil kjørefelt på en veg med reversibelt kjørefelt.

Det kan være flere forklaringer på at bilister kjører mod kjøreretningen:

  • Det er ofte bilførere som har svekket kjøreevne som følge av alkohol-, stoff- og/eller medisinpåvirkning, sykdom (som demens), stress ellet trøtthet.

  • Især eldre, men også yngre/uerfarne trafikanter, er overrepresentert.

  • Menn har høyere risiko end kvinner.

  • Nesten alle spøkelsesbilister kjører personbil, og eldre biler er overrepresentert.

  • Det kan være dårlige siktforhold som følge av mørke, tåke, regn og snø.

  • Vegutforming, skilting og oppmerking kan være forvirrende, misvisende eller mangelfull.

  • Byområder er overrepresentert som følge av kompliserte vegsystemer.

  • Navigasjonsanlegg viser feil eller informasjon feiltolkes av bilist.

  • Det kan være en bevist handling i forbindelse med selvmordsforsøk, «manndomsprøve» eller for å unngå et betalingsanlegg, kø på motorvegen eller omveg hvis man har oversett en avkjørsel.

Kjøretøy- og vegtiltak

Selv om trafikantene utgjør den absolutt største risikofaktoren, er effekten av ulike trafikantrettede tiltak som utdannelse og informasjon tvilsom.

Kjøretøystiltak i form av ulike førerstøttesystemer som alkolås/ruslås (bilen starter ikke om man er påvirket), oppmerksomhetsassistent (varsler om fører er trøtt), skiltleserassistent (viser skilt i bilens display), nattesynassistent (gir bedre nattesyn) og enda bedre navigasjonsanlegg har derimot et stort potensial for å redusere problemet med spøkelsesbilisme.

På sikt vil selvkjørende biler helt kunne eliminere problemet med svekkede førere, førere som er overrepresenterte og kanskje også bevisste handlinger (avhengig av muligheten for å overstyre bilen).   

Denne løsningen ligger langt ute i fremtiden, så i «ventetiden» får vi bruke andre tiltak. En gjennomgang av over 100 publikasjoner fra de seneste ca. 15 år fra 13 ulike land (Sørensen 2016) viser at det finnes mange ulike tiltak som anbefales og benyttes i de ulike landene.

Tiltakene kan inndeles i 5 tiltaksgrupper. I tillegg til 1) trafikanttiltak og 2) kjøretøytiltak er det 3) registrering, utpekning og analyse, 4) vegtiltak og 5) beredskap og redningstjeneste.

Vegtiltakene kan inndeles i 5 grupper:

  1. Valg av rampe-/krysstype.

  2. Geometriske/fysiske endringer, inklusive belysning.

  3. Tradisjonell/fast skilting og oppmerking samt signalregulering.

  4. Innovativ/variabel skilting og oppmerking (ITS-tiltak).

  5. Drift og vedlikehold.

Angående gruppe 1, så viser generelle ulykkesanalyser at noen typer rampekryss er mer utsatt for ulykker med spøkelsesbilister enn andre. Denne informasjonen er noe man kan bruke ved valg og dimensjonering av nye veg- og rampeanlegg, men det vil ofte være for dyrt å endre et eksisterende anlegg til en annen type. Mindre geometriske endringer samt ulike faste og variable skilt og oppmerkingstiltak kan derimot være aktuelle (se tabell 1).

Inspeksjon viser at eksisterende skilt og oppmerking ofte er dårlig vedlikeholdt og dermed lite synlige, noe som især gjelder i mørke. Slik skilting og oppmerking mister dermed sin gode effekt.

Løpende/forbedret drift og vedlikehold angis derfor også ofte som et viktig tiltak. Dette er også viktig for at selvkjørende biler skal kunne fungere optimalt i fremtiden.

Effekter og erfaring

Flere av tiltakene vil ifølge de gjennomgåtte kilder trolig ha en positiv effekt, dvs. bidra til å redusere omfanget av spøkelsesbilisme og dermed også antall ulykker med spøkelsesbilister. Slike ulykker er imidlertid så sjeldne at en potensiell effekt er vanskelig å måle og tallfeste.

Det beste estimatet er at antall ulykker, avhengig av tiltak, kan reduseres med inntil 15–100 prosent. De beste resultater oppnås ved:

  • Tiltakspakker med vegtiltak. Generelt bør vegutformingen gjøres så konsistent og selvforklarende som mulig.

  • Kombinasjon av veg- og andre tiltak som utdannelse og kontroll.

  • Målrettete tiltak tilpasset aktuelle lokaliteter.

Skilt- eller oppmerkingstiltak alene kan ikke forventes å ha stor effekt hvis den fysiske vegutformingen er veldig misvisende.

Tiltakene varierer fra rimelige skilt- og oppmerkingstiltak (10 000–30 000 NOK) via middels dyre geometriske detaljendringer (50 000–100 000 NOK) til dyre ITS-tiltak (100 000–200 000 NOK) og endelig til meget dyre totallombygninger (over 1 mill. NOK).

Som følge av usikre effektestimater og stor variasjon i omkostninger er det vanskelig å lage meningsfulle nytte-kostnadsanalyser.

Det skjer imidlertid så få og tilfeldige ulykker med spøkelsesbilister at tiltakene på konkrete steder sjeldent vil være lønnsomme i sammenligning med andre type tiltak.

En alternativ strategi kan være å implementere rimelige tiltak på f.eks. alle motorvegsramper, som kanskje kan være en lønnsom tilnærming.

Norge – et førende land i kampen mot spøkelsesbilisme

Som verdens mest trafikksikre land gjør Norge det også godt i kampen mot spøkelsesbilisme. Som innledningsvis beskrevet, er omfanget av spøkelsesbilisme og ulykker ned spøkelsesbilister liten.

Samtidig viser gjennomgangen av tiltaksbruk i 13 ulike land at Norge ligger på topp mht. til bruk av tradisjonelle skilt- og oppmerkingstiltak/tiltakspakker.

I mange rampekryss brukes nå således en omfattende standardtiltakspakke bestående av 4 vanlige innkjøring forbudt-skilt, «den østeriske hånden», oppmerking av hvite piler i vegbanen og gul kantlinje på spøkelsesbilistens høyre side på rampen (noe som er vanlig i Norge, men i liten grad brukes i andre land).  

Det er der derfor vanskelig nå å komme mye lengre ned i ulykkesomfang, men på lang sikt vil selvkjørende biler trolig kunne bringe antall drepte og hard skadde helt ned på null og dermed oppfylle nullvisjonen innenfor dette området.

Tabell 1. Geometriske endringer samt ulike dynamisk/statisk skilt- og oppmerkingstiltak. For detaljerte beskrivelser av tiltakene henvises til Sørensen (2016).

Tiltaksgruppe

Tiltak

Geometriske endringer

 

  • Fysisk separering av på- og avkjøringsramper
  • Lettere tilkjørsel til påkjøringsramper (åpning og vinkel)
  • Endret kurveutforming i kryss
  • Gjøre feil sving fra kryssende veg til avkjørselsrampe vanskeligere
  • Forbedret sikt
  • Tydeliggjøre at det er en ensrettet veg
  • Vegbelysning/forbedret vegbelysning på problemsteder
  • Vegpigger og bommer

Skilting

 

  • Flere av samme skilt («spøkelsesport»)
  • Flere ulike skilt («rød skiltskog») inklusive «den østeriske hånden»
  • Tydelige skilt; farge, bakgrunn og bedre reflektering
  • Tredimensjonalt skilt
  • Rød reflekterende tape
  • Skilt med både symboler og tekst, og tekst på ulike språk
  • Diagrammer/piler som gir bedre veiledning
  • «Intuitiv» utforming av vegvisning
  • Større skilt
  • Lavere og høyere plasserte skilt
  • Endret skiltplassering og -dreining
  • Flere skilt på påkjøringsrampe, som tydeliggjør at dette er en påkjøringsrampe
  • Skilt med påbudt kjøreretning
  • Skilt, som viser, at det er venstrekjøring (i land som har dette)
  • Skilte med høyre- og venstresvingforbud på kryssende veg
  • Røde kantstolper eller kantstolper med røde LED-lys
  • Bruk av skilt som viser et kjøretøy som kjører mod den tilsiktede kjøreretning (dynamisk)
  • Skilting av vegpigger
  • Bruk av grønne piler i signalregulering
  • Supplere skilt med blinkende rødt lys (stoppblinksignal)
  • Supplere skilt med varsel via lyd/sirener
  • Samlede skilt- og oppmerkingsplaner og -pakker
  • Digitale/dynamiske/variable teksttavler med ulike tekster/symboler
  • Rødblinkende lys over eller under skilt plassert over/eller ved siden av vegen

Oppmerking

 

  • Oppmerking av piler på rampen, evt. i stor størrelse og andre farger
  • Gul midtoppmerking, dvs. på venstre side på motorveger og ramper
  • Tredimensjonal oppmerking
  • Oppmerking av piler med tillatt høyre- og venstresving på den kryssende veg
  • Gjennomført stopplinje på avkjøringsrampe
  • Fortsettelse av midt- og sidelinjen delvis gjennom krysset på den kryssende veg
  • Utvidelse av sperreflate ved rampens tilslutning til kryssende veg
  • Oppmerkete linjer, som guider trafikantene til å foreta riktig sving fra kryssende veg
  • Mer reflekterende oppmerking
  • Opphøyde, røde kjørefeltreflektorer og lys, som lyser rødt når man kjører i feil retning
  • Rødt lys/løpelys i vegbanen

 

Referanse

Sørensen, Michael W. J. (2016). Spøgelsesbilisme – Litteraturstudie om tiltag og effekter, TØI rapport 1532/2016, Transportøkonomisk institutt.

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS