Du er her

Uten elfly vil kortbanenettet være i fare

«Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge», skriver Stein Nilsen i dette innspillet. «Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.»

Av Stein Nilsen
Adm. direktør i flyselskapet Widerøe

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Artikkelen er opprinnelig publisert i denne månedens utgave av Perspektiv, Widerøe-magasinet som er å finne om bord i selskapets fly. Litt forkortet gjengis den her, med tillatelse fra Widerøe.  

 

Kortbanenettet er forutsetningen for bosetning og næringsliv i store deler av Norge. Innen 2030 må store deler av flyparken som betjener nettet byttes ut. Da vil det ikke være et alternativ for Widerøe å kjøpe konvensjonelle fossile fly.

En av årsakene er klimakrisen. En annen er at den eneste tilgjengelige flymodellen som finnes er basert på utdatert teknologi som har svært høye driftskostnader.

Sammen med fremtidige vedlikeholdskostnader og høye avgifter for fossil transport, gjør dette at det ikke vil være mulig å få til lønnsom drift med nye fossilfly. 

Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge. Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.

«Det må koste å slippe ut CO2»

Erkjennelsen av en forestående klimakrise begynner å bli allment akseptert. Vi, som flyselskap, erkjenner også at utslippene må ned, og at det må koste å slippe ut CO2. Denne kostnaden vil øke, og forurenser må ta en stadig større del av den fossile regningen.

Stadig nye miljøavgifter kombinert med en flyteknologi som er dyr å drifte, gjør at det er vanskelig å forsvare en investering i en flyflåte som fremdeles vil være avhengig av fossilt drivstoff.

Derfor må vi få fart på elektrifiseringen av kortbanenettet. Det krever at den norske regjering kommer på banen med krav og garantier til flyindustrien.

Krav til produsentene om at ny teknologi skal imøtekomme stadig strengere utslippskrav og en garanti til operatører om at infrastruktur vil tilrettelegges, er viktig. Samtidig må skatte- og avgiftssystemet utformes slik at det belønner lav- og nullutslipsreiser.

«En knallsterk elflypakke»

Norge må vise leverandørmarkedet at det allerede finnes et marked for elfly. Da må det utarbeides en knallsterk elflypakke på linje med elbilpakken som gjorde Norge til verdens første massemarked for elbiler. Og det må skje nå, hvis ikke vil denne utviklingen gå for sakte for det viktige kortbanenettet.

Det brukes ikke nok innovasjonsressurser verken nasjonalt eller internasjonalt i øyeblikket på nye og mer bærekraftige løsninger. Norge er likevel i en internasjonal særstilling fordi kortbanenettet er så godt tilrettelagt for elfly, fordi vi har ren energi og fordi vi har vist politisk gjennomføringsevne i omstilling av bl.a. bilparken. Ingen har så mye å tjene på elektrifisering av fly som Norge.

Kortbanenettets betydning for Norge

Widerøe er distriktenes «busselskap». Kortbanenettet er en avgjørende faktor for et desentralisert næringsliv og en forutsetning for regionssykehusordningen i Norge. Vår største kunde er helseforetakene. Vi flyr ikke bare mennesker, men hastepost og livsviktige medisiner. 

Det er altså ikke bare klimautslipp som står på spill, men grunnlaget for det livsviktige kortbanenettet, som har vært ryggraden i norsk samferdsel, i distriktene, siden 70-tallet.

Oppsiden er at innfasingen av elektriske fly kan gi et betydelig bedre tilbud til distriktene, med billigere billetter, flere avganger og muligheten til å betjene enda flere lokalflyplasser. 

 

Aktuell lesing:

Elflyene kommer, se på flinke Norge …

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS