«Bærekraftig» – igjen og igjen

Solberg-regjeringen – og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen – er mye mer opptatt av bærekraft enn det Stoltenberg og hans samferdselsminister Terje Moe Gustavsen var i sin regjeringstid 15 år tidligere. I hvert fall framstår det slik om vi teller opp forekomster av begrepet «bærekraftig» i meldinger til Stortinget om Nasjonal transportplan (NTP).

Tabell 1: Fem utgaver av meldinger til Stortinget om Nasjonal transportplan

I meldingen om NTP 2002–2011 framlagt i 2000, benyttet Gustavsen bærekraftig seks ganger, mens Solvik-Olsen i tilsvarende melding til Stortinget i 2016 benyttet termen 38 ganger.

Enkel regning skulle tilsi at Solvik-Olsen var mer enn seks ganger mer opptatt av bærekraft enn Gustavsen. Men politikk er ikke matematikk, og én NTP-tekst er ikke en annen lik. De to statsrådene, og deres meldingsskrivere, skriver kanskje ikke bare ulike tekster om temaet NTP. De benytter kanskje også språket forskjellig. La oss underkaste tekstene i meldingene nærmere analyse.

Figur 1: Antall forekomster av adjektivet «bærekraftig» i Melding til Stortinget om Nasjonal transportplan for fem planperioder.

Felles for de fem meldingene til Stortinget om NTP er at adjektivet «bærekraftig» synes å bli benyttet som et fyllord uten spesiell betydning.

Det skrives en setning som denne: Det skal fortsatt legges til rette for bærekraftig konkurranse og markedsbasert utbygging gjennom effektiv sektorregulering (side 129). I samme dokument finnes det andre liknende setninger (mer enn 30 andre tilfeller) hvor adjektivet «bærekraftig» er knyttet til biodrivstoff, takstsamarbeid, boområder, omstilling, investeringer, vekst og verdiskaping, utvikling, konkurranse, region, persontransport, bruk.

Eller også denne: produsert på bærekraftig vis. Alle sammenstillingene av adjektivet «bærekraftig» og substantiver som dem listet ovenfor, er like uforklarte. Innholdet forklares ikke som i en kronikk 4. april 2018 om norsk jordbrukspolitikk[1], der det eksemplarisk heter:

Samfunnsoppdraget er en bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet, beredskap, kvalitet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Jordbrukspolitikk er politikk for bruk av jord.

Men trolig er bruken av «bærekraftig» veloverveid. Det er ment å uttrykke noe positivt, gi leseren positive assosiasjoner.  Uansett hensikt, sammenstillingene forblir meningsløse, og teksten ville blitt mer bærekraftig – stått seg på lengre sikt – dersom dette ordet ble tatt bort.

Bare i et fåtall sammenhenger – i fire av de totalt 38 forekomstene i melding 2018–2029 – framgår det av teksten hva som, for forfatterne, er innholdet i begrepet «bærekraftig.» På side 41 finner vi: Et transportmønster som i mindre grad er sentrert rundt privatbilisme vil være bærekraftig både på kort og lang sikt. Dette må forfatterne virkelig mene, for setningen gjentas også på side 150: Løsningen i byområdene vil være sammensatte, og et transportmønster som i mindre grad er sentrert rundt privatbilisme, vil være bærekraftig både på kort og lang sikt.

Denne forståelsen av bærekraft er i tråd med den vi siden 1987 i byplansammenheng har knyttet til det å begrense transportarbeidet med bil, reise kollektivt og å gå og sykle, og med tilhørende begrensninger i utslipp av klimagasser.

På side 179 heter det, ved omtale av Regionplan Jæren, at den har som mål å redusere veksten i transportarbeidet og øke andel kollektivreiser, og at planen har også som mål å effektivisere arealforbruket som del av en mer miljøvennlig og bærekraftig persontransport. Her er det gitt innhold til hva forfatterne anser bidrar til bærekraft ved utvikling i en region: redusert vekst i transportarbeid, større andel reiser med kollektivtransport og en mer effektiv arealbruk (som vi må anta innebærer en mer intensiv bruk av de arealene i regionen som tas til utbygging).

På side 202 framgår det at bedre trafikksikkerhet er et element i en bærekraftig utvikling. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil trafikkulykker være den femte vanligste dødsårsaken i verden i 2030, og trafikksikkerhet inngår derfor i FNs globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030.

I meldingen om NTP 2002–2011 er fem av de de seks forekomstene av adjektivet «bærekraftig» knyttet substansløst til ord og begreper som utvikling; bruk av biologiske ressurser; bruk og vern av biologisk mangfold. Hva dette innebærer blir vi som lesere ikke fortalt noe om. Den eneste gang (av seks) vi i denne meldingen presenteres for litt innhold i det som omtales som «bærekraftig», er ved omtale av et planarbeid i Trondheimsregionen kalt Ny giv i Trondheimsregionen. Fylkesdelplan for areal, transport og utbyggingsmønster, der vi leser:

I arbeidet er utfordringene blant annet å fremme en arealbruk som skaper mindre transportbehov og utvikle transportsystemet basert på bærekraftighet og miljøvennlige løsninger som er reelle i forhold til transportbehovet. Videre er det et mål å redusere miljøbelastningen, øke trafikksikkerheten og utvikle funksjonelle trafikknutepunkter.

I de mellomliggende tre NTP-meldingene til Stortinget er tendensen til innholdsløs, lite utsagnskraftig, bruk av adjektivet «bærekraftig» omtrent den samme som, eller om mulig enda verre enn, i Gustavsens og Solvik-Olsens meldinger.

• I 2014–2023 er det bare i ett tilfelle, blant 14 forekomster av «bærekraftig», at begrepet gis et bestemt, men svært omfattende, innhold. På side 209 heter det: en politikk for bærekraftig utvikling må bygge på hovedprinsippene om rettferdig fordeling, internasjonal solidaritet, føre var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale, kostnadseffektivitet og prinsippet om felles innsats.

• I 2010–2019 presenteres noen viktige presiseringer av innhold. En mer bærekraftig transportutvikling kobles til vridning i ressursbruken til fordel for jernbaneinvesteringer, og mer overføring av gods fra veg til bane. I omtale av forbedringer for å gjøre Oslo til en mer bærekraftig by poengteres at bilveksten må dempes ved at det parallelt med gjennomføringen av Oslopakke 3 skal gjennomføres areal- og transportpolitiske tiltak. Dette innebærer en fortsatt konsentrert arealutvikling i Oslo og Akershus, og at den økte andelen nyetableringer av boliger og arbeidsplasser i Oslo sentrum og indre by gjennomføres som planlagt. Det er behov for å ta i bruk en pakke av tiltak som kan hindre biltrafikkveksten, særlig i indre by. Videreutvikling av kollektivtilbudet, og etablering av et trygt og attraktivt tilbud for gang- og sykkeltrafikk er viktige elementer i en slik pakke. I denne meldingen har forfatterne også funnet fram til adjektivkombinasjonen effektiv og bærekraftig (benyttes fem ganger), uten at presisjonsnivået blir høyere av den grunn. Kombinasjonen miljøvennlig og bærekraftig benyttes to ganger, men også her uten nærmere presiseringer av hva det skal innebære.

• I 2006–2015 er det bare fire forekomster av bærekraftig, og en av disse forteller (side 180) at Høy kvalitet på kollektivtilbudet og regulering av biltrafikken vil være avgjørende for å oppnå bærekraftig utvikling og funksjonsdyktige bysamfunn med gode kvaliteter. De andre tre er mer eller mindre uten retning.

Det finnes ellers en interessant forskjell mellom meldingsforfatterne når det gjelder hva som får oppmerksomhet ved bruk av adjektivet «bærekraftig». For Gustavsen er det biologisk mangfold, mens det for Solvik-Olsen er drivstoffet som adjektivet «bærekraftig» knyttes til (hele 18 av 38 forekomster).

Ordparet eller begrepet det biologiske mangfoldet hos Gustavsen finnes ikke i Solvik-Olsens tekst. Det er hos ham erstattet av naturmangfold, et ord som opptrer hele 64 ganger i 2018–2029-meldingen. Men Solvik-Olsen knytter ikke bærekraft til naturmangfoldet. Med fordel, kunne vi kanskje si, siden bærekraftig biologisk mangfold er litt mye smør på flesk.

Bærekraft betyr vel i sin enkleste forståelse opprettholdelse på lang sikt, og det biologiske mangfoldet er vel nettopp med til å sikre det. Monokultur, på sin side, kan være effektivt på kort sikt, men er anerkjent ikke effektivt på lang sikt. I hvert fall lærte vi av våre forfedre i jordbruket viktigheten av vekselbruk, det vil si å skifte på over år hva som ble dyrket på samme areal.

Konklusjon

Det er mer interessant å lese prosa der teksten gis innhold enn der teksten alene er fylt opp av «utropstegn», som honnør-ordet «bærekraftig». Mitt forslag til meldingsskrivere i Samferdselsdepartementet og til ministre i det samme departementet, er derfor at de ser nærmere på språkbruken sin. Anbefalingen kan for så vidt også gå til forfatterne av forslaget til NTP – det såkalte Grunnlagsdokumentet (GLD). Også dette dokumentet er, i alle dets fem utgaver, preget av en innholdsløs bruk av adjektivet «bærekraftig», men bruken har, heldigvis kan vi si, ikke vist den samme økningen over tid som den vi finner i meldingene (se figur 2).

I beste fall er bruken av honnør-ord informerende, opplysende og disiplinerende – det kan bli vanskeligere å gå inn for noe som ikke er bærekraftig når termen brukes så mye. Men i verste fall er hyppig bruk av slike honnør-ord undergravende for en gunstig utvikling på lang sikt der både dagens og kommende generasjoners velferds- og miljøhensyn ivaretas. 

Figur 2: Forekomster av adjektivet «bærekraftig» i fem utgaver av NTP-arbeider – Grunnlagsdokument (GLD) og meldinger til Stortinget.