Du er her

737 MAX – den dyrekjøpte lærepengen

Jo mer verden har fått vite om ulykkesrammede 737 MAX, om den amerikanske produsenten Boeing og om USAs luftfartsmyndighet FAA, jo styggere er helhetsbildet blitt.

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Det finnes kritiske røster som lenge har ment at 737 MAX aldri burde ha kommet i luften og at flytypen – samtlige eksemplarer av den nå stående på bakken etter de to 737 MAX-krasjene – aldri bør få fly igjen.

I forrige uke fikk verden vite at FAA (Federal Aviation Administration) snart etter det første krasjet – som tok 189 liv i Indonesia i oktober i fjor – satt med en analyse som viste at flytypen var i fare for å bli involvert i unormalt mange ulykker hvis den ikke ble forbedret.

Ignorerte faresignaler

Analysen til tross, FAA reagerte ikke med å beordre flytypen satt på bakken. Etter det andre krasjet – som tok 157 liv i Etiopia i mars i år – sørget tilsynsmyndigheter rundt om i verden for at alle 737 MAX ble tatt ut av ordinær trafikk. Men FAA var ikke først ute med å gjøre det.

I forrige uke ble det også offentlig kjent at en mellomleder i Boeing allerede før den første ulykken advarte ledelsen om farlige følger av høyt tempo og trette ansatte i produksjonen av nye fly.

I en av advarslene skrev han at «for første gang i livet er jeg lei meg for å si at jeg vil nøle med å sende min familie om bord i et Boeing-fly.»

Rundt 400 737 MAX, tilnærmet nye alle sammen, har i trekvart år nå stått på bakken. Boeing hadde før ulykkene sikret seg nær 5000 bestillinger på 737 MAX fra flyselskaper rundt om i verden. Etter ulykkene fortsatte Boeing å produsere flytypen – bare for å parkere de splitter nye eksemplarer på bakken, i påvente av grønt lys for levering til kundene.

Men i går, mens det ennå var uklart når FAA og andre tilsynsmyndigheter eventuelt vil si seg tilfreds med Boeings forbedringer av flytypen og gi grønt lys, meldte Boeing om en snarlig pause i produksjonen. Tusener av egne og underleverandørers ansatte ligger an til å bli rammet.

På sikkerheten løs

Snart etter de to ulykkene ble det klart at flytypens anti-steile-system ikke hadde fungert som det skulle, og at piloter ikke hadde fått vite hva de trengte om systemet.

Men argumentasjonen for at 737 MAX aldri burde ha fått fly, har gått på at flytypens motorer, større enn dem som er benyttet på tidligere versjoner av 737-fly, ikke harmonerte med selve flykroppen – og at det nye anti-steile-system kunne sees som en dårlig nødløsning.

Det grove bildet etter ulykkene viser at Boeing var så opptatt av å konkurrere skarpt mot sin europeiske rival Airbus at det gikk på sikkerheten løs. Det viser også at FAA og Boeing lenge hadde hatt et heller vennskapelig forhold til hverandre, med den følge at Boeing ikke ble godt holdt i ørene.

I tillegg viser bildet at Boeing, foruten å ha latt toppsjefen bli sittende, har vært opptatt av å snakke ned situasjonens alvor, mens FAA har kommet sterkere på banen og motstått press fra Boeing for få 737 MAX raskt tilbake i luften.

Hvor hardt 737 MAX-krisen i lengden vil ramme Boeing økonomisk, er et ubesvart spørsmål. En lang rekke erstatningssaker er ikke avgjort, og det ligger i kortene at flyselskaper inntil videre vil kvie seg for å bestille nye 737 MAX.

Samtidig er det klart at Boeing – kjent for mange andre flytyper enn 737 MAX og ikke minst også for militære leveranser – er en så diger brikke i amerikansk økonomi at nær sagt ingen ønsker å se selskapet gå til grunne. Globalt har Boeing én stor konkurrent, europeiske Airbus, i markedet for kommersielle passasjerfly, noe som alene tilsier at Boeing helst bør få en god fremtid.

«Too big to fail», er det gjentatte ganger blitt sagt og skrevet om Boeing de seneste månedene.

Uansett den videre utviklingen, 737 MAX-affæren fremstår som en dyrekjøpt lærepenge for all verdens tilsynsmyndigheter –  og for all verdens kommersielle aktører som balanserer mellom hensynet til inntjening og hensynet til sikkerhet.

Affæren bør også komme godt til nytte for folk som lever av å gi råd om krisehåndtering.

Hva passasjerene vil si

Etter de to krasjene er det fra passasjerer og flybesetninger kommet mange uttalelser om at de ikke liker tanken på å skulle foreta nye reiser med 737 MAX.

Gitt at FAA og andre tilsynsmyndigheter en dag gir flytypen grønt lys igjen, kan det i siste omgang bli skremte passasjerer som avgjør om 737 MAX får noe i nærheten av den suksessrike fremtiden som hadde tegnet seg før de to krasjene.

 

Aktuell lesing:

Ny usikkerhet for Boeing MAX 737

737 MAX-bakkeoppholdet trekker i langdrag

Luftfarten – før og etter 737 MAX-ulykkene

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS