Du er her

  • Hjem
  • /
    2015
  • /
    Nr. 9
  • /
    – Slik kan næringslivet få bedre arbeidsforhold...

– Slik kan næringslivet få bedre arbeidsforhold...

  • Klare ønsker om økt statlig påtrykk for å sikre rask utbygging og tilrettelegging for alle trafikkslag. Vegutbyggingen er viktigst for næringslivet. Nasjonale hensyn må ha forrang der det er konkurrerende interesser.
  • Vedlikeholdsetterslepet i veg- og jernbanesektoren må tas igjen. Dagens situasjon svekker næringslivets konkurransekraft og drenerer frakt vekk fra jernbanen. Næringsmessig viktige fylkesveger må behandles som riksvegene.
  • Omlegginger til klimanøytral transport står høyt på næringslivets agenda og forutsetter bedre offentlig tilrettelegging. Staten må mer aktivt bidra til utrulling av infrastruktur for alternative drivstoffer.
  • Bedre samarbeid mellom transportmidlene er mer realistisk enn en omfattende overføring av gods fra et transportmiddel til et annet. Derfor må det legges til rette for en best mulig utnytting av de enkelte transportmidlenes fortrinn. Dette er også god miljøpolitikk. Likevel bør avgiftsregimene for de enkelte trafikkslag gjennomgås for å sikre mest mulig like konkurransevilkår.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Fakta

Samferdselsdepartementet har arrangert fem regionale møter der representanter for næringslivet leverte innspill til departementets arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029.

I oktober, under konferansen Transport & logistikk 2015 på Gardermoen, fikk samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen overlevert rapporten som presenterer innspillene.

Rapporten er utarbeidet av Olav Grimsbo, på oppdrag fra departementet. Den kan i sin helhet leses på departementets nettsider.

Samferdsel har invitert Grimsbo til å skrive en kortversjon av rapportens innhold – altså næringslivets budskap.

 

Dette er noen av hovedinntrykkene fra Samferdselsdepartementets regionale dialogmøter med næringslivet om neste NTP for perioden 2018 til 2029.

Hensikten med møtene har vært å få innspill til hva som bør prioriteres i neste NTP fra dem som har «skoen på og vet hvor den trykker».

Møteserien ble gjennomført i august og september med samlinger i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar.

Bredden i deltakelsen gir et representativt og variert bilde av næringslivets synspunkter: Det var deltakere fra sjømatnæringen, reiseliv og turisme; fra treforedling via mekanisk industri til varehandel; og fra lastebilnæringen via toget til sjøfarten, havnene og samlasterne. Det var tredje gang en slik møteserie ble gjennomført.

Denne muligheten til å kunne «snakke direkte til departementet» ble høyt verdsatt. Det var stort engasjement i diskusjonene. Og mange konkrete eksempler på de transportpolitiske rammebetingelsenes betydning for næringslivets konkurransekraft. Det var bred enighet om utfordringer og behov, men naturlig nok også en del divergerende synspunkter på valg av virkemidler utfra ulike ståsteder i verdikjeden.

De fleste synspunktene gjelder behov for utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, men også klima, avgiftspolitikk, arbeidsmiljø, transport i byene og organisatoriske forhold ble tatt opp.

Av konklusjonene vil jeg trekke fram følgende:

Økende urbanisering, endringer i næringsstruktur og tøffere internasjonal konkurranse, forsterker næringslivets behov for økt kapasitet i transportnettet, bedre framkommelighet og kortere transporttider. Men det ble også understreket at i mange tilfelle er økt forutsigbarhet like viktig som hurtig transport.

Dette krever økt satsing på veger og bane i de utpekte korridorene. Interessant å merke seg er den brede enigheten om at utbyggingsprosjektene må ha en god samfunnsøkonomi. Men samtidig ble det hevdet at analyseverktøyet må videreutvikles slik at ringvirkninger fanges bedre opp.

Blant vegkorridorene ble det bl.a. pekt på at i utbyggingen av E39 Kyststamvegen Kristiansand – Trondheim bør standardheving til «gul midtstripe» prioriteres foran de dyreste fjordkrysningene, videre at utbygging av fergefri E6 i Nord-Norge må løftes fram, og på Østlandet må utbyggingen av firefelts motorveg fra Hamar til Lillehammer forseres, foruten at E134 over Haukeli må prioriteres som helårshovedveg mellom øst og vest.

I jernbaneutbyggingen er det bl.a. behov for flere og lengre krysningsspor på Nordlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen. Trønderbanen bør elektrifiseres og bygges ut med dobbeltspor til Stjørdal. IC-nettet på Østlandet må bygges som dobbeltspor til Lillehammer og Halden. En ny togtunnel gjennom Oslo er avgjørende for at navet i jernbanesystemet skal kunne fungere i framtida; og Alnabru-terminalen må omgjøres fra flaskehals til effektivt knutepunkt for veg- og banetransport.

Det ble uttalt misnøye med deler av vedlikeholdet i dag. Det ble understreket at økt forutsigbarhet i bedriftenes logistikk bl.a. krever langt bedre vedlikehold av veger og jernbane, samt større ressurser til rassikring og tunnelutbedringer. Det går for sakte med å ta igjen etterslepet. Dette gjelder også næringsmessig viktige fylkesveger. For å sikre jevn standard i gjennomgående transportløyper ble det tatt til orde for en gjennomgang av om ansvarsfordelingen av fylkesvegene er hensiktsmessig. Noen mente at staten igjen bør overta ansvaret for de næringsmessig viktige fylkesvegene.

Generelt ble behovet for økt statlig påtrykk for å sikre nasjonale interesser i korridor-utbyggingen, understreket. Staten må ha siste ord i slike saker. Her ble det bl.a. uttrykt bekymring for at E18 Vestkorridoren i Oslo-området blir redusert til et lokalt miljøproblem, slik at framkommeligheten mellom Oslo og regioner sør og vest for hovedstaden blir svekket.

Det er et sterkt økende miljøengasjement i næringslivet. Mange bedrifter har strategier for å gjøre transportene klimanøytrale i løpet av få år. Her ble det påpekt at staten må spille en mer aktiv tilrettelegger-rolle, bl.a. gjennom å sikre bedre tilgang på alternative drivstoffer i havnene og langs vegnettet, bidra til elektrifisering av ferger og gi avgiftslettelser for å stimulere til raskere utskifting av lastebilparken.

Den gamle striden mellom transportgrenene om hvem som betaler for seg og hvem som blir subsidiert ble luftet. Sjøfartsnæringen mener at lastebilnæringen ikke betaler de samfunnsmessige kostnadene fullt ut. Det ble bl.a. foreslått at de samlede avgiftsregimene for de ulike transportmidlene burde gjennomgås for å sikre mest mulig like konkurransevilkår.

Spørsmålet om overføring av gods fra veg til bane og sjø ble kraftig nedtonet. Konkurranseflatene er mer begrenset enn det man tidligere har trodd. Men det var også en klar erkjennelse av at gode transportløsninger krever bedre samarbeid mellom transportmidlene. Og at slikt samarbeid er mer realistisk enn en omfattende overføring av gods fra et transportmiddel til et annet. Derfor er det viktig at transportpolitikken legger til rette for en best mulig utnytting av de enkelte transportmidlenes fortrinn. Det ble også påpekt at dette er god miljøpolitikk. Det ble ellers foreslått at overføring av godstransport, der det er relevant, bør stimuleres gjennom ikke-diskriminerende tilskuddsordninger, slik man har sett i Europa.

Etter min vurdering skulle synspunktene fra regionalt næringsliv kunne gi Samferdselsdepartementet nok å ta tak i når det går i gang med å utforme neste NTP for årene fram mot 2030. I rapporten finnes støtte til og kritikk av gjeldende politikk. Det reises nye perspektiver, og det fremmes konkrete forslag til ny politikk.

Hovedbudskapet er at det må føres en offensiv og differensiert infrastruktur- og transportpolitikk som speiler næringslivets mangfoldige utfordringer over det ganske land. Det er behov for økte bevilgninger til investeringer og vedlikehold, men også andre rammebetingelser må forbedres i en integrert pakke.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS