Du er her

Veiprising er tingen!

Bomringenes dager kan være talte, påpeker Kjell Werner Johansen i kommentaren sin 16. juni på disse sidene. Nyere teknologi kan gjøre dem overflødige, for eksempel kan satellitt-teknologier brukes til å la oss betale for det vi faktisk foretar oss på veiene.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett-refleksjonDette er ikke så nytt som det kan høres ut som1. For eksempel har forsikringsselskaper i flere land lenge kunnet tilby sine kunder billigere forsikring basert på når, hva og hvordan de kjører ved hjelp av en liten «dings» som installeres i bilen og som kommuniserer med satellittene. Men selv om det er fullt mulig også å basere forsikringen på hvor man kjører, er dette noe som det har vært vanskeligere å vinne aksept for – «storebror ser deg»-problematikken er en klar utfordring.

Grafikk

 

Først nå de senere årene har vi sett en politisk vilje til å bruke bilavgiftene til å oppnå konkrete mål for hvordan bilparken skal se ut i fremtiden

Det er heller ikke noe nytt fenomen at veiavgifter innkreves ved hjelp av satellitter. For eksempel må alle biler over 7,5 tonn betale for å få kjøre på motorveiene og en del statlige stamveier i Tyskland og Østerrike. Utstyr i bilen forteller når, hvor og hvor langt det er kjørt, og i tillegg registreres bilens antall aksler og miljøegenskaper. Tyskernes Toll Collect har nå holdt på med denne innkrevingen i 11 år og har i løpet av disse årene krevet inn over 44 milliarder euro på vegne av de tyske veimyndighetene. I Tyskland innkreves avgiften på 12 800 kilometer motorveier og 2300 kilometer statlige stamveier.

Dette er et system som i prinsippet kan brukes for alle biler. I Nederland var alt klart i 2007 for å ta det i bruk med en geografisk begrenset start fra 2011 med sikte på å bli landsdekkende i 2016, men en ny regjering i 2010 stanset planene og la saken på is.

Jeg har sans for veiprising – for det er det dette dreier seg om. Ikke bompenger eller køprising. Veiprising dreier seg om å betale den prisen det koster samfunnet å la meg bruke en bestemt vei med den bilen jeg har på et gitt tidspunkt. I rushtiden bidrar jeg til kø og forurensning, men kan ved å velge en annen vei eller annet tidspunkt redusere mitt bidrag til ulempene. Det betyr for eksempel at det vil være dyrt å velge E18 inn mot Oslo klokken 08.30 en onsdagsmorgen, men billigere hvis jeg velger Riksvei 168, Griniveien, via Røa fordi det er mindre kø der. Og enda billigere blir det hvis jeg heller kjører klokken 10. Da er køene borte, og mitt bidrag til ulemper for andre er minimalisert.

 

Jeg har sans for veiprising – for det er det dette dreier seg om. Ikke bompenger eller køprising.

Det såkalte Personbilutvalget la frem sin meget omfattende offentlige utredning (NOU 1984:6) for 32 år siden. Utvalgets 15 kvinner og menn påbegynte arbeidet i 1981 med dette mandatet: «Personbilutvalget skal gi en bred vurdering av ulike sider ved eie og bruk av personbil, herunder de samfunnsøkonomiske virkninger.»    

Noen av utvalgets viktigste anbefalinger var at bilavgiftene burde dreies bort fra kjøp og eie, og over til bruk – det burde ikke være dyrt å kjøpe og eie en bil, men det burde koste å bruke den, for det var ved å bruke bilen man påførte samfunnet kostnader.

Nå kan det diskuteres i hvilken grad de senere regjeringer og storting har fulgt disse anbefalingene – noen vil nok hevde at statens innkrevere har angrepet oss på begge fronter – de beholdt høye kjøps- og eieavgifter, samtidig som de gjorde det vesentlig dyrere å bruke bilene gjennom økede drivstoffavgifter og stadig mer bompenger.

Først nå de senere årene har vi sett en politisk vilje til å bruke bilavgiftene til å oppnå konkrete mål for hvordan bilparken skal se ut i fremtiden. Elbil-fordelene er det mest ekstreme eksempelet, avgift basert på CO2-utslippp (2007) et annet. Det var også et politisk forsøk på å påvirke oss bilkjøpere til å velge annerledes enn vi tradisjonelt hadde gjort. At responsen ble så stor, og at konsekvensene ble så miljømessig dårlige, får så være. Det var et forsøk på å gjøre det billigere å velge «riktige» biler.

Nå står vi nok en gang, takket være forhandlerne som nå har revidert Oslopakke 3-avtalen, overfor utfordringen: Hvem skal betale for hva, hvordan og hvor mye?

Kjell Werner Johansen påpeker i sin kommentar hvor vanskelig det vil være å innkreve nok penger på en rettferdig måte ved hjelp av bomringer og den teknologien som brukes der. Den er blitt gammeldags.

Veiprising er etter mitt skjønn den mest rettferdige løsningen, forutsatt at den erstatter andre avgifter. Men selvfølgelig er den også mest kontroversiell fordi personvernutfordringene er så åpenbare. Men jeg har vent meg til et liv hvor jeg legger igjen tydelige, digitale spor over alt hvor jeg ferdes. Om noen er interessert og har den rette myndigheten og kompetansen, vil de uten tvil kunne finne ut hvor jeg har vært, hva jeg har kjøpt, hvem jeg har snakket med på telefonen, hvem jeg har utvekslet e-poster og tekstmeldinger med osv.

Om de i tillegg får vite at jeg kjørte min hybrid-bensinbil 15 kilometer på E18 i rushtiden en tirsdag morgen og derfor må betale 80 kroner, so what?  Det er helt greit dersom jeg slipper med for eksempel 20 kroner når køene er borte.

Det samme gjelder turen til hytta i helgen. Med veiprising kan også den avgiftsbelegges. Dersom jeg absolutt vil stille meg i køen ut av Oslo klokken fire en fredagsettermiddag, er det greit om jeg må betale noen kroner, bare jeg slipper hvis jeg velger et annet tidspunkt uten kø.

Så enten det gjelder vei eller forsikring – jeg tror ikke det er så dumt om jeg må betale for den belastningen eller den risikoen jeg faktisk representerer.

Fotnote

1 GNSS – Globalt NavigasjonsSatellitt-System, omfatter nå amerikanernes GPS og russernes Glonass og snart kommer også EUs Galileo.

Skriv inn navn og e-postadresse, så blir du automatisk lagt inn som mottaker av våre nyhetsbrev.

 
 E-postadresse:      Navn:  
 
 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS