Tidkrevende tunneloppgradering på Vestlandet

Arbeidet inkluderer bygging av nye nødstasjoner, utskifting av vifter, innlegging av slukkevann, montering av lyslister, bygging av flere havarilommer og snu-nisjer samt langsgående murkanter i alle tunneler lengre enn 500 meter.

Disse murkantene blir satt opp for å beskytte nye ledningsnett som legges gjennom tunnelene. Der de allerede er installert, har enkelte bilister reagert på at veien oppleves smalere.

I kommentarer i lokalaviser uttaler de seg negativt om murkantene. Kantene gjør at det blant annet ikke lenger er mulig å komme seg ut av veibanen for eksempel når utrykningskjøretøy skal frem.

– Disse tunnelkantene blir satt opp i hele landet. Det er etter ønske fra Vegdirektoratet at vi gjør det. Årsaken er en masse kabler som skal ligge på et egnet sted, forteller Rune B. Sandven, prosjektleder for tunneloppgraderingene i Statens vegvesen Region Vest.

Kablene ligger i mellomrommet mellom murkanten og tunnelkanten. Alternativet er ifølge Sandven å grave ned kablene – og det vil påvirke trafikken enda mer. Murkantene blir pusset glatte på siden. Da vil de også fungere som et sikkerhetstiltak.

Sikkerhetsoppgradering

– Jeg forstår at det er en smertegrense på veibredden. Vi støper bare tunnelkanter der det er en minimumsavstand mellom hvitstripen og føringskanten på 50 cm.

Sandven understreker at det ikke er aktuelt med langsgående mur og ledningsnett bak der veibredden er under 2,75 meter. Da vil kablene blir gravd ned utenfor hvitstripen.

Murkantene er i utgangspunktet et tiltak som er positivt for de veifarende, ifølge Sandven. Bak murkantene vil det ligge nødnett, strømkabler til belysning og ventilasjon som er viktig for å ivareta sikkerheten til trafikantene.

– Det er riktig at det blir vanskeligere for biler å komme ut av trafikkbildet, men det overordnede er at tunnelene får en solid sikkerhetsoppgradering.

Sandven forteller at det er et omfattende arbeid som er igangsatt i tunnelene. Og det kommer til å ta tid før alle oppgraderinger er ferdige. Det er i utgangspunktet mange tunneler som skal oppgraderes.

Mange tunneler, en vel krevende tidsplan

Per juni i år er rundt 15 tunneler ferdig oppgradert i region vest. Tunnelene som er plukket ut for oppgradering ligger på TEN-T-veier (TEN-T er retningslinjer som ligger til grunn for utbygging av det transeuropeiske transportnettet).

I region vest er det i realiteten snakk om 54 tunneler på E16 og E39, ifølge Sandven. I tillegg kommer ytterligere 54 tunneler på de øvrige vestlandske riksveiene.

Tunnelene på europaveiene skal etter planene være ferdig oppgraderte i 2021, mens de øvrige tunnelene skal stå ferdig i 2023. Men Sandven ser allerede nå at det ikke blir mulig å holde tidsplanen. Det skyldes blant annet pengemangel til arbeidet.

– Det er en svært viktig årsak når så mange tunneler skal oppgraderes på kort tid, konstaterer han.

I tillegg vanskeliggjøres arbeidet fordi det ved mange tunneler ikke finnes omkjøringsmuligheter. Dermed må arbeidet utføres på natten.

Stopp i trafikken

På grunn av stengte tunneler og manglende omkjøringsveier blir det ganske mye venting der tunnelarbeidet pågår. Sandven peker på at det er mye trailertrafikk også om natten. Han forklarer videre at veivesenet ikke klarer å samordne stengingen når det er mange mil mellom tunnelene.

– Det blir ikke lett for transportnæringen. Men der det er tunneler i rimelig avstand til hverandre, samler vi oppgraderingen i én entreprise, sier Sandven.

Totalt er det snakk om oppgradering på tre til fire milliarder kroner i region vest. De fleste prosjektene på tunneloppgradering har faste arbeidstider mellom kl. 22.00 og kl. 05.30.

Hovedmålet med oppgraderingene er å utbedre og bygge om de prioriterte tunnelene til i størst mulig grad tilfredsstille dagens krav og forventet standard.

Hva som blir utført i de enkelte tunnelene vil variere fra tunnel til tunnel, avhengig av hvor gammel tunnelen er, lengde, trafikkmengde og standard.