Skyhøy skaderisiko på vinterføre for fotgjengere i Oslo

Oslo legevakt registrerte i 2016 6309 skader blant fotgjengere i Oslo. Det er flere enn antall skadde personer ved politirapporterte trafikkulykker i hele landet, som i 2016 var 5539.

Nesten alle fotgjengere ble skadet i fallulykker, som ikke er definert som en trafikkulykke. Beregning av antall fallskader per million gangkilometer viser at vinterføre øker skaderisikoen betydelig.

Flest kvinner skades

Figur 1 viser hvordan de 6309 skadene fordeler seg etter kjønn og aldersgrupper.

Figur 1: Skader blant fotgjengere i Oslo i 2016 fordelt etter kjønn og alder

Et flertall av de skadde er kvinner (3624 av 6309 = 57 %). Overvekten av kvinner er størst i aldersgruppene 55–64, 65–74 og 75–84 år. Denne fordelingen av skader etter kjønn og alder skiller seg markert fra den vi ser i trafikkulykker. Der er menn i flertall og unge menn er en stor gruppe. Eldre kvinner er en liten gruppe blant de skadde i trafikkulykker.   

Skyhøy skaderisiko

Reisevaneundersøkelsen 2013–14, kombinert med befolkningsdata, gjør det mulig å beregne hvor mye gangtrafikk det er i ulike aldersgrupper og for hvert kjønn. Man kan da beregne skaderisikoen, det vil si antall skadde fotgjengere per million gangkilometer. Figur 2 viser en slik beregning, hele året sett under ett.

Figur 2: Skadde fotgjengere per million gangkilometer – hele året

Opptil 55 år er det små forskjeller i skaderisiko mellom kvinner og menn. Fra 55 år og oppover har kvinner høyere skaderisiko enn menn.

Ser man alle aldersgrupper under ett, er skaderisikoen 15,6 skader per million gangkilometer blant kvinner og 12,1 skader per million gangkilometer blant menn.

Risikoen er skyhøy. Fører og passasjer i bil har en skaderisiko på 0,14 per million personkilometer, når man korrigerer for at antakelig bare halvparten av skadene er rapportert av politiet. Fotgjengeres skaderisiko i Oslo er 90-110 ganger høyere enn bilisters skaderisiko.

Vinterføre bidrar vesentlig

Vinterføre bidrar vesentlig til den høye skaderisikoen blant fotgjengere i Oslo. Det er skilt mellom følgende føreforhold: tørr asfalt, våt asfalt, tørr snø, våt snø, is og is under snø. De fire sistnevnte er regnet som vinterføre.

I 2016 forekom skader på vinterføre i månedene november, desember, januar, februar og mars, men ikke i årets øvrige måneder. Det er følgelig lett å dele inn året i sommer og vinter. Figur 3 viser kvinners skaderisiko som fotgjengere i Oslo fordelt på sommer og vinter.

I alle aldersgrupper er skaderisikoen høyere om vinteren enn om sommeren. Mønsteret er det samme blant menn, og en egen figur for menn vises derfor ikke. Gangtrafikken kan ikke fordeles på føreforhold, men den økte risikoen om vinteren tyder på at vinterføre bidrar vesentlig til økningen i risiko.

Figur 3: Kvinners skaderisiko som fotgjengere i Oslo fordelt på sommer og vinter

Nok en indikasjon på dette, kan man få ved å fjerne de skader som skjedde på vinterføre fra risikoberegningen, og beregne en risiko om vinteren dersom vinterføre ikke forekom. Dette er i figur 3 kalt «vinter uten vinterføre».

Som man kan se, blir den beregnede risikoen uten vinterføre lavere enn risikoen om sommeren. Det betyr neppe at man ville få en lavere risiko om vinteren enn om sommeren dersom man klarte å fjerne vinterføre helt. Det bør kanskje heller tolkes som et tegn på at fotgjengere på ulike måter er mer forsiktige om vinteren, noe som også kommer dem til gode på dager uten vinterføre.

Kan risikoen reduseres?

Muligheten for å redusere antall skadde fotgjengere ved bedre vinterdrift av gangarealer er beregnet under to forutsetninger:

1. Risikoen om vinteren blir den samme som om sommeren. Dette er kalt «intet vinterføre».

2. Risikoøkningen om vinteren reduseres til det halve. Det vil si at hvis risikoen i en gitt kjønns- og aldersgruppe om vinteren eksempelvis er 3 ganger så høy som om sommeren, reduseres økningen i risiko til 1,5 ganger så høy risiko. Dette er kalt «halvt vinterføre».

Beregningene omfatter bare fotgjengere som er 13 år eller eldre og inngår i reisevaneundersøkelsen. Tabell 1 viser resultatene av beregningene under de to forutsetningene. Halvt vinterføre er det mest realistiske. Vinterdrift vil alltid ha en viss reaksjonstid; i løpet av denne rekker snø å legge seg mange steder og en del fotgjengere rekker å falle.

Men beregningene tyder på at omlag 900 fallskader per år i Oslo kan  forebygges med bedre rydding av snø og hålke. Det er ikke lite og tilsier at man bør finne ut hva nytten av økt innsats i vinterdrift er og hvor mye det koster. Det holder TØI nå på med i et prosjekt for Statens vegvesen i Bevegelse-programmet (et forskningsprogram om aktiv transport, altså gåing og sykling).

Tabell 1: Potensialet for å redusere skader blant fotgjengere i Oslo ved bedre vinterdrift av gangarealer

Referanse:

Rune Elvik, Alena Høye. Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030. Rapport 1645/2018. Oslo, Transportøkonomisk institutt.