Ja, iallfall til en viss grad, fremgår det av en undersøkelse der representanter for de fire transportgrenene poengterer at de kan lære av hverandre ikke minst hva angår systemtenkning og risikoanalyser.

Hovedmålet for all transport er å flytte folk og gods. Sikkerhet er sekundært i forhold til hovedmålet, selv om noen hevder «safety first».

Hvem kan lære hva av hvem …

Figuren under viser antall drepte i transportulykker i Norge i årene 1970–2015. Selv om det har vært en sterk reduksjon i antall drepte i veitrafikken i denne perioden, er veitransport fortsatt den transportgrenen som tar flest menneskeliv.

For å sammenligne transportgrenene, bør antall drepte ses i forhold til antall km reist. Det er imidlertid så pass vanskelig å finne sammenlignbare tall for km reist i de ulike transportgrenene at det ikke har vært mulig i prosjektet Prospects, som denne artikkelen er basert på.[1]

Figuren viser at potensialet for reduksjon av antall drepte i ulykker er størst i veitransporten. Dernest kommer drepte i ulykker med fritidsbåter. Det kan imidlertid hevdes at bruk av fritidsbåter ikke er transport, men fritidsaktivitet. De er derfor ikke med i denne undersøkelsen. 

Drepte i transportulykker i Norge 1970–2015. Kilde: Amundsen, 2016.

Spørsmål

• Hva er årsakene til den store forskjellen i antall drepte mellom veitrafikken og tre andre transportgrener – luftfart, banetransport (jernbane, tunnelbane og trikk) og sjøfart?

• Hvilke hindringer og muligheter finnes for bedre sikkerhet i de ulike transportgrenene?

• Kan veitrafikken lære noe av sikkerheten i luftfart og banetransport?

• Kan de andre transportgrenene lære noe av veitrafikken?

Metode og data

Artikkelen er basert på kvalitativ analyse av 42 intervjuer med personer som arbeider med transport og sikkerhet. 16 av disse intervjuene er gjennomført spesielt for å belyse spørsmålene ovenfor.

Forskjeller mellom transportgrenene

De fire transportgrenene – veitransport, luftfart, banetransport og sjøfart – er forskjellige både teknisk, juridisk, organisatorisk og økonomisk. De tekniske forskjellene er kanskje mest åpenbare, mens de juridiske, organisatoriske og økonomiske forskjellene kanskje er viktigere for sikkerheten.

Grunnan et al (2008) diskuterer sikkerhetsrelaterte forskjeller mellom transportgrenene og peker bl.a. på at alle førerne er profesjonelle i alle grenene unntatt veitrafikken, hvor flertallet er amatører. 

I tillegg kommer at ansvaret for sikkerheten i veitrafikken først og fremst ligger hos den enkelte trafikant og dernest hos myndighetene, mens i de andre transportgrenene ligger dette ansvaret hos store transportselskaper og hos myndighetene.

I veitrafikken føler vi som trafikanter som oftest at vi selv har kontroll over sikkerheten, mens i de tre andre transportgrenene er de fleste av oss passasjerer og har liten eller ingen kontroll over sikkerheten.

Det kan også oppfattes som sikrere å ferdes på landjorda i en fart man bestemmer selv enn i lufta og på sjøen eller i stor fart på skinner.

Sikkerhet kan derfor være et viktig konkurranseelement og en økonomisk faktor for flyselskaper, baneselskaper og skipsrederier.  

Hindringer for bedre sikkerhet

Prospects-undersøkelsen viser at begrensede ressurser utgjør en hindring for bedre sikkerhet i alle transportgrenene. Internasjonale regelverk ble i også nevnt i alle grenene, men denne begrensningen er mye sterkere i luftfart og sjøfart enn i veitransport og banetransport.

Luftfart og sjøfart framhevet vanskeligheten ved å ha strengere sikkerhetsbestemmelser enn utenlandske konkurrenter, mens bane- og veitransport framhevet mer de byråkratiske sidene ved internasjonale regler. 

Vanskelig samarbeid med nasjonale myndigheter ble nevnt i sjøfart, banetransport og veitransport, men ikke i luftfart.

Begrenset kunnskap ble nevnt som hindring i tre transportgrener, men ikke i veitransport.

Et spesielt tilfelle av manglende kunnskap er å vite hva som vil skje hvis sikkerhetstiltak ikke blir gjennomført (fremkommet i flere intervjuer), nevnt i banetransport, luftfart og sjøfart.

Dette problemet gjør det vanskelig å overbevise beslutningstakerne om at dyre sikkerhetstiltak er verd kostnadene og til og med nødvendige.

I veitrafikken betraktes kunnskap mer som et potensial: Arbeidet vårt er mye mer basert på dokumentert kunnskap nå enn tidligere.

Med unntak av manglende kunnskap, er hindringene stort sett de samme i alle fire transportgrener: Begrensede ressurser, internasjonalt regelverk og vanskelig samarbeid med myndigheter, men hindringene vektlegges forskjellig.

Muligheter for bedre sikkerhet

I banetransport, luftfart og sjøfart nevnes organisatoriske faktorer som fremste mulighet for bedre sikkerhet. Her noe som ble spesielt fremhevet:

Statens jernbanetilsyn bidrar til å skjerpe organisasjonen, så det blir tydelig, synbart sikkerhetsarbeid. Samarbeidet (med myndighetene) er bedret, og det er blitt mer erfaringsdeling de siste årene. Tiltakene i Samferdselsdepartementet de siste årene er ellers på veldig god vei. Man føler at man blir hørt. Det er en positiv utvikling.

Også i veisektoren nevnes dette: Vegtilsynet kan kanskje bidra til å endre sikkerhetstenkningen i veisektoren gjennom å være med på å styrke helhetstenkning.

At organisatoriske muligheter framheves så sterkt, kan skyldes at 26 av de 42 intervjuene ble gjort i en undersøkelse av sikkerhetstilsynenes betydning i transport (Elvebakk 2015).

I de 16 intervjuene med representanter for sikkerhet i veitransport med vekt på hindringer mot og muligheter for mer sikkerhet (Assum 2017), kom organisatoriske faktorer, f. eks. samarbeid, som tredje viktigste mulighet, etter Nullvisjonen og etter økonomiske ressurser. 

Organisatoriske faktorer nevnes altså både som hindringer og muligheter, noe som viser at det er mulig å snu hindringer til muligheter.

Forskjeller i hindringer og muligheter

En viktig forskjell mellom transportgrenene er at luftfart og sjøfart er utsatt for internasjonal konkurranse i mye større grad enn bane- og veitransport. Det er derfor mye vanskeligere å gjennomføre strengere, nasjonale sikkerhetskrav for de førstnevnte enn for de sistnevnte.

En annen viktig forskjell er at det lave antallet ulykker i jernbane, luftfart og sjøfart gjør det mye vanskeligere å vise effekter av tiltak i disse transportgrenene enn i veitrafikken.

Mulig å lære sikkerhet av hverandre?

På et generelt nivå er det enighet om at de fire transportgrenene kan lære mer om sikkerhet av hverandre:

Det er åpenbart at det er mulig å lære av hverandre. Mange sikkerhetsutfordringer finnes i alle transportgrenene. Samarbeid mellom transportgrenene er viktig fordi det vil utgjøre et grunnlag for å utveksle erfaringer, spesielt innen systemtenkning og risikohåndtering. Analyser av risiko og nødsituasjoner kunne utføres i samarbeid. Nå gjør alle fire sine egne analyser.

Noe læring finner sted allerede:

Vegtilsynet har presentert vårt behov for å lære av de andre tilsynene for diskusjon med Samferdselsdepartementet … Vi har et konstant behov for å lære. Vegtilsynet har vært i kontakt med andre tilsyn, som Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet, for å samle kunnskap og erfaring.

Imidlertid er det også problemer med slik læring:

De forskjellige grenene er svært ulike. Følgelig har vi ikke noe stort behov for samarbeid, men vi deler vår erfaring når vi blir spurt.

De fleste respondentene så muligheter for å lære av hverandre, og noen nevnte eksempler på allerede etablerte kontakter med dette formålet. De læringsmulighetene som ble nevnt, er først og fremst på teoretisk nivå, slik som systemtenkning og risikoanalyser, og gjelder i liten grad konkrete sikkerhetstiltak. 

Konklusjon

Det er store forskjeller i ulykkestall mellom veitransport og de andre tre transportgrenene.

Hindringene for bedring av sikkerhet er stort sett de samme – begrensede ressurser og vanskelig internasjonalt samarbeid. Manglende kunnskap er en viktig hindring i alle transportgrener unntatt veitransport, hvor anvendelse av kunnskap betraktes som et potensial for bedre sikkerhet.

Organisatoriske faktorer som samarbeid med myndighetene vurderes både som hindringer for og muligheter for bedring av sikkerheten. 

En viktig forskjell mellom luftfart og sjøfart på den ene siden og bane- og veitransport på den andre, er internasjonal konkurranse som gjør strengere nasjonale sikkerhetskrav vanskelige. I bane- og veitransport er det mye lettere å innføre strenge nasjonale sikkerhetstiltak uten at dette kommer i konflikt med internasjonal konkurranse eller internasjonale regler.

Det finnes muligheter for å lære av hverandres erfaringer, men disse mulighetene gjelder først og fremst teoretiske forhold som systemtenkning og risikoanalyser. Et læringspotensial som framkommer indirekte, er veitransportens bruk av dokumentert kunnskap. Kan de andre transportgrenene lære av dette?

Kanskje kan mer forskning om effekt av sikkerhetstiltak i de tre andre transportgrenene bidra til bedre sikkerhet i hver enkelt transportgren … 

Litteratur

Amundsen, F.H. 14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Foredrag 12.04.2016

Assum, T. 2017 Where there’s a will, there’s a way – Hvilken politiker har vilje til å avskaffe trafikkdøden?» Nettstedet Samferdsel, publisert 9. Jan. 2017.

Elvebakk, B. 2015. Between Control and Collaboration: Transport safety inspectorates in Norway. TØI-rapport 1404/2015.

Grunnan, T., Bjørnskau, T., Kolbenstvedt, M. 2008. Sikkerhet på tvers i samferdselssektoren. TØI-rapport 954/2008.