Oppvarmende fjærskyer fra flytrafikken

AV EILIF URSIN REED

I dag frakter ifølge ICAO omtrent 25 000 fly rundt 3 milliarder pas­sasjerer årlig. Globalt står flytrafikken for omtrent 2–2,5 prosent av de totale menneskeskapte CO2-utslippene. Regner vi kun med klimaef­fekten av klimagassutslippene, står luftfarten bak omtrent 3,5 prosent av det totale strålingspådrivet siden førindustriell tid.

Det er imidlertid ikke bare CO2-utslipp som har konsekvenser for klimaet. I tillegg til CO2 består utslipp fra fly av en rekke andre kom­ponenter som påvirker klimaet, blant annet vanndamp som bidrar til at det dannes kondensstriper og cirrusskyer. Tar vi med effekten av dette, øker luft­transportens andel av historisk stråling­spådriv til 4,9 prosent.

Hvor og hvordan flyene flyr har betydning for hvordan utslippene påvirker strålingspådrivet. CO2 og vanndamp er to viktige drivhusgasser som bidrar til å fange varmestråling i atmosfæren, og på den måten fungerer oppvarmende. I lavere høyder vil det fra flytrafikken være CO2-utslippene som gir den dominerende effekten, mens i større høyder kan utslipp av H2O, altså vanndamp, ha en betydelig effekt.

Når den varme vanndampen i eksosen slippes ut og blandes med tilstrekkelig kald luft, oppstår kondensasjon. Hvis forholdene i atmosfæren er riktige med hensyn til temperatur og vanndamp, produ­seres iskrystaller som danner kondensstriper som etter hvert fordam­per eller sprer seg utover og dekker større arealer. Kondensstripene har både oppvarmende og avkjølende effekt, men beregninger indikerer at netto global effekt er oppvarmende.

– Kondensstriper og påfølgende cirrusskyer består av iskrystaller, i motsetning til skyer nærmere bakken som oftest består av vanndamp. Disse tynne isskyene slipper igjennom mer av den kortbølgede sol­energien, mens mindre av den langbølgede varmestrålingen fra jorda slipper ut igjen, sier TEMPO-forsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO.

Dannelse av kondensstriper og cirrusskyer avhenger av temperatur og fuktighet og dermed også av hvilken høyde flyene holder.

– Jo lenger kondensstripene blir hengende, jo større klimaeffekt har de, sier CICERO-forsker Ole Amund Søvde.

Søvde bidrar i det pågående forskningsprosjektet REACT4C, som undersøker i hvilken grad klimaeffekten av utslipp fra fly påvirkes av at flyruten endres.

– Vi ønsker å finne ut om det går an å minimere klimaeffekten fra flytrafikk ved å dirigere trafikken i forskjellige ruter, sier Søvde.

Ved å inkludere klimaeffekt for flyutslipp i et flyplanleggingsverk­tøy for Nord-Atlanteren, studerer de om dette kan endre de typiske flyrutene, samt hvilke økonomiske kostnader slike kan medføre for flyvningene.

Les mer på:

www.transportmiljo.no/tema/fly

www.react4c.eu

comments powered by Disqus