Du er her

  • Hjem
  • /
    NYHETER
  • /
    Søkelys på syklisters sikkerhet i tunneler

Søkelys på syklisters sikkerhet i tunneler

Etter to dødsulykker med syklister i tunneler på Vestlandet i fjor, er tiltak som kan forhindre liknende ulykker kommet i fokus. I Hordaland er Statens vegvesen og fylkeskommunen i ferd med å foreta en sikkerhetsvurdering av alle tunneler.

 

Av Otto von Münchow (tekst og foto)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Nordmenn er i ferd med å bli et syklende folkeslag. Økende bevissthet om miljøet, kombinert med en helsegevinst ved å la bilen stå, har gjort at flere velger sykkel som transportmiddel der det er mulig.

Samtidig oppfordrer myndighetene til sykling og legger i stadig større grad til rette for syklister. Byer har fått sykkelstrategier og tatt tak i en nødvendig omlegging av veinettet.

Men utenfor byene er sykkel kommet i bakleksa. Der har veimyndighetene først nylig tatt innover seg at økningen i antall syklister må få konsekvenser for hvordan en tenker sikkerhet og planlegging av veier. Det gjelder ikke minst i tunneler.

– Mange tunneler er bygget for en tid da hensynet var til bilister. I disse tider med økende antall syklister på landeveien ser vi at vi får utfordringer, sier Carl-Erik Nielsen, seksjonsleder for plan- og forvaltningsseksjonen for Voss og Hardanger i Statens vegvesen.

– I dag anbefaler myndigheter over en bred front å ta i bruk sykkelen. Og kanskje har det blitt større fokus på tilrettelegging i byområder enn på landsbygden. Mange tunneler fra 70- og 80-taller har nok blitt liggende i skyggen.

Rapport fra Havarikommisjonen

Etter at en syklist omkom i Raunekleivtunnelen på fylkesvei 7 i nabokommunen til Bergen i fjor, har sikkerhet i tunneler blitt satt på dagsorden. Havarikommisjonens ulykkesrapport konkluderte med at kombinasjonen av mørk tunnel, fartsnivå og manglende tilpasning for syklisten var faktorer som bidro til at en 58 gammel sykkelturist fra Belgia mistet livet.

Den endelig rapporten ble offentliggjort på forsommeren og kom med flere anbefalinger for å bedre sikkerheten for syklister i tunneler. Parallelt med Havarikommisjonens arbeid har Statens vegvesen gjennomført en egen delanalyse av faremomenter i tunneler langs veien og hvilke tiltak som kan hindre fremtidige ulykker.

Jostein Vandaskog, overingeniør ved plan- og forvaltningsseksjonen, forteller at Statens vegvesen har vært opptatt av at ulykken like godt kunne ha inntruffet i en av de andre tilsvarende tunnelene på den 44 kilometer lange strekningen fra Trengereid til Norheimsund.

– Vi har derfor undersøkt forholdene til syklistene på denne strekningen. Det ga oss en bedre vurdering av de ulike faremomentene, sier Vandaskog til Samferdsel og understreker at det ikke finnes absolutte størrelser for sikkerhet.

– Noen elementer bidrar positivt, andre bidrar negativt. Vi gjør en samlet vurdering. For eksempel er høyt fartsnivå negativt, mens god belysning er positivt og kan motvirke noen av de negative effektene.

Samarbeid med fylkeskommunen

Sykkelulykken i Raunekleivtunnelen er den andre i Norge der en syklist omkom i en tunnel. I mars 2017 omkom en syklist i 80-årene i Raubergtunnelen i Lærdal i Sogn og Fjordane.

I dag følger veivesenet to spor for å øke syklistenes sikkerhet i tunneler. De tar sikte på å gjøre syklistene synlige – og på å varsle bilistene.

Etter ulykken i Raunekleivtunnelen, fikk Statens vegvesen i oppdrag av fylkeskommunen, som eier veien, å iverksette noen tiltak på kort sikt. Et av dem er ny skilting ved tunnelåpningen som kom på plass i sommer. Etter hvert vil også tunnelmarkørene som viser avstanden til tunnelveggen bli fjernet. De kan representere en fare for syklister i en tunnel.

Vandaskog peker på at et tiltak som hvitkalking av tunnelvegger gjør syklistene synlige. Men dessverre har kalking begrenset varighet og er forbundet med store kostnader. Også bruk av en såkalt sykkelknapp som varsler bilister om at det er syklist i tunnelen, er under vurdering.

En av Havarikommisjonens anbefalinger etter ulykken i Raunekleivtunnelen var at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune gjør en sikkerhetsvurdering av alle fylkesveitunneler i fylket. En slik vurdering vil ventelig bli igangsatt i løpet av høsten.

– Det er behov for en mandatavklaring. Og så er det nødvendig med en pragmatisk tilnærming. Vi kommer ikke utenom at det må tas hensyn til kostnadene, sier Vandaskog.

Etter dagens regelverk er det kun tunneler som har en lengde på 500 meter eller mer som blir omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Det betyr at alle tunneler som er kortere enn 500 meter faller utenfor kravene til oppgradering. Hordaland har mange tunneler under 500 meter, og det er her utfordringen ligger, peker seksjonsleder Nielsen på.

Syklisters ansvar

Nielsen er veldig klar på at det er utfordringer som ikke la seg løse over natten. Det blir til syvende og sist et spørsmål om økonomi. Det viktigste her og nå er at veieierne har satt sikkerheten til syklister på kartet. Så må en finne praktiske løsninger i forhold til prioriteringer, organisering og økonomi.

Både Nielsen og Vandaskog understreker at tunnelsikkerhet for syklister er en nasjonal utfordring. Ikke desto mindre er vestlandsfylkene mest berørt. Litt under halvparten av landets veitunneler ligger inn under Statens vegvesen region Vest.

Hordaland fylkeskommune alene har 75 tunneler. Lengden på tunnelene varierer alt fra 11 kilometer til bare å være et hull i veggen. 46 av tunnelene er under 500 meter og faller altså utenfor kravene til oppgradering som ligger i tunnelsikkerhetsforskriftene.

Ved Raunekleivtunnelen eksisterer fortsatt gamleveien som går utenom tunnelen. Slik er det for mange tunneler på Vestlandet. På 90-tallet ble mange av dem skiltet som sykkel- og gangveier. En utfordring i dag er ifølge overingeniør Vandaskog at det er for kostbart å vedlikeholde disse alternative veiene. Langsomt forsvinner derfor gamleveiene. De blir tatt av et ras eller blir faglige å anvende.

– Men selv om alternativene eksisterer, kan de være langsommere og mer besværlig å benytte. Mange syklister velger derfor tunneler fremfor alternativene fordi de ønsker en raskere fremføringstid, bemerker Nielsen.

Han er også opptatt av at syklister må ta ansvar selv. Særlig ved sykling i tunnel og mørke er det klarer regler blant annet for lys. Det er ikke alltid at sykkelen er reglementert utstyrt.

Høy fart skaper utrygghet

Nylig avgått leder av Syklistenes Landsforening Bergen og omegn, Bjørn Mowinckel-Nilsen, er enig med seksjonslederen i Statens vegvesen i at syklister har et eget ansvar. Han har selv registrert at mange syklister ikke tar hensyn til at de setter seg selv i fare. Flere ganger har han sett at syklister benytter tunneler skiltet med sykkelforbud.

– Senest i går ble en tunnel stengt fordi en syklist hadde tatt seg inn i.

For Mowinckel-Nilsen er de viktigste tiltakene som kan iverksettes for å øke syklistenes sikkerhet i tunneler, at det er lys nok i dem, gjerne med hvitkalkede vegger. En knapp på utsiden av en tunnel som syklister kan bruke til å varsle bilister om at de vil befinne seg i tunnelen, vil bidra til trygghet. Og så går det på fart. Mowinckel-Nilsen erkjenner at han ikke alltid føler seg trygg når biler raser forbi ham i 80 kilometer i timen.

Etter ulykken i Raunekleivtunnelen sendte Syklistenes Landsforening et brev til samferdselsministeren der det ble pekt på behov for en rekke utbedringer.

 – Det er avgjørende at ansvarlige etater nå følger opp denne sikkerhetstilrådningen (fra Havarikommisjonen, red. anm.), uttaler generalsekretær Morgan Andersson på hjemmesiden til Syklistenes Landsforening.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS