Du er her

Refleksjoner:

Snøen som falt i år

Det kjennes unektelig litt underlig å sitte hjemme, nær Oslo, og se på TV-nyhetene om snøen som laver ned i metervis på Vestlandet. Fra Sogndal og Voss ser vi bilder av hustak med et par meter snø på, vi ser anleggsmaskiner som fortvilet forsøker å holde veiene åpne gjennom snømasser som virker ugjennomtrengelige.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

refleksjonUtenfor hos meg er det 20–30 cm med hvitt. Det er vakkert, snøen ligger på trærne og glitrer i vinterkalde solstråler. Men det er glatt, og vi klager fordi det hverken er brøytet eller strødd opp bakkene dit vi bor.

 

Med sånne snømengder som Vestlandet nå opplever, er jeg redd Oslo-området rett og slett vil bli lammet

På hovedveiene er det stort sett farbart, der er det saltet – om enn ikke alltid brøytet først. Og hver gang det kommer et snøfall av betydning, særlig hvis det kommer om morgenen, så lammes hovedstaden – på veiene står trafikken, busser blir stående i bakker eller innestengt blant biler. Trikk, T-bane og tog gjør sitt beste for å få folk frem, men ofte får de også problemer.

Og det bare på grunn av noen få centimeter med snø.

Da lurer jeg på hva som vil skje den dagen vestlandsværet kommer til Oslo, den dagen det detter ned et par meter nysnø i løpet av noen dager. Vil byen i det hele tatt kunne fungere?

Jeg må innrømme at jeg tviler. Vi er ikke forberedt på snø i store mengder i Oslo, bare på sånn passe mye, slik at det blir fint å gå på ski i Marka. Men i byen vil vi ha det fremkommelig, med brøytede og strødde fortau og sykkelveier. Med sånne snømengder som Vestlandet nå opplever, er jeg redd Oslo-området rett og slett vil bli lammet.

Snøen fant det for godt å falle relativt tett også over Oslo-området 15. januar. Det tok ikke mange minuttene før veiene ble både hvite og glatte, og trafikken sto bom stille … Foto: Are Wormnes.Jeg registrerer nesten daglig hvor store problemene kan bli bare en enkelt bil får problemer på feil sted i morgen- eller ettermiddagsrushet. Kaoset blir fort omfattende. I kombinasjon med store snøfall vet vi at jobbreisen kan ta uforutsigelig lang tid.

Første gang jeg hørte om begrepet ‹preventiv salting› var i 1983. Det skulle gjøre livet for Oslo- og Akershus-bilistene så mye bedre. Med fuktig salt som ble strødd ut på veiene før snøen kom, for det hadde man jo oversikt over, skulle ikke snøen få feste seg til veiene og gjøre dem glatte. Og brøytebilene skulle få en mye enklere jobb.

Denne «prevensjonen» hadde i hvert fall den virkningen at bilistene fikk enda noe mer å klage over. Hvorfor drev Veivesenet og strødde salt på tørre veier? Det var ikke så lett å forklare, særlig ikke de gangene det snødde tett og veiene likevel ble både hvite og glatte. Hadde man ikke rukket å bruke «prevensjonen»?

Jeg registrerer at snøen i hovedstadsregionen fortsatt til tider gjør livet vanskelig for innbyggerne, jeg registrerer at veiene fortsatt blir glatte til tross for at de er saltet preventivt, jeg registrerer at noen bak rattet på store biler og maskiner gjør en formidabel innsats for at jeg skal komme meg både til og fra jobb vinteren igjennom.

Men jeg takker min skaper for at vi så langt har sluppet unna tilstandene som denne vinteren har herjet på Vestlandet og nordpå.

Jeg vil også takke alle dem som gjør sitt beste for å holde forbindelsene mellom byer, forsteder, tettsteder, regioner og landsdeler åpne. De har det ikke lett.

Mer fra skribenten(e)

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS